Jeg har laget en ny blogg som nok kommer til å overskygge denne for en stund. Det blir for det meste en feminist blogg, en måte å koordinere tankene mine på, kan man si.
Legger ikke ned denne, men kommer nok til å skrive mest på den nye.
Følg med på http://feministporn.tumblr.com/
Over og ut!
torsdag 29. juli 2010
tirsdag 6. juli 2010
Why don't you love me?
Slik ser Katy Perry ut på Nickelodeon Kids' Choice Awards 2010.
Hvis den dama ikke slutter å provosere snart begynner jeg ikke å hylgrine eller ville slå henne ned. Det jeg ikke fatter er bare hvordan noen kan inderlig tro at feminisme i dag er overflødig.
Frue min hatt, sier jeg bare.
Hvis den dama ikke slutter å provosere snart begynner jeg ikke å hylgrine eller ville slå henne ned. Det jeg ikke fatter er bare hvordan noen kan inderlig tro at feminisme i dag er overflødig.
Frue min hatt, sier jeg bare.
søndag 4. juli 2010
torsdag 24. juni 2010
søndag 20. juni 2010
Baby get shaky after school
Er hjemme i Bergen igjen. Rart, men fint når solen skinner og jeg har ti uleste feministbøker å bruke tiden på.Tenkte jeg skulle skrive et litt mindre tungt betont innlegg for å avslutte studieåret enn forrige, so here goes.Har hatt et utrolig fint år i den lille boblen som Bath er, møtt så utrolig mange nydelige og interessante mennesker og vokst noe helt utrolig. Det er deilig å være hjemme igjen, men jeg klarer ikke å vente til studiestart. Da blir det litt mindre basics på fagfronten, og mange utfordringer på fritiden med LGBT og Gender Equality gruppen. Og så blir det kanskje en tur til India i julen (om jeg får meg jobb i sommer). Her er litt bilder som oppsummerer året:
Kos og klem og sommervarme x
onsdag 16. juni 2010
I'm a bitch, I'm a lover.
At fortsettelsen på et ganske mystisk innlegg kommer så seint er dårlig, jeg beklager det. Men så var jeg midt i en eksamens periode.
I begynnelsen av mai dro jeg på NUS (National Union of Students) LGBT Conference, som vil si en stor konferanse der mer eller mindre alle LGBT grupper fra universiteter og colleges rundt om i UK samles for å diskutere og vedta motions og amendmends. Det ble stemt over en hel del temaer som jeg aldri hadde tenkt på vill være relevant i LGBT sammenheng som støtte av Palestina, opposisjon mot kutt av skolestøtte og kommersialisme.
På disse konferansene er det alltid forskjellige caucuses, det vil si ekslusive møter med forskjellige grupper av minoriteter eller liknende. Vi hadde women's, trans, bisexual, queer og disabled caucuses av mange, men ingen (gay) men's caucus. Det ble foreslått et gay men's caucus, der argumentene for var at denne gruppen hadde like stor rett til representasjon. Argumentene mot var at homofile menn hverken er underrepresentert eller en sårbar gruppe, og at problemer som er spesifikt rettet mot homofile menn er godt representert i manifestet til NUS LGBT. De er også overrepresentert utover dette i samfunnet ellers, enn for eksempel lesbiske, bifile og transpersoner. Jeg stemte derfor imot, og jeg gjorde dette ikke fordi jeg hater menn eller homofile menn, men rett og slett fordi likestilling handler om positiv diskriminering. Forslaget kom likevel med et par stemmer igjennom.
Etter denne helgen kom jeg hjem til en nokså stressende eksamensuke, og hadde lite tid til å tenke på det som hadde gått for seg i helgen. Derfor var det ganske så overraskende når Scarlett, Vice President i Student Union (Welfare & Diversity) ringte meg opp på onsdagen og ba om å få snakke med meg om Conference. En liten briefing tenke jeg. Det hele ble isteden en advarsel på det som ville komme meg i møte. I løpet av disse få dagene hadde flere kommet til henne og resten av Student Union og klaget på meg. Problemet var tydeligvis at universitet vårt har en veldig streng likestillings policy, og den eksluderer sterkt positiv diskriminering, noe som jeg synes er helt feil. Det blir liksom lite vits i dette hvis kvinner skal få økt lønn, så lenge menn også får høyere inntekt, for å gi et senario. Likevel, jeg innså at dette var noe jeg ikke kunne gjøre så mye med, men det som gjorde meg sint var at dette var venner av meg, folk i LGBT gruppen som jeg annså som ganske rettferdige mennesker, og ingen hadde kommet til meg for å snakke om det. Ingen hadde spurt meg om hvorfor jeg stemte slik og hørt argumentene mine. Scarlett spurte meg om det kunne være conflict of interests ved at jeg er både LGBT female chair og Gender Equality rep, noe jeg synes er helt uhørt. Hadde jeg vært mann hadde ingen fundert over dette. Jeg var likevel rimelig glad for å få en heads up til møtet på torsdag som jeg visste skulle være en oppsummering av Conference.
Møtet gikk bedre enn jeg hadde forventet. Jeg gikk klart igjennom hva jeg hadde stemt, hvorfor og at i mitt syn var dette i tråd med å fremme likestilling mellom kjønn og ulike LGBT-grupper. Jeg sa også at i framtiden hadde det vært fint å få direkte tilbakemelding isteden for å bli jaktet på av høyere folk fra SU. Jeg spurte om hvordan vi kunne være forventet å stemme i tråd med SUs policier når ingen hadde gjort dette klart eller faktisk fortalt oss hva de inneholdt. Det ble klargjort at stemmen er fri, noe som gjorde meg ganske så forvirret fordi anklagen da virkelig ikke holdt mål. Til slutt foreslo jeg og dte ble bestemt at det skulle legges inn et punkt i vedtektene om å gå igjennom de viktigste og mest kontroversielle vedleggene før Conference, danne en lokal policy for disse, slik at det er klart hva som er ønskelig for gruppen å få igjennom, men likevel la det være klart at hver enkel er fri til å stemme hva en selv ønsker.
Jeg får beholde begge vervene, og det er nå fint og flott igjen. Min oppgave fremover blir å prøve å radikalisere likestillingspolitikken til universitetet, og det blir kanskje enklere når Gender Equality Group blir startet neste år.
Til noe mer hverdagslig; Jeg er ferdig med alle essays og eksamener, jeg har fått skriftlig bekreftelse på at jeg får bytte til 2nd year Politics with Economics til høsten og jeg har fri!
FABULOUS.
I begynnelsen av mai dro jeg på NUS (National Union of Students) LGBT Conference, som vil si en stor konferanse der mer eller mindre alle LGBT grupper fra universiteter og colleges rundt om i UK samles for å diskutere og vedta motions og amendmends. Det ble stemt over en hel del temaer som jeg aldri hadde tenkt på vill være relevant i LGBT sammenheng som støtte av Palestina, opposisjon mot kutt av skolestøtte og kommersialisme.
På disse konferansene er det alltid forskjellige caucuses, det vil si ekslusive møter med forskjellige grupper av minoriteter eller liknende. Vi hadde women's, trans, bisexual, queer og disabled caucuses av mange, men ingen (gay) men's caucus. Det ble foreslått et gay men's caucus, der argumentene for var at denne gruppen hadde like stor rett til representasjon. Argumentene mot var at homofile menn hverken er underrepresentert eller en sårbar gruppe, og at problemer som er spesifikt rettet mot homofile menn er godt representert i manifestet til NUS LGBT. De er også overrepresentert utover dette i samfunnet ellers, enn for eksempel lesbiske, bifile og transpersoner. Jeg stemte derfor imot, og jeg gjorde dette ikke fordi jeg hater menn eller homofile menn, men rett og slett fordi likestilling handler om positiv diskriminering. Forslaget kom likevel med et par stemmer igjennom.
Etter denne helgen kom jeg hjem til en nokså stressende eksamensuke, og hadde lite tid til å tenke på det som hadde gått for seg i helgen. Derfor var det ganske så overraskende når Scarlett, Vice President i Student Union (Welfare & Diversity) ringte meg opp på onsdagen og ba om å få snakke med meg om Conference. En liten briefing tenke jeg. Det hele ble isteden en advarsel på det som ville komme meg i møte. I løpet av disse få dagene hadde flere kommet til henne og resten av Student Union og klaget på meg. Problemet var tydeligvis at universitet vårt har en veldig streng likestillings policy, og den eksluderer sterkt positiv diskriminering, noe som jeg synes er helt feil. Det blir liksom lite vits i dette hvis kvinner skal få økt lønn, så lenge menn også får høyere inntekt, for å gi et senario. Likevel, jeg innså at dette var noe jeg ikke kunne gjøre så mye med, men det som gjorde meg sint var at dette var venner av meg, folk i LGBT gruppen som jeg annså som ganske rettferdige mennesker, og ingen hadde kommet til meg for å snakke om det. Ingen hadde spurt meg om hvorfor jeg stemte slik og hørt argumentene mine. Scarlett spurte meg om det kunne være conflict of interests ved at jeg er både LGBT female chair og Gender Equality rep, noe jeg synes er helt uhørt. Hadde jeg vært mann hadde ingen fundert over dette. Jeg var likevel rimelig glad for å få en heads up til møtet på torsdag som jeg visste skulle være en oppsummering av Conference.
Møtet gikk bedre enn jeg hadde forventet. Jeg gikk klart igjennom hva jeg hadde stemt, hvorfor og at i mitt syn var dette i tråd med å fremme likestilling mellom kjønn og ulike LGBT-grupper. Jeg sa også at i framtiden hadde det vært fint å få direkte tilbakemelding isteden for å bli jaktet på av høyere folk fra SU. Jeg spurte om hvordan vi kunne være forventet å stemme i tråd med SUs policier når ingen hadde gjort dette klart eller faktisk fortalt oss hva de inneholdt. Det ble klargjort at stemmen er fri, noe som gjorde meg ganske så forvirret fordi anklagen da virkelig ikke holdt mål. Til slutt foreslo jeg og dte ble bestemt at det skulle legges inn et punkt i vedtektene om å gå igjennom de viktigste og mest kontroversielle vedleggene før Conference, danne en lokal policy for disse, slik at det er klart hva som er ønskelig for gruppen å få igjennom, men likevel la det være klart at hver enkel er fri til å stemme hva en selv ønsker.
Jeg får beholde begge vervene, og det er nå fint og flott igjen. Min oppgave fremover blir å prøve å radikalisere likestillingspolitikken til universitetet, og det blir kanskje enklere når Gender Equality Group blir startet neste år.
Til noe mer hverdagslig; Jeg er ferdig med alle essays og eksamener, jeg har fått skriftlig bekreftelse på at jeg får bytte til 2nd year Politics with Economics til høsten og jeg har fri!
FABULOUS.
tirsdag 25. mai 2010
Abonner på:
Innlegg (Atom)