onsdag 30. september 2009

I'm sorry I missed you, I had a secret meeting in the basement of my brain.

Puff, ting i England er utrolig stressende. I dag har jeg tatt en pause fra Fresher's Week for å komme meg litt inn i noe av den heftige informasjonsmengden jeg bør ha fått inn for lenge siden. Etter sikkert to timer på BathUni-sidene tror jeg at jeg forstår timeplanen min. Sånn nesten i alle fall. Jeg har heldigvis bare compulsory units dette semesteret, så trenger ikke å tenke på valgfag (bortsett fra at jeg har tenkt å ta fransk og academic writing på siden, og deadlinen er på mandag, hjelp)! Jeg finner heller ikke leselisten min som gjør meg noe urolig siden alt begynner på mandag.

I dag var første dag av induction'en min, og jeg har registrert meg (igjen!), vært på introduction talk med Head of Department, Chris Martin (som desverre ikke viste seg å være volkalisten  Coldplay. So Close!), Student Union Tour og mere til.

Introduction talk'en var jævlig skremmende for å si det mildt. Fullsatt, kjempe stort auditorium/forelesningssal, uten noen jeg kjente i det hele tatt. Head of Department begynner å snakke, og det første han sier er at vi er veldig flinke for å ha kommet her, fordi opptakskravet til UK-students er AAA eller AAB (det vil si toppkarakter). Jeg kom innmed 4,7, noe som er bra, men virkelig ikke topp. Nervøsiteten min stiger. "Obviously, you are all very smart. And you should be. This is a course for smart people. And we will make it hard for you." Jepp. Kan si at jeg ble ganske skremt av dette utsagnet. Jeg er jo virkelig ikke dum, men jeg tror ikke jeg var den skarpeste kniven i skuffen i denne salen for å si det sånn. Selvtillitten min ble ikke bedre av at min kjære professor begynte å forelese om finanskrisen. Jeg kan finanskrisen på norsk, men tydeligvis ikke på engelsk. Jeg må virkelig få meg en bok med økonomiske termer på engelsk, ellers blir det veldig Lost in Translation stemning her.

Hadde så lønsj med Edie, og vi var begge to ganske trøtte fra i går, da det var "beach party". Ganske heftig om jeg får si det.
SU-talken var grei, fant ut at de har ridning her! Så det skla jeg SÅ sjekke ut om/når jeg får tid.
I dag har det også vært et lite sports fair på the Parade (Campus-plassen som holder hele universitetet sammen). Det er faktisk det sykeste jeg har sett, jeg tror de har alle mulige sporter her. Roing, athletics, svømming, rugby, fotball, hockey, fekting, dansing, sportsgymnastikk, turn osv. Jeg ble helt overvelmet da jeg kom trøtt, fyllasyk og i dårlig tid til første talk klokken ni om morgenen.

Deretter var jeg på en talk om forskjellige fag du kan ta utenom cours'et. Hadde allerede tenkt å ta franksundervisning (det er til og emd gratis!) på fritida, men fant ut at en faktisk kunne få inkludert det i selve course'et. Det vil si at jeg får seks unit points isteden for tre, og får ta eksamen og alt.
Tenker også på å ta Academic Writing bare for å få en god start, siden jeg ikke akkurat vet hvordan man skriver akademiske engelske tekster.

I kveld var det også en welcome reception for alle nye studenter under Economics. Det var ganske hektisk, i og med at vi var sikkert 100 mennesker samlet i et lite klasserom. Kjente mer eller mindre ingen da jeg kom dit så det var litt akward, men det gikk greit etterhvert. Tror kanskje jeg har noen å sitte sammen med ved neste lecture, hehe. OG, noe jeg faktisk hadde forventet var interne Economics-vitser fra lærerne. DET skjedde. Jeg elsker tørr humor. Og vitsene var nesten like tørre som professorene. Jeg har møtt den ene tutoren min også, men han virker veldig lite tørr, ganske ung også, så dette er lovende. Og så er det vel tre damer og 22 menn. Men men...

Nå høres det ut som jeg er helt ute sosialt, og det er jeg forsåvidt innen for faget mitt. Kanskje jeg er fordomsfull, men de virker litt sære. Enten er det skikkelig økonomi-nerder eller litt sosse-jenter. Men det er selvsagt mange som virker hyggelige, og jeg skal absolutt ikke dømme noen før jeg snakker med dem, bare litt gossip på bloggen liksom. Det er vel lov? (Ikke at jeg har noe å si, siden jeg ikke er så veldig "populær og kul" heller da... Haha!)

Ok, følte meg veldig teit når jeg skrev det, men whatever. I have nothing to hide.

Men joda, jeg har venner, tro det eller ei. Har blitt ganske godt kjent med et par arkitekter, noen norske, mattefolk osv. Min "beste" venn så langt er vel Edie, og Helle fra Norge også ganske artig.

I kveld holder jeg meg altså inne bare for å ta en liten pause fra alkohol og oppdatere meg på diverse info. Jeg blir ganske sliten av å feste her, det tar faktisk helt av. I går var dte plutselig en gutt som bøyde seg ned for å stryke meg på leggen fordi han ville se om den leopard-mønstrete bomullstightsen min var ekte pels. Oh yes. Folk er helt ute, men det er veldig gøy, bortsett fra at musikken er helt elendig. Veldig trashy listepop greier, øh.

Men nå skal jeg sjekke ut diverse banker for å åpne en bankkonto og sikkert snoke litt mer på universitetssiden (det er den mest uoversiktlige og rotete siden jeg noen gang har vært inne på!) før jeg tar en tidlig kveld og er klar for i morgen!

(En liten funfact fra Bendik helt på slutten, i ekte Bendik-stil:
Her finner du verdens verste elskere

1. Tyskland
2. England
3. Sverige
4. Nederland
5. USA
6. Hellas
7. Wales
8. Skottland
9. Tyrkia
10. Russland

Haha.)

Toodles!

mandag 28. september 2009

Bathwater

Oi oi oi! Nå sitter jeg på mitt muselille rom og spiser pasta med tomater og drikker øl! jippi! De to siste dagene har gått utrolig fort!
I går ble jeg hentet på flyplassen av frivillige studenter og på den to timer lange bussturen ble jeg kjent med Helle fra Hønefoss som skal studere arkitektur (jeg tror minst 40 % av de jeg har møtt til når skal studere arkitektur!). Da vi hadde kjørt gjennom den ene skogen etter det andre ante det meg at Bath lå litt heftig blant trær og ekorn. Og ja, det gjør det. Hele campus er faen et turområde. Men jeg liker det! Det ligger på en liten ås over byen Bath. Og jeg som tenkte at her flyttet jeg vekk fra Fjellveien og alle de forferdelige bakkene. Nei, dette er faktisk verre. Heldigvis går det buss opp.

Etter å ha blitt vist huset som er et av sikkert 50 hus her på Eastwood (min hus "avdeling") fikk jeg låst meg inn på rommet, som sikkert er 4x5 meter stort. Ganske greit egentlig, bare det at jeg ikke hadde plass til å åpne kofferten min på gulvet...
Heldige meg har vask på rommet og dusj og toalett er rett ved siden av. Jeg tror det bor ca. 8-14 andre jenter her, og de virker greie. Det bor én norsk jente her, Thea fra Trondheim (studerer også arkitektur btw). Da jeg hadde pakket ut og greier, tror jeg det hele dalt ned på meg. Satt sikkert på sengen i en hel time og bare oppfattet hvor jeg var, helt alene. Jeg tror aldri jeg ahr følt meg så selvstendig og så alene blant så mange folk.

Det ordnet seg fort heldigvis. Ble med en fra et annet rom i huset på Global Café (møte for internasjonale studenter), og deretter traff ejg en jeg tidligere hadde truffet på bussen, Edie fra Tjekkia. Vi gikk for å spise, og deretter rundt i forskjellige hus på Eastwood. Greien er at det er opptil 14 som deler et hus, med kjøkken og bad, og da blir det en del fester i hvert hus.

Gikk likevel tidlig til sengs for uten søvn og drikke duger helten ikke.

I dag møtte jeg Edie, og vi gikk for å sjekkeut biblioteket, få internettkabel og videre registrering. Siden dro vi ned til selve Bath, og det er virkelig en helt utrolig koselig by! Skikkelig engelsk, med kanal og murhus. Elsket det! Kjøpte en del kjøkkenutstyr, så var ganske sliten etter å ha bært det gjennom hele byen og hjem. Nå har jeg laget meg middag og snart skal vi ut, første clubnight i Fresher's Week! Fett, for å si det sånn.

Må bare fortelle litt om campus, det er helt utrolig. fantastisk stort, med alt du måtte trenge, og mere til. Utallige cafeer og utesteder, butikker og mer til. En liten by i seg selv skal jeg si det.

Har tatt litt bilder av rommet mitt:





Min fntastiske utsikt, bestående av et tre.
 


Snakkes kjære!

lørdag 26. september 2009

Don't you forget about me

Etter å ha begynt å skrive et ja-nå-er-jeg-så-klar-for-å-reise-innlegg sikkert tre ganger, slår jeg fra meg den planen. For jeg er ikke klar til å dra fra dere.
Men før eller siden må jeg ut fra boblen, og før eller siden er nå.

Jeg hopper i havet, uvitende om det er sommmer eller vinter.

Sprekk! sa boblen.

søndag 20. september 2009

Syv dager igjen. Say what?!

Oh yes, nå er det kun en uke til jeg reiser. Bare en eneste mandag, tirsdag onsdag, torsdag, fredag og lørdag igjen i Bergen. Siden jeg har hatt veldig god tid til å forberede meg har jeg selvsagt ikke gjort en eneste ting.
Jeg skulle med all selvfølgelighet lese om britisk politikk, sortere/hive/gi bort klær, rydde rommet (mamma og gjengen skal gjøre det om til GJESTEROM, hulk), kjøpe kofferter (å joda), jobbe (det vet vi jo alle hvordan gikk) og rett og slett bare gjøre meg klar til den store flyttingen.

Å neida. Ikke en ting har jeg gjort, så nå blir det skippertak i kjent standard. Og jeg tar godt i mot hjelp. Slå deg løs for å si det sånn.
På søndag morgen reiser jeg, og da er det ingen vei tilbake (i alle fall ikke på et år). Fresher's Week (fadderuken) starter allerede lørdag, så jeg kommer midt oppi festkalaset. Jippi.

Om jeg gleder meg? Joda. Nei, for å være helt ærlig har det ikke gått opp for meg i det hele tatt. Mitt sinn og sjel er ganske innstilt på å nyte dagene videre i Bergen som lat, dum og giddalaus. Jeg prøver å fortelle meg selv at jeg kommer til å få det utrolig kjekt og tiden kommer til å fly frem til jul. Får håpe det begynner å funke snart.

Jeg kan ikke skjønne hvor det har blitt av eventyrlysten min. Den må jeg ha glemt i Ghana et sted.