Jeg har laget en ny blogg som nok kommer til å overskygge denne for en stund. Det blir for det meste en feminist blogg, en måte å koordinere tankene mine på, kan man si.
Legger ikke ned denne, men kommer nok til å skrive mest på den nye.
Følg med på http://feministporn.tumblr.com/
Over og ut!
torsdag 29. juli 2010
tirsdag 6. juli 2010
Why don't you love me?
Hvis den dama ikke slutter å provosere snart begynner jeg ikke å hylgrine eller ville slå henne ned. Det jeg ikke fatter er bare hvordan noen kan inderlig tro at feminisme i dag er overflødig.
Frue min hatt, sier jeg bare.
søndag 4. juli 2010
torsdag 24. juni 2010
søndag 20. juni 2010
Baby get shaky after school
Er hjemme i Bergen igjen. Rart, men fint når solen skinner og jeg har ti uleste feministbøker å bruke tiden på.Tenkte jeg skulle skrive et litt mindre tungt betont innlegg for å avslutte studieåret enn forrige, so here goes.Har hatt et utrolig fint år i den lille boblen som Bath er, møtt så utrolig mange nydelige og interessante mennesker og vokst noe helt utrolig. Det er deilig å være hjemme igjen, men jeg klarer ikke å vente til studiestart. Da blir det litt mindre basics på fagfronten, og mange utfordringer på fritiden med LGBT og Gender Equality gruppen. Og så blir det kanskje en tur til India i julen (om jeg får meg jobb i sommer). Her er litt bilder som oppsummerer året:
onsdag 16. juni 2010
I'm a bitch, I'm a lover.
At fortsettelsen på et ganske mystisk innlegg kommer så seint er dårlig, jeg beklager det. Men så var jeg midt i en eksamens periode.
I begynnelsen av mai dro jeg på NUS (National Union of Students) LGBT Conference, som vil si en stor konferanse der mer eller mindre alle LGBT grupper fra universiteter og colleges rundt om i UK samles for å diskutere og vedta motions og amendmends. Det ble stemt over en hel del temaer som jeg aldri hadde tenkt på vill være relevant i LGBT sammenheng som støtte av Palestina, opposisjon mot kutt av skolestøtte og kommersialisme.
På disse konferansene er det alltid forskjellige caucuses, det vil si ekslusive møter med forskjellige grupper av minoriteter eller liknende. Vi hadde women's, trans, bisexual, queer og disabled caucuses av mange, men ingen (gay) men's caucus. Det ble foreslått et gay men's caucus, der argumentene for var at denne gruppen hadde like stor rett til representasjon. Argumentene mot var at homofile menn hverken er underrepresentert eller en sårbar gruppe, og at problemer som er spesifikt rettet mot homofile menn er godt representert i manifestet til NUS LGBT. De er også overrepresentert utover dette i samfunnet ellers, enn for eksempel lesbiske, bifile og transpersoner. Jeg stemte derfor imot, og jeg gjorde dette ikke fordi jeg hater menn eller homofile menn, men rett og slett fordi likestilling handler om positiv diskriminering. Forslaget kom likevel med et par stemmer igjennom.
Etter denne helgen kom jeg hjem til en nokså stressende eksamensuke, og hadde lite tid til å tenke på det som hadde gått for seg i helgen. Derfor var det ganske så overraskende når Scarlett, Vice President i Student Union (Welfare & Diversity) ringte meg opp på onsdagen og ba om å få snakke med meg om Conference. En liten briefing tenke jeg. Det hele ble isteden en advarsel på det som ville komme meg i møte. I løpet av disse få dagene hadde flere kommet til henne og resten av Student Union og klaget på meg. Problemet var tydeligvis at universitet vårt har en veldig streng likestillings policy, og den eksluderer sterkt positiv diskriminering, noe som jeg synes er helt feil. Det blir liksom lite vits i dette hvis kvinner skal få økt lønn, så lenge menn også får høyere inntekt, for å gi et senario. Likevel, jeg innså at dette var noe jeg ikke kunne gjøre så mye med, men det som gjorde meg sint var at dette var venner av meg, folk i LGBT gruppen som jeg annså som ganske rettferdige mennesker, og ingen hadde kommet til meg for å snakke om det. Ingen hadde spurt meg om hvorfor jeg stemte slik og hørt argumentene mine. Scarlett spurte meg om det kunne være conflict of interests ved at jeg er både LGBT female chair og Gender Equality rep, noe jeg synes er helt uhørt. Hadde jeg vært mann hadde ingen fundert over dette. Jeg var likevel rimelig glad for å få en heads up til møtet på torsdag som jeg visste skulle være en oppsummering av Conference.
Møtet gikk bedre enn jeg hadde forventet. Jeg gikk klart igjennom hva jeg hadde stemt, hvorfor og at i mitt syn var dette i tråd med å fremme likestilling mellom kjønn og ulike LGBT-grupper. Jeg sa også at i framtiden hadde det vært fint å få direkte tilbakemelding isteden for å bli jaktet på av høyere folk fra SU. Jeg spurte om hvordan vi kunne være forventet å stemme i tråd med SUs policier når ingen hadde gjort dette klart eller faktisk fortalt oss hva de inneholdt. Det ble klargjort at stemmen er fri, noe som gjorde meg ganske så forvirret fordi anklagen da virkelig ikke holdt mål. Til slutt foreslo jeg og dte ble bestemt at det skulle legges inn et punkt i vedtektene om å gå igjennom de viktigste og mest kontroversielle vedleggene før Conference, danne en lokal policy for disse, slik at det er klart hva som er ønskelig for gruppen å få igjennom, men likevel la det være klart at hver enkel er fri til å stemme hva en selv ønsker.
Jeg får beholde begge vervene, og det er nå fint og flott igjen. Min oppgave fremover blir å prøve å radikalisere likestillingspolitikken til universitetet, og det blir kanskje enklere når Gender Equality Group blir startet neste år.
Til noe mer hverdagslig; Jeg er ferdig med alle essays og eksamener, jeg har fått skriftlig bekreftelse på at jeg får bytte til 2nd year Politics with Economics til høsten og jeg har fri!
FABULOUS.
I begynnelsen av mai dro jeg på NUS (National Union of Students) LGBT Conference, som vil si en stor konferanse der mer eller mindre alle LGBT grupper fra universiteter og colleges rundt om i UK samles for å diskutere og vedta motions og amendmends. Det ble stemt over en hel del temaer som jeg aldri hadde tenkt på vill være relevant i LGBT sammenheng som støtte av Palestina, opposisjon mot kutt av skolestøtte og kommersialisme.
På disse konferansene er det alltid forskjellige caucuses, det vil si ekslusive møter med forskjellige grupper av minoriteter eller liknende. Vi hadde women's, trans, bisexual, queer og disabled caucuses av mange, men ingen (gay) men's caucus. Det ble foreslått et gay men's caucus, der argumentene for var at denne gruppen hadde like stor rett til representasjon. Argumentene mot var at homofile menn hverken er underrepresentert eller en sårbar gruppe, og at problemer som er spesifikt rettet mot homofile menn er godt representert i manifestet til NUS LGBT. De er også overrepresentert utover dette i samfunnet ellers, enn for eksempel lesbiske, bifile og transpersoner. Jeg stemte derfor imot, og jeg gjorde dette ikke fordi jeg hater menn eller homofile menn, men rett og slett fordi likestilling handler om positiv diskriminering. Forslaget kom likevel med et par stemmer igjennom.
Etter denne helgen kom jeg hjem til en nokså stressende eksamensuke, og hadde lite tid til å tenke på det som hadde gått for seg i helgen. Derfor var det ganske så overraskende når Scarlett, Vice President i Student Union (Welfare & Diversity) ringte meg opp på onsdagen og ba om å få snakke med meg om Conference. En liten briefing tenke jeg. Det hele ble isteden en advarsel på det som ville komme meg i møte. I løpet av disse få dagene hadde flere kommet til henne og resten av Student Union og klaget på meg. Problemet var tydeligvis at universitet vårt har en veldig streng likestillings policy, og den eksluderer sterkt positiv diskriminering, noe som jeg synes er helt feil. Det blir liksom lite vits i dette hvis kvinner skal få økt lønn, så lenge menn også får høyere inntekt, for å gi et senario. Likevel, jeg innså at dette var noe jeg ikke kunne gjøre så mye med, men det som gjorde meg sint var at dette var venner av meg, folk i LGBT gruppen som jeg annså som ganske rettferdige mennesker, og ingen hadde kommet til meg for å snakke om det. Ingen hadde spurt meg om hvorfor jeg stemte slik og hørt argumentene mine. Scarlett spurte meg om det kunne være conflict of interests ved at jeg er både LGBT female chair og Gender Equality rep, noe jeg synes er helt uhørt. Hadde jeg vært mann hadde ingen fundert over dette. Jeg var likevel rimelig glad for å få en heads up til møtet på torsdag som jeg visste skulle være en oppsummering av Conference.
Møtet gikk bedre enn jeg hadde forventet. Jeg gikk klart igjennom hva jeg hadde stemt, hvorfor og at i mitt syn var dette i tråd med å fremme likestilling mellom kjønn og ulike LGBT-grupper. Jeg sa også at i framtiden hadde det vært fint å få direkte tilbakemelding isteden for å bli jaktet på av høyere folk fra SU. Jeg spurte om hvordan vi kunne være forventet å stemme i tråd med SUs policier når ingen hadde gjort dette klart eller faktisk fortalt oss hva de inneholdt. Det ble klargjort at stemmen er fri, noe som gjorde meg ganske så forvirret fordi anklagen da virkelig ikke holdt mål. Til slutt foreslo jeg og dte ble bestemt at det skulle legges inn et punkt i vedtektene om å gå igjennom de viktigste og mest kontroversielle vedleggene før Conference, danne en lokal policy for disse, slik at det er klart hva som er ønskelig for gruppen å få igjennom, men likevel la det være klart at hver enkel er fri til å stemme hva en selv ønsker.
Jeg får beholde begge vervene, og det er nå fint og flott igjen. Min oppgave fremover blir å prøve å radikalisere likestillingspolitikken til universitetet, og det blir kanskje enklere når Gender Equality Group blir startet neste år.
Til noe mer hverdagslig; Jeg er ferdig med alle essays og eksamener, jeg har fått skriftlig bekreftelse på at jeg får bytte til 2nd year Politics with Economics til høsten og jeg har fri!
FABULOUS.
tirsdag 25. mai 2010
Hollywood on my toothpaste
Mens jeg venter på at eksamen skal dø og jeg kan begynne å blogge igjen...
torsdag 13. mai 2010
søndag 18. april 2010
David Cameron's parents - what a shame - did it, let's do it, let's fall in love.
Bath er kanskje ikke så uskyldig som det ser ut til. Fredag kveld var jeg på cabaret med burlesque-show. Det hele var ganske så fantastisk; seksuell dans med fine og fyldige kvinnekropper.
Ellers av oppdatering kan jeg fortelle at det er strålende sol for tredje dag på rad og det er meldt 17 grader i dag. Digg, selvom jeg må tilbringe mesteparten av tiden av i dag innenfor bibliotekets vegger med øynene klistret til macen. Fem essays og to presentasjoner på to uker er ikke så kjekt når det er fint vær ute, men ett er halvveis og et annet er i gang. Jeg overlever nok.
tirsdag 6. april 2010
søndag 28. mars 2010
Judy, I don't know you if you're gonna show me everything.
Stressnivået er høyt akkurat nå. Har et gruppecoursework å få gjort, og jeg har til o med fått de letteste oppgavene. Vi skal samle data og studere sammenhengen mellom inflasjon og arbeidsledighet, i forbindelse med data analysis. Jeg skal da skrive om bakgrunnen og finne data. Enkelt nok, ja. Det viser seg først at siden vi ble henvist til ikke har de variablene. Så får jeg en ny side, som er helt idiotisk fordi linkene ikke funker. og resten av gruppen tar ikke telefonen/er ikke på facebook/skype. Og i morgen drar jeg til Berlin. Er allerede svakeste linken i gruppen i og med at jeg ikke forstår meg på hverken excel eller matte. Så skyldfølelsen er litt høy i øyeblikket.
Derfor velger jeg å sone ut litt med Ingrid Olava og blogg-skriving. Nå har jeg faktisk litt annet å skrive om enn mitt såkalt engelske liv. På torsdag ble jeg valgt til chair av LGBT-gruppen som jeg gleder meg utrolig mye til. Vi gikk også igjennom konstitusjonen, og det dukket opp et par interessante ting, som for eksempel det at vi har female og male chair. Vi er den eneste (eller en av få) LGBT-grupper i landet som har denne ordningen. Resten har vanligvis en post for kvinner og en åpen post. Hvorfor er dette problematisk? Det kan jo på overflaten virke som en ganske grei og likestilt ordning. Ja, hvis vi tenker oss at det bare eksisterer to kjønn.
For å stille til en av de to postene må du enten være av det biologiske kjønnet, eller identifisere deg med det. Hva med mennesker som er gender-queered (dvs flytende) eller ikke føler seg som noen av de to? Det er kanskje vanskelig å forestille seg hvorfor dette kan være vanskelig, men etter å ha fått litt erfaring innenfor miljøet er det lett å se det. Vi kom frem til at vi skulle fjerne navnene female og male, og heller kalle det co-chairs, men beskrivelsen blir det samme. I tillegg åpner vi opp for en ny "open place" der hvem som helst kan stille, og de to som får mest stemmer blir chairs.
Det er likevel et vanskelig tema, fordi en på en side vil opprettholde likestilling, men på andre siden prøve å inkludere dem som ikke identifiserer seg innenfor det binære systemet. I den nye kommitteen er det to kvinner og tre menn, som er den første gangen på flere år. Jeg foreslo at vi kunne ha en kvoteringslov der det måtte være minst en kvinne med i kommitteen og deretter ta vekk kriteriene for leder-rollene. Desverre er vårt universitet litt nazi på det punktet, så det var ikke mulig. Det er også derfor vi ikke har en female og en open-place rolle.
Jeg synes vi kom et steg videre, og kanskje neste år kan vi utvikle det videre. Men det er veldig vanskelig å få det til bli helt politisk korrekt. Hva synes du?
Det andre jeg har tenkt på i det siste, er fat acceptance, eller fethet aksept (hm, dårlig norsk). Jeg har snakket en del om det med min venn Ida og har sett en del youtubevideoer om emnet som jeg har lagt ut nederst. To key-personer er Joy Nash og MeMe Roth. Joy Nash er "klassifisert" moderate obese av legen sin, men er likevel veldig fornøyd med livet sitt. I videoene inspirere hun andre "store" mennesker til for eksempel å ikke kjøpe klær i butikker som ikke selger store størrelser, å akseptere kroppen sin og ikke bruke det som en unnskyldning. Hun kommer også opp med smarte kommentarer til folk som slenger ut stygge ting til tykke folk.
Meme Roth er en del av NAAO (National Action Against Obesity). En veldig velargumentert dame, på feil side av saken, mener jeg. Hun argumenterer for mer trening og forandring av livsstil til amerikanere. Dette er jeg veldig enig i. Det som provoserer meg er måten hun portretterer tykke mennesker. Etter å ha sett sikkert ti klipp fra debatter vil jeg si at hun har et veldig nedverdigende syn på større mennesker. I en debatt med Joy Nash går hun direkte utifra at hun har en dårlig livsstil, bare ved å se på henne. Fokuset hennes går veldig på utseendet, selv om argumentene står fast på helse og livsstil. Hun er ganske ekstremt på frontlinjen, der hun vil ta fra skoleunger muffins før ferien og boikotte scouting girls cookie sale, i tillegg til å foreslå å ta tykke unger fra foreldrene.
Personlig er jeg veldig for en sunnere livsstil (ja det kom fra rette person, men i prinsippet i alle fall) med mer trening, mindre bil, mindre kjøtt og så videre. Men dette virker ikke for alle. Noen er født tykke, noen er født tynne. Derfor er dte viktig å finne en aksept for alle former for kropper, og isteden for å fokusere på utseendet og vekt, heller på livskvalitet. Vi kjenner alle en eller annen supertynn person som spiser mer enn du orker å se på, og tykke personer som spiser veldig lite. Ingen av delene er sunt, men det betyr ikke at de er mindre verdt som mennesker og at de ikke skal få lov til å like sin egen kropp.
Ta en titt på videoene!
Debatt mellom Roth, Bliss og Nash (Kan ikke embes)
Intervju om Jennifer Love Hewitt's rumpe
Jordin Sparks
OG:
(dette var faktisk ikke et forsøk på propaganda, men Roth's videoer ville ikke embe!)
Det var det, tilbake til statistikkens verden. Og i morgen -BERLIN! Iiiik!
Derfor velger jeg å sone ut litt med Ingrid Olava og blogg-skriving. Nå har jeg faktisk litt annet å skrive om enn mitt såkalt engelske liv. På torsdag ble jeg valgt til chair av LGBT-gruppen som jeg gleder meg utrolig mye til. Vi gikk også igjennom konstitusjonen, og det dukket opp et par interessante ting, som for eksempel det at vi har female og male chair. Vi er den eneste (eller en av få) LGBT-grupper i landet som har denne ordningen. Resten har vanligvis en post for kvinner og en åpen post. Hvorfor er dette problematisk? Det kan jo på overflaten virke som en ganske grei og likestilt ordning. Ja, hvis vi tenker oss at det bare eksisterer to kjønn.
For å stille til en av de to postene må du enten være av det biologiske kjønnet, eller identifisere deg med det. Hva med mennesker som er gender-queered (dvs flytende) eller ikke føler seg som noen av de to? Det er kanskje vanskelig å forestille seg hvorfor dette kan være vanskelig, men etter å ha fått litt erfaring innenfor miljøet er det lett å se det. Vi kom frem til at vi skulle fjerne navnene female og male, og heller kalle det co-chairs, men beskrivelsen blir det samme. I tillegg åpner vi opp for en ny "open place" der hvem som helst kan stille, og de to som får mest stemmer blir chairs.
Det er likevel et vanskelig tema, fordi en på en side vil opprettholde likestilling, men på andre siden prøve å inkludere dem som ikke identifiserer seg innenfor det binære systemet. I den nye kommitteen er det to kvinner og tre menn, som er den første gangen på flere år. Jeg foreslo at vi kunne ha en kvoteringslov der det måtte være minst en kvinne med i kommitteen og deretter ta vekk kriteriene for leder-rollene. Desverre er vårt universitet litt nazi på det punktet, så det var ikke mulig. Det er også derfor vi ikke har en female og en open-place rolle.
Jeg synes vi kom et steg videre, og kanskje neste år kan vi utvikle det videre. Men det er veldig vanskelig å få det til bli helt politisk korrekt. Hva synes du?
Det andre jeg har tenkt på i det siste, er fat acceptance, eller fethet aksept (hm, dårlig norsk). Jeg har snakket en del om det med min venn Ida og har sett en del youtubevideoer om emnet som jeg har lagt ut nederst. To key-personer er Joy Nash og MeMe Roth. Joy Nash er "klassifisert" moderate obese av legen sin, men er likevel veldig fornøyd med livet sitt. I videoene inspirere hun andre "store" mennesker til for eksempel å ikke kjøpe klær i butikker som ikke selger store størrelser, å akseptere kroppen sin og ikke bruke det som en unnskyldning. Hun kommer også opp med smarte kommentarer til folk som slenger ut stygge ting til tykke folk.
Meme Roth er en del av NAAO (National Action Against Obesity). En veldig velargumentert dame, på feil side av saken, mener jeg. Hun argumenterer for mer trening og forandring av livsstil til amerikanere. Dette er jeg veldig enig i. Det som provoserer meg er måten hun portretterer tykke mennesker. Etter å ha sett sikkert ti klipp fra debatter vil jeg si at hun har et veldig nedverdigende syn på større mennesker. I en debatt med Joy Nash går hun direkte utifra at hun har en dårlig livsstil, bare ved å se på henne. Fokuset hennes går veldig på utseendet, selv om argumentene står fast på helse og livsstil. Hun er ganske ekstremt på frontlinjen, der hun vil ta fra skoleunger muffins før ferien og boikotte scouting girls cookie sale, i tillegg til å foreslå å ta tykke unger fra foreldrene.
Personlig er jeg veldig for en sunnere livsstil (ja det kom fra rette person, men i prinsippet i alle fall) med mer trening, mindre bil, mindre kjøtt og så videre. Men dette virker ikke for alle. Noen er født tykke, noen er født tynne. Derfor er dte viktig å finne en aksept for alle former for kropper, og isteden for å fokusere på utseendet og vekt, heller på livskvalitet. Vi kjenner alle en eller annen supertynn person som spiser mer enn du orker å se på, og tykke personer som spiser veldig lite. Ingen av delene er sunt, men det betyr ikke at de er mindre verdt som mennesker og at de ikke skal få lov til å like sin egen kropp.
Ta en titt på videoene!
Debatt mellom Roth, Bliss og Nash (Kan ikke embes)
Intervju om Jennifer Love Hewitt's rumpe
Jordin Sparks
OG:
(dette var faktisk ikke et forsøk på propaganda, men Roth's videoer ville ikke embe!)
Det var det, tilbake til statistikkens verden. Og i morgen -BERLIN! Iiiik!
onsdag 24. mars 2010
mandag 22. mars 2010
Butter for my piece of bun.
Det er fint å kunne diskutere feminisme på universitet. Det gjør meg lykkelig, kan en si. Har definitivt bestemt meg for å velge feministessayet i Political Ideologies.
Selv om det er litt drama i flokken for tiden, er jeg glad jeg ikke er midt inni det. Men å være støttespiller for to parter er heller ikke enkelt. En setter pris på det en har, i alle fall.
Lykke varer ikke evig, men forandring skaper nye former for lykke. Og det kan skje hvert øyeblikk.
Selv om det er litt drama i flokken for tiden, er jeg glad jeg ikke er midt inni det. Men å være støttespiller for to parter er heller ikke enkelt. En setter pris på det en har, i alle fall.
Lykke varer ikke evig, men forandring skaper nye former for lykke. Og det kan skje hvert øyeblikk.
onsdag 17. mars 2010
Four months, three weeks and two days.
Noen som har sett 4 months 3 weeks and 2 days?
Dette er en spillefilm som viser abortsituasjonen for kvinner i Ceausescus Romania i 1987. Den viser godt hvordan kvinner var tvunget til å gå til tvilsomme metoder og personer for å få tatt abort.
Abort ble ulovliggjort i Romania under Ceausescu i 1966 for kvinner under førti gitt at de hadde minst fem barn. I 1986 ble aldersgrensen hevet til 45 år, og i 1984 ble minimum giftealder for jenter senket til 15 år. Mange barn ble dermed uønsket satt til verden, og mange ble satt på barnehjem. Disse barna har som kjent lidd et stort handikapp, der de ble mishandlet og brukt til soldater.
Jeg skal prøve å ikke gi vekk så mye av handlingen i filmen, men vi hadde en diskusjon etterpå som opprørte meg til de grader. Visse menn i salen hadde ikke fått med seg at jentene ble misbrukt, selv om det i filmen var ganske klart da de etter tur gikk ut fra badet og kom med nakne underliv og dermed vasket seg intenst i badekaret.
Men det som oppsatte meg mest var en mann som tok diskusjonen ut av proposisjoner, og begynte og diskutere om det var moralt riktig å legaliser abort. Han sammenliknet med det å ha sex før ekteskapet, og til og med legalisering av dop. For dem som ikke ser den klare forskjellen kan jeg nevne at abort er noe de fleste kvinner ser på som en siste utvei, og det blir ikke brukt som prevensjon. Abort er en veldig vanskelig beslutning som for de fleste er en nødløsning for varierende, personlige grunner som kvinnen bør ha rett til å bestemme selv. Abort gjort på sikre steder med trente leger vil vansligvis gå greit, og i Norge får alle tilbud om støttetilbud rundt aborten. Legalisering av dop, slik jeg ser det, er å lovliggjøre eventuelt farlige nytelsesmidler som kan skade både kropp og sinn, i verste fall lede til overdose og død.
Dette er en vakker laget og sterk film som jeg anbefaler alle som har mulighet til å se.
Abort ble ulovliggjort i Romania under Ceausescu i 1966 for kvinner under førti gitt at de hadde minst fem barn. I 1986 ble aldersgrensen hevet til 45 år, og i 1984 ble minimum giftealder for jenter senket til 15 år. Mange barn ble dermed uønsket satt til verden, og mange ble satt på barnehjem. Disse barna har som kjent lidd et stort handikapp, der de ble mishandlet og brukt til soldater.
Jeg skal prøve å ikke gi vekk så mye av handlingen i filmen, men vi hadde en diskusjon etterpå som opprørte meg til de grader. Visse menn i salen hadde ikke fått med seg at jentene ble misbrukt, selv om det i filmen var ganske klart da de etter tur gikk ut fra badet og kom med nakne underliv og dermed vasket seg intenst i badekaret.
Men det som oppsatte meg mest var en mann som tok diskusjonen ut av proposisjoner, og begynte og diskutere om det var moralt riktig å legaliser abort. Han sammenliknet med det å ha sex før ekteskapet, og til og med legalisering av dop. For dem som ikke ser den klare forskjellen kan jeg nevne at abort er noe de fleste kvinner ser på som en siste utvei, og det blir ikke brukt som prevensjon. Abort er en veldig vanskelig beslutning som for de fleste er en nødløsning for varierende, personlige grunner som kvinnen bør ha rett til å bestemme selv. Abort gjort på sikre steder med trente leger vil vansligvis gå greit, og i Norge får alle tilbud om støttetilbud rundt aborten. Legalisering av dop, slik jeg ser det, er å lovliggjøre eventuelt farlige nytelsesmidler som kan skade både kropp og sinn, i verste fall lede til overdose og død.
Dette er en vakker laget og sterk film som jeg anbefaler alle som har mulighet til å se.
fredag 12. mars 2010
Tonight I'm not takin' no calls cause I'll be dancin'!
Jeg vil se Lady Gaga & Beyonce sin video til Telephone. Mitt største ønske for øyeblikket.
Så man kan si at jeg har det ganske fint.
Har vært på mitt første møte som Gender Equality Rep, og det gik fint. Føler stillingen er litt sånn hva du gjør det til, noe som passer meg fint. Første mål er å hindre en "fitness-pole dancing" gruppe i å lage show på et av utestedene på campus. Her er en del av kommentaren:
As we discussed at the meeting, people are obviously free to do whatever
they wish in their spare time, even pole dancing. The problem comes when
this is turned into entertainment. Pole dancing is a way of objectifying
women through putting their bodies on display and also creating a
standard in body image. This is a demeaning of women as human beings,
and a direct punch to women's hard, long way work for our rights. I
suppose there aren't any men in the group, however, if so, I
nevertheless disapprove. Men can also be objectified, and it doesn't
cover up the undignifying role that the women are put to.
A respectable university (any university, really) can not approve of
such an infiltration of a horrible and abject industry.
The myth of pole dancing being a liberalisation of women's bodies can
not take it's toll on this campus.
I dag har jeg faktisk ikke gjort noe som helst. Kom hjem i dag tidlig, leverte inn det dårligste macroessayet noen gang skrevet, sov hos Nikita, lønsj med Cameron for så å dra til byen for å kjøpe gave til Hoi, men det ble bomtur for jeg kom til byen fem på seks og butikkene stenger kl seks. Men helt ok dag, bare litt sliten fra Thursgay i går. Skal spille pool med Bess og Luke i dag så det blir en nokså chill kveld.
Take care alle my dears x
Så man kan si at jeg har det ganske fint.
Har vært på mitt første møte som Gender Equality Rep, og det gik fint. Føler stillingen er litt sånn hva du gjør det til, noe som passer meg fint. Første mål er å hindre en "fitness-pole dancing" gruppe i å lage show på et av utestedene på campus. Her er en del av kommentaren:
As we discussed at the meeting, people are obviously free to do whatever
they wish in their spare time, even pole dancing. The problem comes when
this is turned into entertainment. Pole dancing is a way of objectifying
women through putting their bodies on display and also creating a
standard in body image. This is a demeaning of women as human beings,
and a direct punch to women's hard, long way work for our rights. I
suppose there aren't any men in the group, however, if so, I
nevertheless disapprove. Men can also be objectified, and it doesn't
cover up the undignifying role that the women are put to.
A respectable university (any university, really) can not approve of
such an infiltration of a horrible and abject industry.
The myth of pole dancing being a liberalisation of women's bodies can
not take it's toll on this campus.
I dag har jeg faktisk ikke gjort noe som helst. Kom hjem i dag tidlig, leverte inn det dårligste macroessayet noen gang skrevet, sov hos Nikita, lønsj med Cameron for så å dra til byen for å kjøpe gave til Hoi, men det ble bomtur for jeg kom til byen fem på seks og butikkene stenger kl seks. Men helt ok dag, bare litt sliten fra Thursgay i går. Skal spille pool med Bess og Luke i dag så det blir en nokså chill kveld.
Take care alle my dears x
tirsdag 9. mars 2010
C'mon use it dream it choose it own it sign it scream it G-I-R-L!
God overstått Internasjonal Kvinnedag! Håper den var fin hvor enn du er i verden. Her i Bath var det ikke mye som ble gjort utav det skal jeg si, men det blir forhåpentligvis forandret neste år, siden jeg nå har blitt Gender Equality rep på universitetet! Neste 8. mars lover jeg fyrverkeri og fest. Personlig hadde jeg en veldig fin dag, med lite studier, mye sol og ligging på gresset. På kvelden "feiret" Bess, Charis, Hoi og meg på Parade Bar. Kos.
Som alltid på kvinnedagen, er det sprøsmål om en mannedag. Og jeg er ærlig talt dritt lei av å smile tvilsomt av standard kommentaren "Ja, dere har kanskje 8. mars, men de andre 364 dagene i året er jo mannedager." Hallo i luken altså. De ande 364 dagene i året er alles dager. den eneste grunnen til at vi har en Kvinnedag og ikke en spesifikk mannedag er jo fordi det ikke er likestilling. En Kvinndag åpner for fokus på kvinnersrettigheter og likestilling. Om e skulle ha glemt hele likestillingsperspektivet i løpet av året, kan det være godt å bli minnet på det på 8. mars. En dag med "women of the world unite!" skader vel ingen. Samtidig kan det være interessant å tenke på hvem disse kvinnene er. Er det biologiske kvinner? Eller skal vi også inkludere transkjønnede? Personlig består min drømmeverden av et kjønnsløst samfunn, derav vil jeg si at det finnes et helt spekter av forskjellige kjønn. Så kvinnedagen er kanskje mer inkluderende enn du skulle tro? (Vil du lese mer kan du se på denne artikkelen her)
Hva synes dere?
Nå må jeg bli seriøs med essayet mitt som skal inn om fire dager. Pluss at jeg har fått streng beskjed av Bess om at jeg ikke får komme i kveld med mindre jeg har jobbet. Da har jeg i alle fall motvasjon, for jeg tror dette er noe av det kjedeligste jeg har kommet over. Budget deficit liksom. Jah.
Som alltid på kvinnedagen, er det sprøsmål om en mannedag. Og jeg er ærlig talt dritt lei av å smile tvilsomt av standard kommentaren "Ja, dere har kanskje 8. mars, men de andre 364 dagene i året er jo mannedager." Hallo i luken altså. De ande 364 dagene i året er alles dager. den eneste grunnen til at vi har en Kvinnedag og ikke en spesifikk mannedag er jo fordi det ikke er likestilling. En Kvinndag åpner for fokus på kvinnersrettigheter og likestilling. Om e skulle ha glemt hele likestillingsperspektivet i løpet av året, kan det være godt å bli minnet på det på 8. mars. En dag med "women of the world unite!" skader vel ingen. Samtidig kan det være interessant å tenke på hvem disse kvinnene er. Er det biologiske kvinner? Eller skal vi også inkludere transkjønnede? Personlig består min drømmeverden av et kjønnsløst samfunn, derav vil jeg si at det finnes et helt spekter av forskjellige kjønn. Så kvinnedagen er kanskje mer inkluderende enn du skulle tro? (Vil du lese mer kan du se på denne artikkelen her)
Hva synes dere?
Nå må jeg bli seriøs med essayet mitt som skal inn om fire dager. Pluss at jeg har fått streng beskjed av Bess om at jeg ikke får komme i kveld med mindre jeg har jobbet. Da har jeg i alle fall motvasjon, for jeg tror dette er noe av det kjedeligste jeg har kommet over. Budget deficit liksom. Jah.
Jeg har i alle fall kule briller.
En liten reminder bare :)
søndag 7. mars 2010
fredag 5. mars 2010
You make a circus in my tummy.
Jeg har gjennoppdaget Fleetwood Mac og The Cure, etter en pause på nesten et år.
Det var digg. Og så er det vår her. Sol, (nesten) varme og ender.
Og Bess.
Det var digg. Og så er det vår her. Sol, (nesten) varme og ender.
Og Bess.
søndag 28. februar 2010
We make love not songs
Denne helgen har vært en ganske bra helg må jeg si. Bring a straight mate på fredagen var veldig kjekt og ganske overraskende på flere måter. Lørdag var Ida og jeg ganske bakfulle, men brukt-sjåpping gjorde det hele bedre. Under er noen bilder av nye innkjøp:
Babydoll (nattkjole) fra 60-tallet som lukter den gode, spesielle lukten av bruktklær
Kort, blå og polkadot playsuit fra Urban Outfitters
Baby rosa 80-talls playsuit
Kort, lilla glitter-skjørt
Fantastisk 80-talls kjole, topp av svart fløyel
Sommerkjole fra Topshop
Litt moteblogg innimellom er kjekt.
torsdag 25. februar 2010
My Little Pony Musical
Creds til Figgelicious. Hvis ikke denne gir deg lyst til å danse rundt på fire bein med manen i været og synge musikal, så vet ikke jeg.
tirsdag 23. februar 2010
mandag 22. februar 2010
Slow Motion Machine Gun/I wanna sing-a
Valerie Solanas's SCUM Manifesto is like porn to feminists. You know it's bad and you're a bit ashamed to enjoy it, but it's too good to stop.
Dagens tanke. Nå skal jeg lese slik at jeg kan komme meg på neste seminar.
P.S
Sjekk ut Pearl and the Beard (apparently min lookalike, spesielt hvis du ser videoen under)
Og, denne her. Den er søtest når Srishti synger, men kanskje du husker den?
Dagens tanke. Nå skal jeg lese slik at jeg kan komme meg på neste seminar.
P.S
Sjekk ut Pearl and the Beard (apparently min lookalike, spesielt hvis du ser videoen under)
Og, denne her. Den er søtest når Srishti synger, men kanskje du husker den?
tirsdag 16. februar 2010
I will help you read those books if you will soothe my worried looks.
Da begynner hverdagen, for real.
Christina var her i helgen, og det var utrolig kjekt! Hun kom på torsdag og dro i går. Vi gikk på møte, Mandy's, vandret, shoppet, turistet og gikk oss vill i Bristol (Joda, fant ikke bussen tilbake til togstasjonen, så vi gikk fram og tilbake i en time til vi fant busstoppet som egentlig var tre minutter fra der vi startet. Og ikke nok med det, når vi kom til busstoppet fant vi ut at bussen ikke gikk før om tjue minutter, og at vi da ikke hadde rukket toget, så da måtte vi ta taxi likvel. Typisk. Men veldig morsomt. Jeg ler enda.), gikk ut i Bath med various komiske påtreff, så Youth in Revolt på kino (ble veldig positivt overasket) og turistet litt i Bath også. Kort oppsummert en fantastisk helg! Men rommet mitt var en katastrofe. Med Christinas luftmadrass ble det ikke mye plass på gulvet, men vi klarte oss.
Nå har jeg hatt alle lecturene mine for første gang, og jeg er veldig spent på semesteret. Mitt yndlingsfag er definitivt Development Economics. Foreleseren min, Turan Subasat, er verdens søteste, kuleste og mest spennende foreleser. Jeg hadde virkelig ikke lyst til å gå når timen var ferdig. Byttet fra British Politics til Politics of Development, siden jeg innså at britisk politikk er både kjedelig og irrelevant for hva jeg har lyst til å gjøre i framtiden. Politics of Development virker veldig spennende, der foreleseren er ekspert på Vest-Afrika og "mining" (minedrift), og seminar læreren min er fra og ekspert på Nigeria. Dette kommer til bli interessant! Synest også Political ideologies er kjempe kjekt, selv om forelseseren er litt kjedelig. Har skaffet med en fantastisk bok fra Oxford, som inneholder original tekster fra sentrale ideologer (?) som Marx, Burke, Weber, Rousseau, de Beauvoir, Wollstonecraft og Kate Millett.
Trodde jeg skulle være mer spent på International Relations & Global Politics, men gikk fra den første forelesningen med et lite careface, så vi får se. Det hadde kanskje litt med foreleseren å gjøre, men håper det blir mer spennende etterhvert. Macro, derimot, er et kapittel for seg selv. Første forelesning var rett og slett hysterisk komisk. Vi kommer inn i den største forelesningssalen, og ser en litt betuttet mann, Prof Hudson. Hans første setninger var noe slikt som: "So, this is macroeconomics. This is macroeconomics, right?" (alle ler) "Well, when I was a young student, I found macro the dullest subject of all." (hvorfor i all verden tok du doktorgrad i det da?) og så videre. Da vi kom ut av "introduksjonen" og inn på den faktisk forelesningen, begynte jeg virkelig å bli litt redd for min framtidige macrokarakter. Mannen begynte å snakke om en eller annen index som Keynes hadde utviklet, men hva den handlet om fikk jeg ikke med meg. Derimot kan jeg ganske så detaljert historien om Keynes personlige liv, og like mye om hans assistent. Neste forelesning var ikke mye bedre da vi skulle snakke om investeringer, og han begynte å snakke om arkitekturen i Wales. Ikke vet jeg. Satser på å finne meg en fabelaktig bok, for denne mannen klarer jeg ikke å se at jeg skal lære noe særlig fra.
Skal innrømme at jeg ikke har lest så veldig mye enda, men introduksjonskapitler er alltid kjedelige. I går leste jeg istedet halve SCUM Manifesto, og jeg virkelig elsker den damen. Solanas er klart litt forstyrret, men den ironiske måten å se patriarkatet på er bare fantastisk. Her er et quote fra begynnelsen: "To call a man an animal is to flatter him; he's a machine, a walking dildo. It's often said that men use women. Use them for what? Surely not pleasure."
Jeg har også bestemt meg for å stille til Gender Equality rep, men jeg vet ikke helt om det går min vei, siden motkandidaten virker veldig erfaren. Men det går i alle fall an å prøve. Det hadde vært veldig spennende, også i tillegg til å være LGBT chair, det må være en uslåelig kombinasjon. Vi får se hvordan det går.
Jeg er for tiden ekstremt blakk, men håper på litt finansiell støtte når foreldre kommer på besøk i helgen. Du vet hvordan det er :)
Hadet bra, kjære søte venner x
Christina var her i helgen, og det var utrolig kjekt! Hun kom på torsdag og dro i går. Vi gikk på møte, Mandy's, vandret, shoppet, turistet og gikk oss vill i Bristol (Joda, fant ikke bussen tilbake til togstasjonen, så vi gikk fram og tilbake i en time til vi fant busstoppet som egentlig var tre minutter fra der vi startet. Og ikke nok med det, når vi kom til busstoppet fant vi ut at bussen ikke gikk før om tjue minutter, og at vi da ikke hadde rukket toget, så da måtte vi ta taxi likvel. Typisk. Men veldig morsomt. Jeg ler enda.), gikk ut i Bath med various komiske påtreff, så Youth in Revolt på kino (ble veldig positivt overasket) og turistet litt i Bath også. Kort oppsummert en fantastisk helg! Men rommet mitt var en katastrofe. Med Christinas luftmadrass ble det ikke mye plass på gulvet, men vi klarte oss.
Nå har jeg hatt alle lecturene mine for første gang, og jeg er veldig spent på semesteret. Mitt yndlingsfag er definitivt Development Economics. Foreleseren min, Turan Subasat, er verdens søteste, kuleste og mest spennende foreleser. Jeg hadde virkelig ikke lyst til å gå når timen var ferdig. Byttet fra British Politics til Politics of Development, siden jeg innså at britisk politikk er både kjedelig og irrelevant for hva jeg har lyst til å gjøre i framtiden. Politics of Development virker veldig spennende, der foreleseren er ekspert på Vest-Afrika og "mining" (minedrift), og seminar læreren min er fra og ekspert på Nigeria. Dette kommer til bli interessant! Synest også Political ideologies er kjempe kjekt, selv om forelseseren er litt kjedelig. Har skaffet med en fantastisk bok fra Oxford, som inneholder original tekster fra sentrale ideologer (?) som Marx, Burke, Weber, Rousseau, de Beauvoir, Wollstonecraft og Kate Millett.
Trodde jeg skulle være mer spent på International Relations & Global Politics, men gikk fra den første forelesningen med et lite careface, så vi får se. Det hadde kanskje litt med foreleseren å gjøre, men håper det blir mer spennende etterhvert. Macro, derimot, er et kapittel for seg selv. Første forelesning var rett og slett hysterisk komisk. Vi kommer inn i den største forelesningssalen, og ser en litt betuttet mann, Prof Hudson. Hans første setninger var noe slikt som: "So, this is macroeconomics. This is macroeconomics, right?" (alle ler) "Well, when I was a young student, I found macro the dullest subject of all." (hvorfor i all verden tok du doktorgrad i det da?) og så videre. Da vi kom ut av "introduksjonen" og inn på den faktisk forelesningen, begynte jeg virkelig å bli litt redd for min framtidige macrokarakter. Mannen begynte å snakke om en eller annen index som Keynes hadde utviklet, men hva den handlet om fikk jeg ikke med meg. Derimot kan jeg ganske så detaljert historien om Keynes personlige liv, og like mye om hans assistent. Neste forelesning var ikke mye bedre da vi skulle snakke om investeringer, og han begynte å snakke om arkitekturen i Wales. Ikke vet jeg. Satser på å finne meg en fabelaktig bok, for denne mannen klarer jeg ikke å se at jeg skal lære noe særlig fra.
Skal innrømme at jeg ikke har lest så veldig mye enda, men introduksjonskapitler er alltid kjedelige. I går leste jeg istedet halve SCUM Manifesto, og jeg virkelig elsker den damen. Solanas er klart litt forstyrret, men den ironiske måten å se patriarkatet på er bare fantastisk. Her er et quote fra begynnelsen: "To call a man an animal is to flatter him; he's a machine, a walking dildo. It's often said that men use women. Use them for what? Surely not pleasure."
Jeg har også bestemt meg for å stille til Gender Equality rep, men jeg vet ikke helt om det går min vei, siden motkandidaten virker veldig erfaren. Men det går i alle fall an å prøve. Det hadde vært veldig spennende, også i tillegg til å være LGBT chair, det må være en uslåelig kombinasjon. Vi får se hvordan det går.
Jeg er for tiden ekstremt blakk, men håper på litt finansiell støtte når foreldre kommer på besøk i helgen. Du vet hvordan det er :)
Hadet bra, kjære søte venner x
mandag 8. februar 2010
Oh no I'm not complaining, oh no 'cause it's not raining, today.
Dette hadde vært litt emo om det hadde vært en trist sang. Men den er utrolig søt:
don't you worry, there my honey
we might not have any money
but we've got our love to pay the bills
maybe I think you're cute and funny,
maybe I wanna do what bunnies do with you,
if you know what I mean
Oh, let's get rich and buy our parents homes in the South of France
let's get rich and give everybody nice sweaters
and teach them how to dance
let's get rich and build our house on a mountain
making everybody look like ants
from way up there, you and I, you and I, you and I,
well you might be a bit confused
and you might be a little bit bruised
but baby how we spoon like no one else
so I will help you read those books
if you will soothe my worried looks
and we will put the lonesome on the shelf
oh let’s get rich and buy our parents homes in the South of France
let's get rich and give everybody nice sweaters
and teach them how to dance
let's get rich and build our house on a mountain
making everybody look like ants
from way up there you and I, you and I, you and I
oh, let’s get rich and buy our parents homes in the south of France
let's get rich and give everybody nice sweaters
and teach them how to dance
let's get rich and build our house on a mountain
making everybody look like ants
from way up there you and I, you and I, you and I
I dag har jeg fått bokpakke fra amazon! Nykommerene i bokhyllen er: The Beauty Myth av Naomi Wolf, Living Dolls: the return of sexism av Natasha Walter, A Critical Introduction to Queer Theory av Nikki Sullivan og sist men ikke minst; SCUM Manifesto av Valerie Solanas som jeg etterlengtet endelig har min egen fine kopi av! I dag blir det innedag med masse koselesing. Gleder meg! Og i morgen, min første lecture: Britsh Politics. Ja, jeg har bestemt meg for å ta et ekstra fag. Så det blir nok en del klaging over for mye å gjøre her etterhvert. Men timeplanen er ikke så verst bortsett fra at jeg begynner seinest 9.15 hver dag. Da blir jeg ferdig tidlig i alle fall.
don't you worry, there my honey
we might not have any money
but we've got our love to pay the bills
maybe I think you're cute and funny,
maybe I wanna do what bunnies do with you,
if you know what I mean
Oh, let's get rich and buy our parents homes in the South of France
let's get rich and give everybody nice sweaters
and teach them how to dance
let's get rich and build our house on a mountain
making everybody look like ants
from way up there, you and I, you and I, you and I,
well you might be a bit confused
and you might be a little bit bruised
but baby how we spoon like no one else
so I will help you read those books
if you will soothe my worried looks
and we will put the lonesome on the shelf
oh let’s get rich and buy our parents homes in the South of France
let's get rich and give everybody nice sweaters
and teach them how to dance
let's get rich and build our house on a mountain
making everybody look like ants
from way up there you and I, you and I, you and I
oh, let’s get rich and buy our parents homes in the south of France
let's get rich and give everybody nice sweaters
and teach them how to dance
let's get rich and build our house on a mountain
making everybody look like ants
from way up there you and I, you and I, you and I
I dag har jeg fått bokpakke fra amazon! Nykommerene i bokhyllen er: The Beauty Myth av Naomi Wolf, Living Dolls: the return of sexism av Natasha Walter, A Critical Introduction to Queer Theory av Nikki Sullivan og sist men ikke minst; SCUM Manifesto av Valerie Solanas som jeg etterlengtet endelig har min egen fine kopi av! I dag blir det innedag med masse koselesing. Gleder meg! Og i morgen, min første lecture: Britsh Politics. Ja, jeg har bestemt meg for å ta et ekstra fag. Så det blir nok en del klaging over for mye å gjøre her etterhvert. Men timeplanen er ikke så verst bortsett fra at jeg begynner seinest 9.15 hver dag. Da blir jeg ferdig tidlig i alle fall.
søndag 7. februar 2010
You're on the other side of the world to me.
Sitter nå på Gatwick etter en langt mer behagelig flyreise enn vanlig. I steden for å bytte i Oslo og måtte vente i sikkert hundre timer, har jeg kun brukt to timer på å komme meg fra Norge til England. Ganske fint. Nå håper jeg bare at toget fra Gatwick ikke er så veldig mye treigere enn det fra Heathrow.
I går var kos, Inga sin bursdag og alt. Tok som vanlig litt av med dansing og slikt, kan nevne både Carola og Kylie. Og selvsagt, all den gode maten. Det ble litt for mye, du vet sånn når du er veldig klar over at det ikke er noe rom igjen i magesekken, men du spiser mer likevel. Huff. Men å så godt! Og Rune da, veldig morsomt. Fordi som ikke kan historien skal jeg bare si at jeg latet som om jeg ikke kjente han, men han skjønte nok hvem jeg var. Sånn går det når man hjelper venninner med crushes i fjortenårsalderen, man gjør ganske mye dumt og barnslig som man helst vil glemme når man runder tjue. Morsomt.
Jeg er fylt med noe jeg vil velge å kalle ”2nd semester optimism”. Alt skal bli bra nå. Jeg skal jobbe jevnt, jeg skal distribuere økonomien min rikitg (noe jeg faktisk er nødt til ettersom jeg kun har 25 000 som også skal gå til husleie de neste fire månedene, Berlin-tur og hjemreise) og jeg skal leve litt sunnere (det vil si å ikke være oppe hele natten, enten det er fest eller studier). Og så har jeg fått lesebriller. Joda, så nå skal det bli slutt på trøtte øyne og forhåpentligvis et utslitt sinn.
Og, hva kan gå galt når jeg har den fineste tattoveringen i verden? Ikke vet jeg.
Likevel er jeg nødt til å bestemme meg innen i morgen om jeg skal ta et ekstra fag dette semesteret. Jeg er veldig i tvil. Det gjelder faget British Politics som jeg egentlig ikke synes virker så spennende, men som kan være greit å ha siden jeg ikke er britisk, og ikke kan britisk politikk på langt nær så godt som den norske. Likevel er det et helt ekstra fag, som er ganske mye, da vi bare har fem fra før. Men, i og med at jeg får to condoned fail (maths&stats) som ikke ser så fryktelig fint ut på vitnemålet, kan det jo være greit å erstatte et av dem med dette. I tillegg til at jeg tenker på å ta de opp igjen i sommer, og om jeg da har tatt British Politics, trenger jeg bare å ta om igjen ett.
Komplisert, og egentlig et litt umulig valg, ettersom jeg nå er mest interessert i å gjøre det bra i de fem obligatoriske fagene. Gleder meg veldig til det, skal ha Macroeconomics, Political Ideologies (<3), International relations & global politics, Computing Skills (jaja) og Development Economics. Fun fun fun!
Og alt begynner i morgen! Jeg føler dette er mitt nyttår. I morgen våkner jeg opp i en helt ny verden av muligheter, og det gjelder bare å gripe dem.
Denne måneden er det også LGBT History Month i UK, så det blir en del arrangementer. Skal blant annet på Sexuality Fair i Bristol på onsdag. Det er ikke så porno som det høres ut, mer en stor samling av organisasjoner og underholdning og kunst. Blir utrolig gøy! Stay tuned!
I går var kos, Inga sin bursdag og alt. Tok som vanlig litt av med dansing og slikt, kan nevne både Carola og Kylie. Og selvsagt, all den gode maten. Det ble litt for mye, du vet sånn når du er veldig klar over at det ikke er noe rom igjen i magesekken, men du spiser mer likevel. Huff. Men å så godt! Og Rune da, veldig morsomt. Fordi som ikke kan historien skal jeg bare si at jeg latet som om jeg ikke kjente han, men han skjønte nok hvem jeg var. Sånn går det når man hjelper venninner med crushes i fjortenårsalderen, man gjør ganske mye dumt og barnslig som man helst vil glemme når man runder tjue. Morsomt.
Jeg er fylt med noe jeg vil velge å kalle ”2nd semester optimism”. Alt skal bli bra nå. Jeg skal jobbe jevnt, jeg skal distribuere økonomien min rikitg (noe jeg faktisk er nødt til ettersom jeg kun har 25 000 som også skal gå til husleie de neste fire månedene, Berlin-tur og hjemreise) og jeg skal leve litt sunnere (det vil si å ikke være oppe hele natten, enten det er fest eller studier). Og så har jeg fått lesebriller. Joda, så nå skal det bli slutt på trøtte øyne og forhåpentligvis et utslitt sinn.
Og, hva kan gå galt når jeg har den fineste tattoveringen i verden? Ikke vet jeg.
Likevel er jeg nødt til å bestemme meg innen i morgen om jeg skal ta et ekstra fag dette semesteret. Jeg er veldig i tvil. Det gjelder faget British Politics som jeg egentlig ikke synes virker så spennende, men som kan være greit å ha siden jeg ikke er britisk, og ikke kan britisk politikk på langt nær så godt som den norske. Likevel er det et helt ekstra fag, som er ganske mye, da vi bare har fem fra før. Men, i og med at jeg får to condoned fail (maths&stats) som ikke ser så fryktelig fint ut på vitnemålet, kan det jo være greit å erstatte et av dem med dette. I tillegg til at jeg tenker på å ta de opp igjen i sommer, og om jeg da har tatt British Politics, trenger jeg bare å ta om igjen ett.
Komplisert, og egentlig et litt umulig valg, ettersom jeg nå er mest interessert i å gjøre det bra i de fem obligatoriske fagene. Gleder meg veldig til det, skal ha Macroeconomics, Political Ideologies (<3), International relations & global politics, Computing Skills (jaja) og Development Economics. Fun fun fun!
Og alt begynner i morgen! Jeg føler dette er mitt nyttår. I morgen våkner jeg opp i en helt ny verden av muligheter, og det gjelder bare å gripe dem.
Denne måneden er det også LGBT History Month i UK, så det blir en del arrangementer. Skal blant annet på Sexuality Fair i Bristol på onsdag. Det er ikke så porno som det høres ut, mer en stor samling av organisasjoner og underholdning og kunst. Blir utrolig gøy! Stay tuned!
lørdag 30. januar 2010
They can say whatever, I'ma do whatever, no pain is forever.
Du vet du er savnet når fulle venner ringer deg midt på natten for å klage over noe. Hehe, du vet hvem du er.
NÅ er jeg endelig ferdig med de to ukene med fem eksamener. Det gikk så som så, skal ikke skryte på meg noe, akkurat. Stats + matte = fail, men det var jo litt med vilje siden jeg faktisk leste totalt to timer på dem til sammen. Håper bare ikke Mr (oh so loved) Howard White trekker tilbake løftet sitt, da har jeg ikke så mye å gjøre neste år.
Modern World Economy var vel den som gikk best. Micro gikk til helvete, da alle de marginale topic'ene selvsagt kom, og det ikke var noe som helst om Hicks/Slutsky modellen som jeg hadde brukt de sene nattetimer på å lære meg. Politikken var egentlig litt det samme som micro, fikk det jeg hadde oversett, og på essayet var jeg så sliten, og når jeg er sliten blir jeg lett provosert, så det ble nok ikke noe "clear structured essay" om liberal democracy, nei, heller et litt sinna tenåringsopprør. Men, det får så være, jeg orker ikke å tenke på resultatet nå. Nå er det gjort, og så får det bare bli som det blir. Jeg gleder meg i alle fall til å begynne på et nytt semester som ikke inneholder matte, og med et ekstra fag pga mine condoned fail-fag-rømningsrute.
Akkurat nå sitter jeg på Heathrow og venter på flyet som ikke går før kl ett. Forstår ikke hvorfor jeg måtte dra halv syv fra Bath... Jeg kan i alle fall tenke positivt, og takke neg selv for at jeg ikke forsov meg denne gangen. Det blir deilig å komme hjem igjen, om enn bare for en uke. Jeg gleder meg masse til tættis, søte venner og det å endelig få begynne på scrapboken for i fjor.
Og hvis ikke det er nok, så kommer Christina på besøk første uken av semesteret, og mamma og pappa tar seg en tur uken etter. Dette blir kos.
I går hadde jeg egentlig tenkt å gå ut i Bristol, vi hadde coach og greier, men tanken på å være der fra 21 til 03 om morgenen og da komme halvdød hjem kl 04 for så å stå opp igjen kl 06 fristet heller lite. Så det ble heller øl på happy hour med Hoi og Felix, så litt heng og sleng med Srishti, Nico & vin.
Morsom dag, i går. Den begynte med at jeg faktisk klarte å stå opp kl 05 om morningen, trodde jeg. Halvdød tuslet jeg ut i dusjen, og før jeg visste ordet av det kolapset jeg ned mellom vannstrålene. Det var utrolig ekkelt, men klarte å krabbe meg tilbake på rommet og inn i sengen, der jeg lå i et par timer før jeg følte meg ok, men fremdeles litt foggy, til å fortsette morgen rutinen. Etter det satt jeg meg ned for å lese, som var heller vanskelig og ganske slitsomt. Ga fort opp, sov litt til, før jeg gikk ned til Srishti og terpet definisjoner. Nico bor i samme bygning som Srishti, slik at vinduet hans er ovenfor deres kjøkkenvindu, og mens jeg kom gående hørte jeg lystig 20-talls sang og gitarspill fra vinduet. Søte fyren. Han tok til og med emd seg gitaren på eksamen for å spille før og etter. I adore.
Etter eksamen gikk jeg som sagt på Plug for det var happy hour for å feire eksamen. Kjekt å endelig se Hoi igjen, fortsett fra kjappe facebook kommentarer og hei på biblioteket. Traff også Felix og Sky, Felix like brisen og munter som alltid, og jeg fant fort ut av at det ikke var noen vonde følelser mot meg etter mitt mindre høflige feminist-utbrudd her om dagen. Det er jeg veldig glad for!
Da Srishti og jeg dro opp til Nico, var vi først på et annet rom med alle de gale inderne. De er faktisk helt gale. Men utrolig morsomme, og jeg elsker å være med dem. På grunn av en viss rus ble det litt stille i leiren, men jeg var klar for mer så jeg gikk ned til Srisht og Nico der det ble en liten live session med blant annet Bob Dylan & vin. Så, fikk jeg vite det sykeste. Nico er en av de personene som egentlig er fra hele verden, og har blant annet bodd i India. Da han la meg til på facebook, så jeg at vi hadde en venn til felles, nemlig min kjære kusine Kikki. Spurte han om det, og fant ut at de to hadde vært sammen da de gikk på UWC. Det er faktisk det sykeste. Han har flere ganger snakket om sin norske ekskjæreste og kan noen knappe fraser norsk, men at det var min kusine ante jeg ikke. Om ikke det er nok, er han utrolig god venn med Srishtis bestevenn. Verden er søren meg liten, dere.
Etterhvert gikk vi ned på kjøkkenet, der jeg kom over enda (dog mindre) tilfeldighet. Romnaboen min, Dianne, fra Frankrike, har også politikk, og i går traff jeg henne sammen med en annen fransk venn fra faget. Stod og snakket med dem en stund, for så å gå tilbake til "studiene". På eksamen, ble jeg satt ved siden av denne venninnen, og når vi kom ned på kjøkkenet viste det seg at hun bodde i samme hus som Nico. Sykt. (litt fordi jeg eeelsker franske jenter, men ja).
Charlotte og gjengen gikk ut, men vi fortsatte festen med en dårlig hip hop ipod på høytaleren + litt Lady Gaga. Dans og sang til langt på natt ble det til slutt, selv om jeg ikke dro til Bristol. En meget kjekk kveld, og veldig random, må jeg tillegge.
Gleder meg så utrolig til å komme hjem nå!! Og da er Ane, Javiera og Karen hjemme også, herregud har ikke sett Ane siden juni, Karen siden august og Javiera siden oktober. Lykke!
Vi snakkes, mine venner (skulle til å skrive, vi skrives, men å neida, her blir det heldigvis face to face!)
NÅ er jeg endelig ferdig med de to ukene med fem eksamener. Det gikk så som så, skal ikke skryte på meg noe, akkurat. Stats + matte = fail, men det var jo litt med vilje siden jeg faktisk leste totalt to timer på dem til sammen. Håper bare ikke Mr (oh so loved) Howard White trekker tilbake løftet sitt, da har jeg ikke så mye å gjøre neste år.
Modern World Economy var vel den som gikk best. Micro gikk til helvete, da alle de marginale topic'ene selvsagt kom, og det ikke var noe som helst om Hicks/Slutsky modellen som jeg hadde brukt de sene nattetimer på å lære meg. Politikken var egentlig litt det samme som micro, fikk det jeg hadde oversett, og på essayet var jeg så sliten, og når jeg er sliten blir jeg lett provosert, så det ble nok ikke noe "clear structured essay" om liberal democracy, nei, heller et litt sinna tenåringsopprør. Men, det får så være, jeg orker ikke å tenke på resultatet nå. Nå er det gjort, og så får det bare bli som det blir. Jeg gleder meg i alle fall til å begynne på et nytt semester som ikke inneholder matte, og med et ekstra fag pga mine condoned fail-fag-rømningsrute.
Akkurat nå sitter jeg på Heathrow og venter på flyet som ikke går før kl ett. Forstår ikke hvorfor jeg måtte dra halv syv fra Bath... Jeg kan i alle fall tenke positivt, og takke neg selv for at jeg ikke forsov meg denne gangen. Det blir deilig å komme hjem igjen, om enn bare for en uke. Jeg gleder meg masse til tættis, søte venner og det å endelig få begynne på scrapboken for i fjor.
Og hvis ikke det er nok, så kommer Christina på besøk første uken av semesteret, og mamma og pappa tar seg en tur uken etter. Dette blir kos.
I går hadde jeg egentlig tenkt å gå ut i Bristol, vi hadde coach og greier, men tanken på å være der fra 21 til 03 om morgenen og da komme halvdød hjem kl 04 for så å stå opp igjen kl 06 fristet heller lite. Så det ble heller øl på happy hour med Hoi og Felix, så litt heng og sleng med Srishti, Nico & vin.
Morsom dag, i går. Den begynte med at jeg faktisk klarte å stå opp kl 05 om morningen, trodde jeg. Halvdød tuslet jeg ut i dusjen, og før jeg visste ordet av det kolapset jeg ned mellom vannstrålene. Det var utrolig ekkelt, men klarte å krabbe meg tilbake på rommet og inn i sengen, der jeg lå i et par timer før jeg følte meg ok, men fremdeles litt foggy, til å fortsette morgen rutinen. Etter det satt jeg meg ned for å lese, som var heller vanskelig og ganske slitsomt. Ga fort opp, sov litt til, før jeg gikk ned til Srishti og terpet definisjoner. Nico bor i samme bygning som Srishti, slik at vinduet hans er ovenfor deres kjøkkenvindu, og mens jeg kom gående hørte jeg lystig 20-talls sang og gitarspill fra vinduet. Søte fyren. Han tok til og med emd seg gitaren på eksamen for å spille før og etter. I adore.
Etter eksamen gikk jeg som sagt på Plug for det var happy hour for å feire eksamen. Kjekt å endelig se Hoi igjen, fortsett fra kjappe facebook kommentarer og hei på biblioteket. Traff også Felix og Sky, Felix like brisen og munter som alltid, og jeg fant fort ut av at det ikke var noen vonde følelser mot meg etter mitt mindre høflige feminist-utbrudd her om dagen. Det er jeg veldig glad for!
Da Srishti og jeg dro opp til Nico, var vi først på et annet rom med alle de gale inderne. De er faktisk helt gale. Men utrolig morsomme, og jeg elsker å være med dem. På grunn av en viss rus ble det litt stille i leiren, men jeg var klar for mer så jeg gikk ned til Srisht og Nico der det ble en liten live session med blant annet Bob Dylan & vin. Så, fikk jeg vite det sykeste. Nico er en av de personene som egentlig er fra hele verden, og har blant annet bodd i India. Da han la meg til på facebook, så jeg at vi hadde en venn til felles, nemlig min kjære kusine Kikki. Spurte han om det, og fant ut at de to hadde vært sammen da de gikk på UWC. Det er faktisk det sykeste. Han har flere ganger snakket om sin norske ekskjæreste og kan noen knappe fraser norsk, men at det var min kusine ante jeg ikke. Om ikke det er nok, er han utrolig god venn med Srishtis bestevenn. Verden er søren meg liten, dere.
Etterhvert gikk vi ned på kjøkkenet, der jeg kom over enda (dog mindre) tilfeldighet. Romnaboen min, Dianne, fra Frankrike, har også politikk, og i går traff jeg henne sammen med en annen fransk venn fra faget. Stod og snakket med dem en stund, for så å gå tilbake til "studiene". På eksamen, ble jeg satt ved siden av denne venninnen, og når vi kom ned på kjøkkenet viste det seg at hun bodde i samme hus som Nico. Sykt. (litt fordi jeg eeelsker franske jenter, men ja).
Charlotte og gjengen gikk ut, men vi fortsatte festen med en dårlig hip hop ipod på høytaleren + litt Lady Gaga. Dans og sang til langt på natt ble det til slutt, selv om jeg ikke dro til Bristol. En meget kjekk kveld, og veldig random, må jeg tillegge.
Gleder meg så utrolig til å komme hjem nå!! Og da er Ane, Javiera og Karen hjemme også, herregud har ikke sett Ane siden juni, Karen siden august og Javiera siden oktober. Lykke!
Vi snakkes, mine venner (skulle til å skrive, vi skrives, men å neida, her blir det heldigvis face to face!)
søndag 24. januar 2010
Please don't make me do this.
Jeg nekter å begynne å grine. Jeg nekter.
Noen mennesker lærer aldri. Selv om man skulle tro at det er sånn verden funker. Men tydeligvis ikke (Vår utrolige verden er jo faktisk egentlig det beste eksemplet på det, når jeg tenker meg om).
Jeg er en sånn person. Jeg har null selvdisiplin hvis det ikke gjelder noe jeg virkelig vil, og det vil si at jeg vet nøyaktig hva som kommer ut av det jeg setter meg til å gjøre. Eksamenslesning burde jo være noe som falt i den kategorien. Nei, ikke i følge min (foreløpige) tomme hjerne. Eksamenslesning kan bety så mangt. Det kan bety å få en utrolig bra karakter, en utrolig dårlig karakter, en kan stå og en kan ikke stå, en kan lese for mye eller for lite. Slik er valgene i min hjerne. Du skjønner, jeg har alltid, ALLTID, en plan B. Uansett. Om det betyr at jeg må senke målene mine, ta snarveier eller omveier, så har jeg alltid en plan b i bakhodet (det er nesten litt skummelt av og til). Planen min for micro-eksamen på mandag har hatt veldig mange plan b'er:
Plan a: Lese rett etter mwe-eksamen som var onsdag
Plan b: Gå ut onsdag å feire siden jeg ikke hadde gjort noe spesielt gøy på en uke. I tillegg vil det inspirere meg til å jobbe videre på torsdag.
Plan c: Ikke jobbe torsdag siden onsdag ble litt heftig, heller pleie seg selv og legge en slag plan + organisere notater.
Plan d: Siden å legge slagplan kun tar et par minutter (det viste seg at det tok et par timer, jeg vet ikke hvordan) utsetter man det hele bare til fredag
Plan e: Kom forholdsvis litt i gang, så det måtte selvsagt feires med en øl eller to.
Plan f: vi kan vel alle gjette oss til hva som skjedde fredag kveld. Likevel, stå opp tidlig lørdag morgen og begynne da.
Plan g: Tidligere hendelser bør gi deg en viss peiling på hva som skjedde (eller ikke skjedde) lørdag morgen.
Plan h: Drikke kaffe utover lørdagsnatt/søndag/natt til mandag frem til eksamen mandag 9:30.
Så langt har jeg kommet nå, med et par panikkanfall liggende på vent.
For de som kjenner meg/leser bloggen min (antar at dette er de samme menneskene) så er ikke dette første gang. Paradokset er at selv om irritasjonen blir større og større for hver gang det skjer, blir jeg ikke noe bedre.
Hvis plan h ikke funker er plan i å ta den omgjen i september og plan j å bytte totalt.
Jeg burde ikke ha lov til å klage, men akkurat nå så har jeg ikke annet å tilby enn stor (selv)medlidenhet for studenter i eksamensperioder.
Hilsen deres fortapte ikke-økonom
Noen mennesker lærer aldri. Selv om man skulle tro at det er sånn verden funker. Men tydeligvis ikke (Vår utrolige verden er jo faktisk egentlig det beste eksemplet på det, når jeg tenker meg om).
Jeg er en sånn person. Jeg har null selvdisiplin hvis det ikke gjelder noe jeg virkelig vil, og det vil si at jeg vet nøyaktig hva som kommer ut av det jeg setter meg til å gjøre. Eksamenslesning burde jo være noe som falt i den kategorien. Nei, ikke i følge min (foreløpige) tomme hjerne. Eksamenslesning kan bety så mangt. Det kan bety å få en utrolig bra karakter, en utrolig dårlig karakter, en kan stå og en kan ikke stå, en kan lese for mye eller for lite. Slik er valgene i min hjerne. Du skjønner, jeg har alltid, ALLTID, en plan B. Uansett. Om det betyr at jeg må senke målene mine, ta snarveier eller omveier, så har jeg alltid en plan b i bakhodet (det er nesten litt skummelt av og til). Planen min for micro-eksamen på mandag har hatt veldig mange plan b'er:
Plan a: Lese rett etter mwe-eksamen som var onsdag
Plan b: Gå ut onsdag å feire siden jeg ikke hadde gjort noe spesielt gøy på en uke. I tillegg vil det inspirere meg til å jobbe videre på torsdag.
Plan c: Ikke jobbe torsdag siden onsdag ble litt heftig, heller pleie seg selv og legge en slag plan + organisere notater.
Plan d: Siden å legge slagplan kun tar et par minutter (det viste seg at det tok et par timer, jeg vet ikke hvordan) utsetter man det hele bare til fredag
Plan e: Kom forholdsvis litt i gang, så det måtte selvsagt feires med en øl eller to.
Plan f: vi kan vel alle gjette oss til hva som skjedde fredag kveld. Likevel, stå opp tidlig lørdag morgen og begynne da.
Plan g: Tidligere hendelser bør gi deg en viss peiling på hva som skjedde (eller ikke skjedde) lørdag morgen.
Plan h: Drikke kaffe utover lørdagsnatt/søndag/natt til mandag frem til eksamen mandag 9:30.
Så langt har jeg kommet nå, med et par panikkanfall liggende på vent.
For de som kjenner meg/leser bloggen min (antar at dette er de samme menneskene) så er ikke dette første gang. Paradokset er at selv om irritasjonen blir større og større for hver gang det skjer, blir jeg ikke noe bedre.
Hvis plan h ikke funker er plan i å ta den omgjen i september og plan j å bytte totalt.
Jeg burde ikke ha lov til å klage, men akkurat nå så har jeg ikke annet å tilby enn stor (selv)medlidenhet for studenter i eksamensperioder.
Hilsen deres fortapte ikke-økonom
søndag 17. januar 2010
Save me, take me away to the moonlight
Til Javiera. Fordi hun ikke har Spotify i Peru (taperland).
Fant denne litt bortgjemt på itunes min, og det bragte mange minner tilbake, spesielt i en litt desperat/slitsom/eksamenslei stund. Og når første eksamen er i morgen, er det greit å ha Brian Chapmans søte søttitallstoner å synge til. Here goes:
Forresten, et lite sinna/skrikeinnlegg som dere egentlig bare kan ignorere:
JEG HATER HATER HATER HATER HATER OG AVSKYR FDI, MNC, LINKEN MELLOM FATTIGDOM OG TERRORISME, MICRO, INDIFFERENCE CURVES, BUDGET CONSTRAINT AAAAAAAAAAAARGH HELVETE DREP MEG NÅÅÅÅÅÅÅÅ.
Tudelu xxx
Fant denne litt bortgjemt på itunes min, og det bragte mange minner tilbake, spesielt i en litt desperat/slitsom/eksamenslei stund. Og når første eksamen er i morgen, er det greit å ha Brian Chapmans søte søttitallstoner å synge til. Here goes:
Forresten, et lite sinna/skrikeinnlegg som dere egentlig bare kan ignorere:
JEG HATER HATER HATER HATER HATER OG AVSKYR FDI, MNC, LINKEN MELLOM FATTIGDOM OG TERRORISME, MICRO, INDIFFERENCE CURVES, BUDGET CONSTRAINT AAAAAAAAAAAARGH HELVETE DREP MEG NÅÅÅÅÅÅÅÅ.
Tudelu xxx
onsdag 13. januar 2010
Daydreams are suited best at night, underneath our covers.
Når jeg står på eksamen og får jeg jobb til sommeren vil jeg ha:
I mellomtiden har jeg kjøpt:
Kalender av Nicolas J. Georges, Invisible Summer 2010 Calendar, Queer Animal Odyssey.
Poster Prints av Nikki McClure
Planlegger for såvidt å skrive et innlegg basert på en skypesamtale med Jana i går kveld om hvordan en finner sin homofile identitet. Men det får bli en gang når jeg virkelig fortjener en pause. Bare følg med!
mandag 11. januar 2010
"We are intelligent, we're professionals, we're gorgeous – and we're gay"
Ok, lover at dette blir siste innlegg i dag. Nå skrur jeg av både internett, musikk og andre tanker enn skole. Men først, noe langt vikitgere enn mine eksamener og dagdrømmer! Kina skal for første gang holde en Gay (men) pageant! Selv om jeg ikke er noen stor tilghenger av misse/misterkonkurranser, så er dette et lite skritt på veien til likestilling for homofile i Kina, 13 år etter at homosex ble avkriminalisert og ti år etter at den offisielle betegnelsen på homofili var en psykisk lidelse, ble fjernet. Konkurransen er ikke bare om utseende, men vinneren må også kunne være en representant for homofile i Kina. Se videoen fra The Guardian!
Oog, for å toppe det hele, så fikk jo Erna Solberg prisen for årets Fag Hag. Bedre blir det ikke.
Dette gjorde dagen for meg, og hvis ikke dette er en motivasjon til å lese, så vet ikke jeg. På tide å være litt "professional", så jeg ikke mister resten av ryktet, hah! Hasta la vista, baby!
Uhuhuh! PS: Sjekk ut Rødt, hvitt og skrått i kveld på NRK!
Oog, for å toppe det hele, så fikk jo Erna Solberg prisen for årets Fag Hag. Bedre blir det ikke.
Dette gjorde dagen for meg, og hvis ikke dette er en motivasjon til å lese, så vet ikke jeg. På tide å være litt "professional", så jeg ikke mister resten av ryktet, hah! Hasta la vista, baby!
Uhuhuh! PS: Sjekk ut Rødt, hvitt og skrått i kveld på NRK!
I don't care about cleverness and saving the world, I just wanna look fabulous. Give me that fascist capitalist education!
Serri, hvis dette ikke går bra så kommer jeg til å snu mitt politiske livssyn på hodet. But at least I'd look awesome.
Av Fam Irvoll
I hope I die and wake up in fashion heaven.
Akk. norske designere kicker ass, mens jeg blir tjukk & lei av eksamensleseuken.
Revision is starting. For real. At least there are no racoons this time.
Today, I was revising for my five exams starting next Monday. No, I wasn't. I was watching How I Met Your Mother. MLIA & FML.
onsdag 6. januar 2010
True Story
so I was like revising for my exams and then a racoon came in and it spilled coffee on my computer so that I could only go on facebook and write my blog, and then it stopped for a minute and stared me evilly in the eyes and then it grabbed my economics book and ran out of the window and I never saw it again, 'cause it was snowing so its tracks were rapidly covered. True story.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
