They can say whatever, I'ma do whatever, no pain is forever.

Du vet du er savnet når fulle venner ringer deg midt på natten for å klage over noe. Hehe, du vet hvem du er.

NÅ er jeg endelig ferdig med de to ukene med fem eksamener. Det gikk så som så, skal ikke skryte på meg noe, akkurat. Stats + matte = fail, men det var jo litt med vilje siden jeg faktisk leste totalt to timer på dem til sammen. Håper bare ikke Mr (oh so loved) Howard White trekker tilbake løftet sitt, da har jeg ikke så mye å gjøre neste år.
Modern World Economy var vel den som gikk best. Micro gikk til helvete, da alle de marginale topic'ene selvsagt kom, og det ikke var noe som helst om Hicks/Slutsky modellen som jeg hadde brukt de sene nattetimer på å lære meg. Politikken var egentlig litt det samme som micro, fikk det jeg hadde oversett, og på essayet var jeg så sliten, og når jeg er sliten blir jeg lett provosert, så det ble nok ikke noe "clear structured essay" om liberal democracy, nei, heller et litt sinna tenåringsopprør. Men, det får så være, jeg orker ikke å tenke på resultatet nå. Nå er det gjort, og så får det bare bli som det blir. Jeg gleder meg i alle fall til å begynne på et nytt semester som ikke inneholder matte, og med et ekstra fag pga mine condoned fail-fag-rømningsrute.

Akkurat nå sitter jeg på Heathrow og venter på flyet som ikke går før kl ett. Forstår ikke hvorfor jeg måtte dra halv syv fra Bath... Jeg kan i alle fall tenke positivt, og takke neg selv for at jeg ikke forsov meg denne gangen. Det blir deilig å komme hjem igjen, om enn bare for en uke. Jeg gleder meg masse til tættis, søte venner og det å endelig få begynne på scrapboken for i fjor.

Og hvis ikke det er nok, så kommer Christina på besøk første uken av semesteret, og mamma og pappa tar seg en tur uken etter. Dette blir kos.

I går hadde jeg egentlig tenkt å gå ut i Bristol, vi hadde coach og greier, men tanken på å være der fra 21 til 03 om morgenen og da komme halvdød hjem kl 04 for så å stå opp igjen kl 06 fristet heller lite. Så det ble heller øl på happy hour med Hoi og Felix, så litt heng og sleng med Srishti, Nico & vin.

Morsom dag, i går. Den begynte med at jeg faktisk klarte å stå opp kl 05 om morningen, trodde jeg. Halvdød tuslet jeg ut i dusjen, og før jeg visste ordet av det kolapset jeg ned mellom vannstrålene. Det var utrolig ekkelt, men klarte å krabbe meg tilbake på rommet og inn i sengen, der jeg lå i et par timer før jeg følte meg ok, men fremdeles litt foggy, til å fortsette morgen rutinen. Etter det satt jeg meg ned for å lese, som var heller vanskelig og ganske slitsomt. Ga fort opp, sov litt til, før jeg gikk ned til Srishti og terpet definisjoner. Nico bor i samme bygning som Srishti, slik at vinduet hans er ovenfor deres kjøkkenvindu, og mens jeg kom gående hørte jeg lystig 20-talls sang og gitarspill fra vinduet. Søte fyren. Han tok til og med emd seg gitaren på eksamen for å spille før og etter. I adore.

Etter eksamen gikk jeg som sagt på Plug for det var happy hour for å feire eksamen. Kjekt å endelig se Hoi igjen, fortsett fra kjappe facebook kommentarer og hei på biblioteket. Traff også Felix og Sky, Felix like brisen og munter som alltid, og jeg fant fort ut av at det ikke var noen vonde følelser mot meg etter mitt mindre høflige feminist-utbrudd her om dagen. Det er jeg veldig glad for!

Da Srishti og jeg dro opp til Nico, var vi først på et annet rom med alle de gale inderne. De er faktisk helt gale. Men utrolig morsomme, og jeg elsker å være med dem. På grunn av en viss rus ble det litt stille i leiren, men jeg var klar for mer så jeg gikk ned til Srisht og Nico der det ble en liten live session med blant annet Bob Dylan & vin. Så, fikk jeg vite det sykeste. Nico er en av de personene som egentlig er fra hele verden, og har blant annet bodd i India. Da han la meg til på facebook, så jeg at vi hadde en venn til felles, nemlig min kjære kusine Kikki. Spurte han om det, og fant ut at de to hadde vært sammen da de gikk på UWC. Det er faktisk det sykeste. Han har flere ganger snakket om sin norske ekskjæreste og kan noen knappe fraser norsk, men at det var min kusine ante jeg ikke. Om ikke det er nok, er han utrolig god venn med Srishtis bestevenn. Verden er søren meg liten, dere.

Etterhvert gikk vi ned på kjøkkenet, der jeg kom over enda (dog mindre) tilfeldighet. Romnaboen min, Dianne, fra Frankrike, har også politikk, og i går traff jeg henne sammen med en annen fransk venn fra faget. Stod og snakket med dem en stund, for så å gå tilbake til "studiene". På eksamen, ble jeg satt ved siden av denne venninnen, og når vi kom ned på kjøkkenet viste det seg at hun bodde i samme hus som Nico. Sykt. (litt fordi jeg eeelsker franske jenter, men ja).

Charlotte og gjengen gikk ut, men vi fortsatte festen med en dårlig hip hop ipod på høytaleren + litt Lady Gaga. Dans og sang til langt på natt ble det til slutt, selv om jeg ikke dro til Bristol. En meget kjekk kveld, og veldig random, må jeg tillegge.

Gleder meg så utrolig til å komme hjem nå!! Og da er Ane, Javiera og Karen hjemme også, herregud har ikke sett Ane siden juni, Karen siden august og Javiera siden oktober. Lykke!

Vi snakkes, mine venner (skulle til å skrive, vi skrives, men å neida, her blir det heldigvis face to face!)