Dette er faktisk helt utrolig. Nå skulle jeg vært hjemme, hos Vilde og truffet alle mine fantastiske girlies igjen. Men nei. Klarte å forsove meg FEM TIMER (to be fair så skulle jeg faktisk stå opp kl fire...). BUMMER. Så nå har jeg betalt hele fire tusen kroner for ny billett i morgen, så da kommer jeg hjem i seks-tiden. I dag har jeg vært hos legen og fått noe for øyebetennelsen min (ja det skjedde IGJEN). Supersøt lege, da jeg sa jeg avr nitten år så sa hun, å virkelig? Kan vi ikke bare late som om du er 18 så slipper du å betale? Ehm, JA! Det var snilt.
Huff det er så tomt her nå, helt utrolig. Jeg tror jeg er den eneste igjen i huset, og har nesten ikke sett en sjel på campus i dag heller. Glad for å dra hjem, for å si det sånn.
OOG, har funnet hus til neste år, og det har den koseligste adressen ever: 1 Comfortable Place. ELSK.
Hvis jeg ikke kommer meg på flyet i morgen gir jeg opp. Helt seriøst. Da går jeg heller i dvale.
Uanz: Snakkes i morgen (forhåpentligvis!)
lørdag 19. desember 2009
onsdag 16. desember 2009
Sexy Bitch
Når skeive gutter vil eksperimentere med jenter for første gang og en annen gutt liker gutt som eksperimenterer med jente, når gutt som er i skapet treffer på sin uvitende venn, sammen med alle sine "hemmelige" skeive venner, når streit gutt har crush på ikke-streit jente og når noen "tilfeldigvis" dytter et mannfolk inn i veggen, blir det drama. For å si det sånn. Haha.
Det er aldri kjedelig i Bath. Men essay-skriving blir det ei av slikt.
Det er aldri kjedelig i Bath. Men essay-skriving blir det ei av slikt.
mandag 14. desember 2009
Love is a feeling that we don't understand, but we're gonna give it to ya
Oh noes. Alt går så fryktelig fort. Men det er jo bra, for om fire-fem dager er jeg hjemme!! Woho. Herregud som jeg gleder meg til min fantastiske, unike, eksklusive, bergenske venner fra nær og fjern, GRØT, gløgg, skolefri (nesten i alle fall), hjemmelaget mat (som jeg ikke har laget selv), rommet mitt, huset mitt, JUL og... ja det var vel det. NEIDA MAMMA OG PAPPA (sæff og Geisha). haha. ikke at de leser dette da (heldigvis).
Når vi snakker om mine foresatte/skapere/foreldre/undersatte (neida, den siste var en spøk) så har jeg kjøpt den beste julegaven. Engelsk fudge fra FUDGE FACTORY som er ubeskrivelig AMAZING. De kan bare glede seg ihjel. Med mindre jeg bestemmer meg for å spise fugde for 15 pund helt selv. Det kan jo hende.
Uansett, i dag har vært en litt kjip dag, min kjære Elliot skal slutte! Jeg er utrolig trist. Og den bitchen sa det til facebook før meg. Men han antar vel at facebook er min nærmeste venn, så jeg skjønner det litt.
Uansett, derfor skal jeg snart bort og ølle med kidsa og feire/gråte over min fantastiske drag queen/tom ford-stalker/manisk gossip'er. Hulk. Steph dro også i dag, men hun kommer jo tilbake etter jul, så det var ikke så trist. men likevel litt.
I går var jeg med Felix og Andy i byen og kjøpte gaver til vår Secret Santa på torsdag. Jeg fikk Dustin som jeg egentlig ikke kjenner i det hele tatt, så det var litt vanskelig. Men vi kom over en supersøt butikk med masse gøye, litt gammeldagse leker, så jeg kjøpte en fin blyant, bokmerke og noe jeg ikke helt skjønte hva var, men som Felix syntes var helt fantastisk. Jaja. Så gikk tok vi et par øl der Andy ble en smule full og underholdt oss resten av kvelden da vi dro til Cameron for å bake til torsdag. Ikke at jeg gjorde så mye. Så på X-factor og var ganske negativ mot de to finalistene, litt skuffet over at 14-åringen med den rare nesen vant. Men det var ikke uventet.
Og, i morgen blir fett. Bursdag til Cameron, så jeg skal kle meg ut som Sveits/careface med en tskjorte der jeg har skrevet: "I'm Switzerland and I can't decide on anything except chocolate and fascism." Burn. Cred til Hanna for tips. Kanskje det blir et lite EU-flagg på stumpen. Som i "EU in my ass" Vi får se hvor frekk jeg føler for å være. Håper det er ingen sveitsere der. DET hadde blitt flaut (og veldig morsomt).
Mitt nyeste funn i Bath er hangover-tea. Eller det vil si, te mot hangover. Jeg kjøpte to.
SNAKKES FORTERE ENN JEG KAN LØPE! KISSEZ&HUGZ&WHATEVER YOU WANT BECAUSE I LOVE YOU!
åja forresten, største worry for tiden: politics essay som teller 50 % før fredag. åja liksom.
Når vi snakker om mine foresatte/skapere/foreldre/undersatte (neida, den siste var en spøk) så har jeg kjøpt den beste julegaven. Engelsk fudge fra FUDGE FACTORY som er ubeskrivelig AMAZING. De kan bare glede seg ihjel. Med mindre jeg bestemmer meg for å spise fugde for 15 pund helt selv. Det kan jo hende.
Uansett, i dag har vært en litt kjip dag, min kjære Elliot skal slutte! Jeg er utrolig trist. Og den bitchen sa det til facebook før meg. Men han antar vel at facebook er min nærmeste venn, så jeg skjønner det litt.
Uansett, derfor skal jeg snart bort og ølle med kidsa og feire/gråte over min fantastiske drag queen/tom ford-stalker/manisk gossip'er. Hulk. Steph dro også i dag, men hun kommer jo tilbake etter jul, så det var ikke så trist. men likevel litt.
I går var jeg med Felix og Andy i byen og kjøpte gaver til vår Secret Santa på torsdag. Jeg fikk Dustin som jeg egentlig ikke kjenner i det hele tatt, så det var litt vanskelig. Men vi kom over en supersøt butikk med masse gøye, litt gammeldagse leker, så jeg kjøpte en fin blyant, bokmerke og noe jeg ikke helt skjønte hva var, men som Felix syntes var helt fantastisk. Jaja. Så gikk tok vi et par øl der Andy ble en smule full og underholdt oss resten av kvelden da vi dro til Cameron for å bake til torsdag. Ikke at jeg gjorde så mye. Så på X-factor og var ganske negativ mot de to finalistene, litt skuffet over at 14-åringen med den rare nesen vant. Men det var ikke uventet.
Og, i morgen blir fett. Bursdag til Cameron, så jeg skal kle meg ut som Sveits/careface med en tskjorte der jeg har skrevet: "I'm Switzerland and I can't decide on anything except chocolate and fascism." Burn. Cred til Hanna for tips. Kanskje det blir et lite EU-flagg på stumpen. Som i "EU in my ass" Vi får se hvor frekk jeg føler for å være. Håper det er ingen sveitsere der. DET hadde blitt flaut (og veldig morsomt).
Mitt nyeste funn i Bath er hangover-tea. Eller det vil si, te mot hangover. Jeg kjøpte to.
SNAKKES FORTERE ENN JEG KAN LØPE! KISSEZ&HUGZ&WHATEVER YOU WANT BECAUSE I LOVE YOU!
åja forresten, største worry for tiden: politics essay som teller 50 % før fredag. åja liksom.
mandag 7. desember 2009
This is not a test.
Nå har jeg fått igjen mitt første coursework i microeconomics, gitt så som så, 54 %, 2.1 (tilsvarer en solid C). Først var det litt nedtur, men hadde jo faktisk ikke peiling på hva jeg drev med da jeg gjorde oppgavene så etterhvert ble jeg ganske fornøyd. I morgen får jeg igjen Stats, og forventer ikke akkurat noe bedre på den, høhø. Det nærmer seg fort hjemreise, og jeg er ganske så i ekstase! Bare to essays igjen og så er det Bergen og ferie!
Var i London i helgen, eller det vil si i ca. 3 timer. Haha, jeg er egentlig veldig glad i offentlig transport men da jeg kom hjem lørdag kveld var jeg ganske lei for å si det mildt. På billetten stod det at det skulle ta 2-2.30 time, men det tok fire timer hver vei. Ganske slitsomt. Men det var utrolig kos likevel. Møtte Veslemøy som besøker kasper i Old Street, og vi vandret gjennom Brick Lane og de mange forskjellige julemarkedene. Veldig kjekt! Og masse fine ting som jeg ville kjøpe, men hadde brukt opp til grensen på kortet mitt, så det var litt kjipt.
Ellers har det vært en rolig helg, i motsetning til uken som var litt slitsom, både med tanke på skole og festing. Denne uken blir nok ikke noe bedre, da deadlinen for første av to essay er på fredag og jeg skal på to julebord (LGBT og Scandinavian Society - JULEGRØT!) og i en bursdag. Jippi. Håper i alle fall jeg greier å begynne litt tidligere enn sist gang, for to all-nighters var bare litt for mye.
Nå skal jeg fortelle om noe fint som skjedde på torsdag.
Jeg har en venn som etter stereotypiske definisjoner kan virke ganske så homofil. Jourdan og jeg hadde tidligere en liten argument om dette, da han sto fast på at denne vennen definitivt var gay, og jeg var ganske så sikker på at han ikke var det, både fordi jeg hadde spurt noen andre venner før og de sa at han har hatt en del jentekjærester, og fordi jeg ble litt sur for at Jourdan bare kunne anta dette fordi han var camp (dvs feminin/"homofil"). Denne krangelen var litt morsom i seg selv siden Jourdan ble så sur at han gikk fra meg, og så ble jeg sur fordi han gjorde dette, men så drakk vi litt og så gikk det fint igjen, høhø.
Uansett, for et par uker siden satt vi på bibloteket og gjorde matte, og så begynte vi å snakke om hvilke societies vi var med i, og jeg fortalte om LGBT. Denne vennen, virket ganske så interessert, og foreslo at hele gjengen skulle bli med bare for gøy, siden det faktisk heter Bath LGBT & friends (åe, vi aksepterer alle lzm). I tillegg hadde han fått vite gjennom Srishti at Jourdan tror han er homo, så vi tenkte at vi skulle overraske ham litt ved å være med på møtet uten å si noe til Jourdan på forhånd.
Så, på torsdag gikk han, jeg og en annen venn av oss på møtet som jeg skal skrive litt om etterpå.
Vellykket det, bortsett fra at vi ble skuffet over at Jourdan ikke ga oss noen ekajson i dte hele tatt. Bummer. Som vanlig pleier vi å gå ut etterpå, og min venn ble med.
På bussen og på vei til Mandy's begynte han å spørre mye om hvordan jeg fant ut av/visste at jeg var lesbisk osv med stor interesse, og etterhvert kom det: Jeg tror jeg er litt bi-curious. Dette utviklet seg utover kvelden til å bli: Ok, I'm so gay.
Denne personen er helt fantastisk, og jeg er utrolig glad for at han turde å bli med, og i det hele tatt fortelle meg, og nye personer han møtte der, at han faktisk var homo.
Og siden det er karaoke hver torsdag, sang han en sang til meg. Åe!
Etterhvert forstod jeg hvorfor dette var vanskelig for han, ikke alle har snille mammaer og pappaer for å si det sånn.
Før han dro til Bath, hadde han prøvd å snakke med foreldrene sine, og det han eksakt sa var: I think I might be bi-curious. Som er et ganske vagt utsagn. Det som skjedde da var at faren begynte å grine og sa: You're dead to me. Og begynte å riste ham og si ting som: gi meg sønnen min tilbake. Følgende begynte moren å vekke ham midt på natten og slå han. De vurderte også å ikke la han dra til Bath.
Jeg er så stolt over han, og synes det er helt fantastisk at han på en eneste kveld klarte å gå fra å være i et låst skap til og faktisk komme seg ut gjennom dørene.
Tenkte bare dette var verdt å nevne, homofobi eksisterer fortsatt rundt oss, og ikke bare i land som Uganda.
Ok, tilbake til møtet! Denne gangen var det question-time, dvs med et panel bestående av Laura, Bethany, David og Cameron, med Felix som ordleder svarte på spørsmål om diverse politiske LGBT-saker. De tre temaene var, adopsjon, partnerskap/giftemål, og om LGBT bevegelsen har gått for langt.
I adopsjonssaken er det vanligste argumentet at et barn bør være i kontakt med begge kjønn, og at samme-kjønn foresatte kan være skadelig for barnet. Dette er jo egentlig bare tull. Vi har jo for eksempel alene-mødre(/fedre), og vi vet jo alle at barn er i kontakt med andre familiemedlemmer/rollemodeller enn foreldre, dvs besteforeldre, tanter, onkler, lærere, venner av foreldre osv. Et annet argument i mot er at barna blir mobbet. Jeg gidder ikke en gang skrive noe motargument for dette utenom det selvfølgelige at det er folk som tenker sånn som skaper mobbing. I tillegg vil alle barn bli mobbet for noe. Barn er slemme mot hverandre, uansett.
Når det gjaldt partnerskap/giftemål synes jeg det var interessant at ikke alle var for. Men de brukte derimot andre argumenter enn homofobene (naturlig nok). Hvorfor er vi så interessert i å bli godtatt/inngå de samme ritualene i religionen som ikke ønsker oss der? Personlig er jeg ikke mot at homofile skal fp gifte seg i kirken, men jeg synes ikke det er noe mål. Jeg mener at vi bør avskaffe dette som et ideal, både fordi det har mistet sin betydning -de fleste gjør det ikke fordi de er kristne, men fordi de vil ha the perfect white wedding- og fordi (ja nå er jeg kanskje litt for politisk korrekt/sint feminist) ekteskapet ble grunnlagt for å eie og binde kvinnen. Isteden for synes jeg vi skal la alle få inngå sivilt partnerskap, med de samme rettighetene som ekteskapet har i dag. Visste du at i motsetning til i et ekteskap så er ikke utroskap et grunnlag for skilsmisse i et partnerskap?
Det at LGBTbevegelsen har gått for langt er jeg sterkt uenig i, bare se hva min venn måtte/går igjennom. Vi har ikke kommet så langt enda at det er ingen vei tilbake, selv om kanskje mange tror det. Det ble snakket litt om Pride, og om hvordan det kanskje faktisk kan være med på å styrke fordommer fordi det er stereotypene vi viser i Pride, ikke det at vi faktisk er lik alle andre. Er litt delt når det gjelder det, fordi jeg mener fortsatt at vi må kjempe for å synliggjøre oss. Men om det vil si å synliggjøre stereotypene kan diskuteres.
Nå må jeg vel tilbake til lønnsdiskriminering, boring. Gleder meg til å se dere alle igjen snart!!
(Beklager hvis norsken min er litt dårlig, det var helt sykt vanskelig å snakke norsk med Veslemøy i helgen!)
Var i London i helgen, eller det vil si i ca. 3 timer. Haha, jeg er egentlig veldig glad i offentlig transport men da jeg kom hjem lørdag kveld var jeg ganske lei for å si det mildt. På billetten stod det at det skulle ta 2-2.30 time, men det tok fire timer hver vei. Ganske slitsomt. Men det var utrolig kos likevel. Møtte Veslemøy som besøker kasper i Old Street, og vi vandret gjennom Brick Lane og de mange forskjellige julemarkedene. Veldig kjekt! Og masse fine ting som jeg ville kjøpe, men hadde brukt opp til grensen på kortet mitt, så det var litt kjipt.
Ellers har det vært en rolig helg, i motsetning til uken som var litt slitsom, både med tanke på skole og festing. Denne uken blir nok ikke noe bedre, da deadlinen for første av to essay er på fredag og jeg skal på to julebord (LGBT og Scandinavian Society - JULEGRØT!) og i en bursdag. Jippi. Håper i alle fall jeg greier å begynne litt tidligere enn sist gang, for to all-nighters var bare litt for mye.
Nå skal jeg fortelle om noe fint som skjedde på torsdag.
Jeg har en venn som etter stereotypiske definisjoner kan virke ganske så homofil. Jourdan og jeg hadde tidligere en liten argument om dette, da han sto fast på at denne vennen definitivt var gay, og jeg var ganske så sikker på at han ikke var det, både fordi jeg hadde spurt noen andre venner før og de sa at han har hatt en del jentekjærester, og fordi jeg ble litt sur for at Jourdan bare kunne anta dette fordi han var camp (dvs feminin/"homofil"). Denne krangelen var litt morsom i seg selv siden Jourdan ble så sur at han gikk fra meg, og så ble jeg sur fordi han gjorde dette, men så drakk vi litt og så gikk det fint igjen, høhø.
Uansett, for et par uker siden satt vi på bibloteket og gjorde matte, og så begynte vi å snakke om hvilke societies vi var med i, og jeg fortalte om LGBT. Denne vennen, virket ganske så interessert, og foreslo at hele gjengen skulle bli med bare for gøy, siden det faktisk heter Bath LGBT & friends (åe, vi aksepterer alle lzm). I tillegg hadde han fått vite gjennom Srishti at Jourdan tror han er homo, så vi tenkte at vi skulle overraske ham litt ved å være med på møtet uten å si noe til Jourdan på forhånd.
Så, på torsdag gikk han, jeg og en annen venn av oss på møtet som jeg skal skrive litt om etterpå.
Vellykket det, bortsett fra at vi ble skuffet over at Jourdan ikke ga oss noen ekajson i dte hele tatt. Bummer. Som vanlig pleier vi å gå ut etterpå, og min venn ble med.
På bussen og på vei til Mandy's begynte han å spørre mye om hvordan jeg fant ut av/visste at jeg var lesbisk osv med stor interesse, og etterhvert kom det: Jeg tror jeg er litt bi-curious. Dette utviklet seg utover kvelden til å bli: Ok, I'm so gay.
Denne personen er helt fantastisk, og jeg er utrolig glad for at han turde å bli med, og i det hele tatt fortelle meg, og nye personer han møtte der, at han faktisk var homo.
Og siden det er karaoke hver torsdag, sang han en sang til meg. Åe!
Etterhvert forstod jeg hvorfor dette var vanskelig for han, ikke alle har snille mammaer og pappaer for å si det sånn.
Før han dro til Bath, hadde han prøvd å snakke med foreldrene sine, og det han eksakt sa var: I think I might be bi-curious. Som er et ganske vagt utsagn. Det som skjedde da var at faren begynte å grine og sa: You're dead to me. Og begynte å riste ham og si ting som: gi meg sønnen min tilbake. Følgende begynte moren å vekke ham midt på natten og slå han. De vurderte også å ikke la han dra til Bath.
Jeg er så stolt over han, og synes det er helt fantastisk at han på en eneste kveld klarte å gå fra å være i et låst skap til og faktisk komme seg ut gjennom dørene.
Tenkte bare dette var verdt å nevne, homofobi eksisterer fortsatt rundt oss, og ikke bare i land som Uganda.
Ok, tilbake til møtet! Denne gangen var det question-time, dvs med et panel bestående av Laura, Bethany, David og Cameron, med Felix som ordleder svarte på spørsmål om diverse politiske LGBT-saker. De tre temaene var, adopsjon, partnerskap/giftemål, og om LGBT bevegelsen har gått for langt.
I adopsjonssaken er det vanligste argumentet at et barn bør være i kontakt med begge kjønn, og at samme-kjønn foresatte kan være skadelig for barnet. Dette er jo egentlig bare tull. Vi har jo for eksempel alene-mødre(/fedre), og vi vet jo alle at barn er i kontakt med andre familiemedlemmer/rollemodeller enn foreldre, dvs besteforeldre, tanter, onkler, lærere, venner av foreldre osv. Et annet argument i mot er at barna blir mobbet. Jeg gidder ikke en gang skrive noe motargument for dette utenom det selvfølgelige at det er folk som tenker sånn som skaper mobbing. I tillegg vil alle barn bli mobbet for noe. Barn er slemme mot hverandre, uansett.
Når det gjaldt partnerskap/giftemål synes jeg det var interessant at ikke alle var for. Men de brukte derimot andre argumenter enn homofobene (naturlig nok). Hvorfor er vi så interessert i å bli godtatt/inngå de samme ritualene i religionen som ikke ønsker oss der? Personlig er jeg ikke mot at homofile skal fp gifte seg i kirken, men jeg synes ikke det er noe mål. Jeg mener at vi bør avskaffe dette som et ideal, både fordi det har mistet sin betydning -de fleste gjør det ikke fordi de er kristne, men fordi de vil ha the perfect white wedding- og fordi (ja nå er jeg kanskje litt for politisk korrekt/sint feminist) ekteskapet ble grunnlagt for å eie og binde kvinnen. Isteden for synes jeg vi skal la alle få inngå sivilt partnerskap, med de samme rettighetene som ekteskapet har i dag. Visste du at i motsetning til i et ekteskap så er ikke utroskap et grunnlag for skilsmisse i et partnerskap?
Det at LGBTbevegelsen har gått for langt er jeg sterkt uenig i, bare se hva min venn måtte/går igjennom. Vi har ikke kommet så langt enda at det er ingen vei tilbake, selv om kanskje mange tror det. Det ble snakket litt om Pride, og om hvordan det kanskje faktisk kan være med på å styrke fordommer fordi det er stereotypene vi viser i Pride, ikke det at vi faktisk er lik alle andre. Er litt delt når det gjelder det, fordi jeg mener fortsatt at vi må kjempe for å synliggjøre oss. Men om det vil si å synliggjøre stereotypene kan diskuteres.
Nå må jeg vel tilbake til lønnsdiskriminering, boring. Gleder meg til å se dere alle igjen snart!!
(Beklager hvis norsken min er litt dårlig, det var helt sykt vanskelig å snakke norsk med Veslemøy i helgen!)
tirsdag 1. desember 2009
Baby, we'll be fine.
Julen er kommet til Bath! Virkelig, bortsett fra at det regner.
Midt i mitt essay-stress ble julelysene tent og julemarkedet åpnet (av selveste Nicoloas Cage, ja han får bare en parentes). Og jeg kunne selvsagt ikke være der. Ubeskrivelig kjipt. På søndag dro James, Edi og jeg ned for å se på det hele, og det var så koselig! Mole wine (type gløgg) og hundre forskjellige boder som solgte alt mulig, både juledekorasjoner og verdenskart. Det var julemusikk, og etterhvert som det ble mørkt kom lysene til syne. Utrolig vakkert! Det avr også en stor karusell, midt i sentrum (?) som vi fant ut at vi ikke var for store til å hoppe på. Utenom James da. Mannfolk, altså.
Perfekt dag om du spør meg! Og nå har jeg også funnet ut at jeg skal bo sammen med house 3, der Edi, Abi, Alex, Sijoe, Eva og James bor, til neste år. Hurra! Vi skal prøve å finne et stort hus, så håper på det!
I dag har jeg vært litt kjedelig, kun vasket klær og sett på Glee (en tvserie som likner litt på high school musica, men MYE bedre. Tenker på deg, Christiane!!).
I morgen skal jeg begynne på mitt neste essay som skal handle om lønnsdiskriminering. Spennende ikke sant? Not. Uansett, så har jeg vært flink og lånt bøker på biblioteket allerede i dag, sånn at jeg faktisk fikk de gode bøkene. Score! OG! I helgen skal jeg til London og se Veslemøy! Gleder meg masse! Og kanskje en ekstra tur om to uker for å besøke Ketil og Christiane. (Jeg må nesten le litt av meg selv hvis jeg klarer å dra til London to ganger på to uker, men ikke en eneste gang til Bristol (som er 15 min med toget) på et helt semester.)
Og nå er det desember! 18 dager til jeg er hjemme, hurra!
Det var vel det for nå, men først, se hva jeg kjøpte på Julemarkedet:
Muffins-klokke!
Midt i mitt essay-stress ble julelysene tent og julemarkedet åpnet (av selveste Nicoloas Cage, ja han får bare en parentes). Og jeg kunne selvsagt ikke være der. Ubeskrivelig kjipt. På søndag dro James, Edi og jeg ned for å se på det hele, og det var så koselig! Mole wine (type gløgg) og hundre forskjellige boder som solgte alt mulig, både juledekorasjoner og verdenskart. Det var julemusikk, og etterhvert som det ble mørkt kom lysene til syne. Utrolig vakkert! Det avr også en stor karusell, midt i sentrum (?) som vi fant ut at vi ikke var for store til å hoppe på. Utenom James da. Mannfolk, altså.
Perfekt dag om du spør meg! Og nå har jeg også funnet ut at jeg skal bo sammen med house 3, der Edi, Abi, Alex, Sijoe, Eva og James bor, til neste år. Hurra! Vi skal prøve å finne et stort hus, så håper på det!
I dag har jeg vært litt kjedelig, kun vasket klær og sett på Glee (en tvserie som likner litt på high school musica, men MYE bedre. Tenker på deg, Christiane!!).
I morgen skal jeg begynne på mitt neste essay som skal handle om lønnsdiskriminering. Spennende ikke sant? Not. Uansett, så har jeg vært flink og lånt bøker på biblioteket allerede i dag, sånn at jeg faktisk fikk de gode bøkene. Score! OG! I helgen skal jeg til London og se Veslemøy! Gleder meg masse! Og kanskje en ekstra tur om to uker for å besøke Ketil og Christiane. (Jeg må nesten le litt av meg selv hvis jeg klarer å dra til London to ganger på to uker, men ikke en eneste gang til Bristol (som er 15 min med toget) på et helt semester.)
Og nå er det desember! 18 dager til jeg er hjemme, hurra!
Det var vel det for nå, men først, se hva jeg kjøpte på Julemarkedet:
Muffins-klokke!
Oi oi oi!
Oppdatering: Nå har jeg akkurat fått My little pony-smykket mitt i posten!! Hurra!!!
Oog, flere filmer som jeg bestilte, bl.a. Flashdance, Footlose, sabrina. Funny Face, But I'm a Cheerleader, Here come the girls og Viva Maria! Ekstase!
fredag 27. november 2009
Go baby go baby go, don't upset the rhythm!
Helvetes uken er ferdig. Endelig. Matteeksamen tirsdag, innlevering av essay fredag. Høres ikke så ille ut sier du. Kanskje ikke hvis du begynner å tenke på det litt før, enn dagen før ja.
Ok, this is my story:
Fredag til søndag praktisk talt levde jeg på biblioteket. Jeg forstår ikke hvorfor de ikke har senger der. Det er jo åpent 24 timer i døgnet og har mer enn nok plass til et par-ti senger for dem som trenger en dupp. Mitt slagord for academic rep election til neste år kanskje? Håhå. Uansett, mattemattematte, bestående av derivasjon, (implicit, partial, total og whatever), d-d-der-derivasjon? Jeg vet ikke hva de forskjellige måtene betyr en gang. Integrasjon. Det motsatte av derivasjon ble jeg fortalt. Men jeg skjønte det ikke. Og så videre. Liten suksess. Været var ganske forferdelig og deprimerende også, og en eller annen gang på veien mellom biblioteket og rommet mitt må jeg ha blitt syk. For mandag måtte biblioteket klare seg uten meg. Aua i hodet og heftig hoste (igjen. This is getting old. Immunsystemet mitt må ha fått en knekk ved overgangen til England. Jeg forstår virkelig ikke dette...). Altså ingen øving den dagen.
1 times eksamen tirsdag. Det vil si, 20 minutter med febrilsk tenkning, rabling og massiv oppgitthet, 40 minutter med likegyldighet og stirring ut i luften. Ofte når du har hatt en prøve og føler at det kanskje ikke gikk helt rette veien går man ofte og klager over det i det kjedsommelige. I alle fall gjør jeg det. Men som oftest går det bedre enn man tror. Det som er utrooolig irriterende er at når man er sikker på at det ikke kommer til å gå bedre, type bombesikker, og INGEN kan få deg til å forandre mening, og folk fremdels sier: å, nei det gikk SIKKERT bedre enn du tror eller, nei nå må du slutte å være så negativ. (mitt motto:) JEG ER IKKE NEGATIV JEG ER BARE REALISTISK. Aaaarh. Jeg kan ikke beskrive den følelsen. Det er som å snakke til en vegg.
Dette sier jeg fordi sånn følte jeg det etter den prøven. Det jeg skrev på arket var egentlig bare omskriving av oppgave teksten. Hva gjør en funksjon homogen? HVORDAN I ALL VERDEN SKAL JEG VITE DET? eller HVORFOR I ALL VERDEN SKAL JEG RY MEG OM DET? Uansett, ferdig med det. Litt bitter på at jeg hadde brukt hele helgen + blit forkjøla for ingenting. Men jeg la det bak meg etter litt sutring. Ny oppgave: Essayskriving i Modern World Economy! Umiddelbar tanke: GØY! Alt som ikke er matte er gøy! Litt etterpå: K-j-e-d-e-l-i-g. Jeg vil ut.
Siden tirsdag ble en sutredag og jeg brukte tid på å finne ut hva jeg skal bytte til når jeg stryker i matte, fikk jeg ikke begynt før onsdag. Da hadde jo alle andre begynt for leeenge siden, så det var nesten ingen bøker igjen på biblioteket. Great. Stuck med shitty books og dårlig tid. At alt alltid skal ha dobbel straff...
Uansett, begynte vel kl 10 om kvelden, ferdig med første utkastet kl 4 torsdag morgen. Ganske imponert over meg selv. Problemet var at førsteutkastet var 1000 ord mer enn ordgrensen. det er helt sykt, ett ord utenfor grensen gjør at du ikke kan få mer enn 40 %, altså akkurat ståkarakter. Damn. Jeg endte opp på 1498 ord. Etter å ha trimmet fettet mer enn nødvendig. Teksten min gikk fra frodig og fyldig til beinrangel. Jeg liker det ikke. Hvordan kan man skrive om alternativer til free trade på 1500 ord?! Vi får vente å se om jeg har skjønt det eller ikke.
Sykdommen min nådde også nye høyder i løpet av disse dagene. Pga stress + for mye kaffe for sent på kvelden + dårlig samvittighet klarte jeg ikke å sove natt til torsdag. Ikke natt til i dag heller. Jeg regner med at dette i tillegg til konstant stirring på dataskjermen ga meg øyebetennelse. I begge øynene. Aua!! I dag ser jeg ut som en dårlig zombie fra en 80-talls skrekkfilm. Ikke morro. Jeg vet ikke om jeg følte meg verre eller bedre med solbriller på i regnet.
Ironisk dette her. Her hadde jeg gledet meg til en helg utenfor disse fire vegger, men det ser ikke sånn ut nå nei. Jaja, jeg har i alle fall en unnskyldning til ikke å gjøre skolearbeid.
Nå skal jeg i alle fall sove! (Utrolig at jeg ikke er trøtteren enn jeg er)
Og ja, jeg har fått enda et essay å skrive. Det stopper aldri, gjør det?
P.S.
http://www.youtube.com/watch?v=Gr6xdP2Eyp4
Elsker Shingai Shoniwa. Kuleste damen i UK i alle fall.
Ok, this is my story:
Fredag til søndag praktisk talt levde jeg på biblioteket. Jeg forstår ikke hvorfor de ikke har senger der. Det er jo åpent 24 timer i døgnet og har mer enn nok plass til et par-ti senger for dem som trenger en dupp. Mitt slagord for academic rep election til neste år kanskje? Håhå. Uansett, mattemattematte, bestående av derivasjon, (implicit, partial, total og whatever), d-d-der-derivasjon? Jeg vet ikke hva de forskjellige måtene betyr en gang. Integrasjon. Det motsatte av derivasjon ble jeg fortalt. Men jeg skjønte det ikke. Og så videre. Liten suksess. Været var ganske forferdelig og deprimerende også, og en eller annen gang på veien mellom biblioteket og rommet mitt må jeg ha blitt syk. For mandag måtte biblioteket klare seg uten meg. Aua i hodet og heftig hoste (igjen. This is getting old. Immunsystemet mitt må ha fått en knekk ved overgangen til England. Jeg forstår virkelig ikke dette...). Altså ingen øving den dagen.
1 times eksamen tirsdag. Det vil si, 20 minutter med febrilsk tenkning, rabling og massiv oppgitthet, 40 minutter med likegyldighet og stirring ut i luften. Ofte når du har hatt en prøve og føler at det kanskje ikke gikk helt rette veien går man ofte og klager over det i det kjedsommelige. I alle fall gjør jeg det. Men som oftest går det bedre enn man tror. Det som er utrooolig irriterende er at når man er sikker på at det ikke kommer til å gå bedre, type bombesikker, og INGEN kan få deg til å forandre mening, og folk fremdels sier: å, nei det gikk SIKKERT bedre enn du tror eller, nei nå må du slutte å være så negativ. (mitt motto:) JEG ER IKKE NEGATIV JEG ER BARE REALISTISK. Aaaarh. Jeg kan ikke beskrive den følelsen. Det er som å snakke til en vegg.
Dette sier jeg fordi sånn følte jeg det etter den prøven. Det jeg skrev på arket var egentlig bare omskriving av oppgave teksten. Hva gjør en funksjon homogen? HVORDAN I ALL VERDEN SKAL JEG VITE DET? eller HVORFOR I ALL VERDEN SKAL JEG RY MEG OM DET? Uansett, ferdig med det. Litt bitter på at jeg hadde brukt hele helgen + blit forkjøla for ingenting. Men jeg la det bak meg etter litt sutring. Ny oppgave: Essayskriving i Modern World Economy! Umiddelbar tanke: GØY! Alt som ikke er matte er gøy! Litt etterpå: K-j-e-d-e-l-i-g. Jeg vil ut.
Siden tirsdag ble en sutredag og jeg brukte tid på å finne ut hva jeg skal bytte til når jeg stryker i matte, fikk jeg ikke begynt før onsdag. Da hadde jo alle andre begynt for leeenge siden, så det var nesten ingen bøker igjen på biblioteket. Great. Stuck med shitty books og dårlig tid. At alt alltid skal ha dobbel straff...
Uansett, begynte vel kl 10 om kvelden, ferdig med første utkastet kl 4 torsdag morgen. Ganske imponert over meg selv. Problemet var at førsteutkastet var 1000 ord mer enn ordgrensen. det er helt sykt, ett ord utenfor grensen gjør at du ikke kan få mer enn 40 %, altså akkurat ståkarakter. Damn. Jeg endte opp på 1498 ord. Etter å ha trimmet fettet mer enn nødvendig. Teksten min gikk fra frodig og fyldig til beinrangel. Jeg liker det ikke. Hvordan kan man skrive om alternativer til free trade på 1500 ord?! Vi får vente å se om jeg har skjønt det eller ikke.
Sykdommen min nådde også nye høyder i løpet av disse dagene. Pga stress + for mye kaffe for sent på kvelden + dårlig samvittighet klarte jeg ikke å sove natt til torsdag. Ikke natt til i dag heller. Jeg regner med at dette i tillegg til konstant stirring på dataskjermen ga meg øyebetennelse. I begge øynene. Aua!! I dag ser jeg ut som en dårlig zombie fra en 80-talls skrekkfilm. Ikke morro. Jeg vet ikke om jeg følte meg verre eller bedre med solbriller på i regnet.
Ironisk dette her. Her hadde jeg gledet meg til en helg utenfor disse fire vegger, men det ser ikke sånn ut nå nei. Jaja, jeg har i alle fall en unnskyldning til ikke å gjøre skolearbeid.
Nå skal jeg i alle fall sove! (Utrolig at jeg ikke er trøtteren enn jeg er)
Og ja, jeg har fått enda et essay å skrive. Det stopper aldri, gjør det?
P.S.
http://www.youtube.com/watch?v=Gr6xdP2Eyp4
Elsker Shingai Shoniwa. Kuleste damen i UK i alle fall.
onsdag 18. november 2009
We’re just a million little gods causing rain storms, turning every good thing to rust.
Jeg føler jeg alltid kommer på å skrive blogg når jeg har mest å gjøre.
Det er også da jeg begynner å tenke på alle de kjekke tingene jeg kunne gjort isteden for å lese om international trade eller løse integraler og finne priselastisitet. For eksempel å gå på kino. Det har det blitt lite av denne høsten, det skal jeg si deg, men nå er det så mange filmer jeg har lyst til å se at jeg faktisk bare må ta meg tid.
Vi har blant annet The men who stare at goats med George Clooney, Ewan McGregor og Kevin Spacey. En genial samling av menn må jeg si. Og så er det A serious man. Og Paranormal Activity, som sikkert kommer til å skremme livsskiten ut av meg, men som jeg er veldig nyskjerrig på.
Til slutt, men ikke minst har vi Where the wild things are, som seriøst må være min yndlingstrailer for øyeblikket. Jeg tror jeg har sett den hundre ganger. Utrolig bra, med Wake up av Arcade Fire. Bedre blir det ikke. Og den kommer ikke til Bath før 11. desember! Å, denne traileren må dere faktisk bare se, jeg blir helt varm inni meg av den.
Denne er også fin:
Vet ikke når den kommer ut i Norge, men når den gjør det, SE DEN!
Ok, back to my beloved maths and my so called life. Vi skal tydeligvis ha masse stoff som vi ikke får snakket om i seminarene på eksamenen. Jeg hater virkelig han foreleseren. Han gir ikke ut noen form for løsninger på oppgavene, og da er du avhengig av å gå på hvert eneste seminar. I tillegg startet vi så sent på seminarene (fordi han sa at det ikke var noen vits i å begynne før. Hva i all verden?!), så nå får vi ikke gått igjennom det siste som selvfølgelig er det vanskeligste. Heldigvis, har prosenten blitt redusert fra 30 til 20, men det betyr jo at finals teller 80 %! Kanskje like greit siden jeg virkelig ikke føler langt fra sikker i faget akkurat nå.
Men, jeg fikk 70% bestått på academic writing assesmenten min, som jeg ikke engang ble ferdig med! Utrolig fornøyd! (70% vil si rundt en A).
I dag var jeg også på Kitchen rep meeting, et møte for alle representantene i hvert hus/flat på alle halls'ene på universitetet. Noe ufrivillig, men det var ingen andre som meldte seg, og så fikk vi gratis mat i tillegg til at min resident tutor virket litt desperat. Uansett, det var helt greit, fant ut at andre hus i Eastwood også hadde opplevd at housekeepers slår seg ned på kjøkkenet, og henger der i ca. 3 timer uten å gjøre noe. Som i grunn er litt merkelig. Og så var det en jente som forlangte at hun og de 10 andre hun bodde sammen med skulle få enda et kjøleskap, tillegg til de resterende tre. Unnskyld meg, men vi er 13 og vi har bare to.
Og Srishti er den søteste jeg vet om!
I dag gikk vi for å lese sammen på matten på biblioteket, og hun var oppriktig lei seg for ikke å ha hjulpet meg med statistikken. Søta, jeg hadde ikke spurt om hjelp en gang, selv om jeg sikkert burde. Hun bare; Å, unnskyld for at jeg ikke ringte deg for å høre hvordan det gikk. Smelt. Så nå har hun lovet å hjelpe meg med matten, som jeg er ever so grateful for!
Men nå må jeg stikke. Kos dere med trailerne. De gjør i alle fall mine dager bedre!
Det er også da jeg begynner å tenke på alle de kjekke tingene jeg kunne gjort isteden for å lese om international trade eller løse integraler og finne priselastisitet. For eksempel å gå på kino. Det har det blitt lite av denne høsten, det skal jeg si deg, men nå er det så mange filmer jeg har lyst til å se at jeg faktisk bare må ta meg tid.
Vi har blant annet The men who stare at goats med George Clooney, Ewan McGregor og Kevin Spacey. En genial samling av menn må jeg si. Og så er det A serious man. Og Paranormal Activity, som sikkert kommer til å skremme livsskiten ut av meg, men som jeg er veldig nyskjerrig på.
Til slutt, men ikke minst har vi Where the wild things are, som seriøst må være min yndlingstrailer for øyeblikket. Jeg tror jeg har sett den hundre ganger. Utrolig bra, med Wake up av Arcade Fire. Bedre blir det ikke. Og den kommer ikke til Bath før 11. desember! Å, denne traileren må dere faktisk bare se, jeg blir helt varm inni meg av den.
Denne er også fin:
Vet ikke når den kommer ut i Norge, men når den gjør det, SE DEN!
Ok, back to my beloved maths and my so called life. Vi skal tydeligvis ha masse stoff som vi ikke får snakket om i seminarene på eksamenen. Jeg hater virkelig han foreleseren. Han gir ikke ut noen form for løsninger på oppgavene, og da er du avhengig av å gå på hvert eneste seminar. I tillegg startet vi så sent på seminarene (fordi han sa at det ikke var noen vits i å begynne før. Hva i all verden?!), så nå får vi ikke gått igjennom det siste som selvfølgelig er det vanskeligste. Heldigvis, har prosenten blitt redusert fra 30 til 20, men det betyr jo at finals teller 80 %! Kanskje like greit siden jeg virkelig ikke føler langt fra sikker i faget akkurat nå.
Men, jeg fikk 70% bestått på academic writing assesmenten min, som jeg ikke engang ble ferdig med! Utrolig fornøyd! (70% vil si rundt en A).
I dag var jeg også på Kitchen rep meeting, et møte for alle representantene i hvert hus/flat på alle halls'ene på universitetet. Noe ufrivillig, men det var ingen andre som meldte seg, og så fikk vi gratis mat i tillegg til at min resident tutor virket litt desperat. Uansett, det var helt greit, fant ut at andre hus i Eastwood også hadde opplevd at housekeepers slår seg ned på kjøkkenet, og henger der i ca. 3 timer uten å gjøre noe. Som i grunn er litt merkelig. Og så var det en jente som forlangte at hun og de 10 andre hun bodde sammen med skulle få enda et kjøleskap, tillegg til de resterende tre. Unnskyld meg, men vi er 13 og vi har bare to.
Og Srishti er den søteste jeg vet om!
I dag gikk vi for å lese sammen på matten på biblioteket, og hun var oppriktig lei seg for ikke å ha hjulpet meg med statistikken. Søta, jeg hadde ikke spurt om hjelp en gang, selv om jeg sikkert burde. Hun bare; Å, unnskyld for at jeg ikke ringte deg for å høre hvordan det gikk. Smelt. Så nå har hun lovet å hjelpe meg med matten, som jeg er ever so grateful for!
Men nå må jeg stikke. Kos dere med trailerne. De gjør i alle fall mine dager bedre!
tirsdag 17. november 2009
You give me your insanity, but I think it might be vanity.
Jeg hjerter tirsdager. Fri, ingen lectures, ingen seminarer. Bare fri.
Likevel må jeg nok ha litt studiedag (som halvveis ble ødelagt fordi jeg har sovet vekk halve dagen, men har man fri så har man fri), tenker å gjøre matte og litt research til finanskrise-essayet (som jeg fant ut er et essay om finanskriseR ikke kriseN. Damn). Og så skal jeg til sentrum å få ny mobil, og i kveld skal felix snakke for Amnesty-gruppen som jeg også vil få med meg. Konklusjon: So much to do, so little time, også på en fridag. Sukk.
I går hadde jeg min første eksamen, som egentlig ikke var en eksamen likevel, siden den kun teller om du gjør det bedre enn på finals. Noe jeg absolutt ikke gjorde. Det gikk veldig dårlig, men upside er at jeg tror jeg hadde fikset det om jeg hadde begynt å lese litt før. Vi får se, håper jeg står i alle fall.
Og så må jeg finne ut hvilket land(!?) jeg skal være i Camerons bursdag. Tema er nasjonaliteter. Jeg kunne jo kanskje vært Ghana, men har ikke kjolene her borte. What to do?
Nå er det bare fire uker (under!) til jeg tar juleferie. Gleder meg som en unge.
Tudelu!
Likevel må jeg nok ha litt studiedag (som halvveis ble ødelagt fordi jeg har sovet vekk halve dagen, men har man fri så har man fri), tenker å gjøre matte og litt research til finanskrise-essayet (som jeg fant ut er et essay om finanskriseR ikke kriseN. Damn). Og så skal jeg til sentrum å få ny mobil, og i kveld skal felix snakke for Amnesty-gruppen som jeg også vil få med meg. Konklusjon: So much to do, so little time, også på en fridag. Sukk.
I går hadde jeg min første eksamen, som egentlig ikke var en eksamen likevel, siden den kun teller om du gjør det bedre enn på finals. Noe jeg absolutt ikke gjorde. Det gikk veldig dårlig, men upside er at jeg tror jeg hadde fikset det om jeg hadde begynt å lese litt før. Vi får se, håper jeg står i alle fall.
Og så må jeg finne ut hvilket land(!?) jeg skal være i Camerons bursdag. Tema er nasjonaliteter. Jeg kunne jo kanskje vært Ghana, men har ikke kjolene her borte. What to do?
Nå er det bare fire uker (under!) til jeg tar juleferie. Gleder meg som en unge.
Tudelu!
Jeg hjerter også Frida Kahlo.
fredag 13. november 2009
No more dancing queen & monogamy hypocrisy?
Min klumshet (jeg tror ikke det er et ord, men dere skjønner hva jeg mener lzm) har nådd nye høyder.
Hvordan er det mulig egentlig? Jeg faller, tryner, sklir, snubler og tråkker i små random hull i veien mer enn jeg orker å tenke på. Men jeg skader meg aldri. Til nå. På ondag som skulle være en knallkveld, og som forsåvidt var det også, var dagen jeg falt ned noen trappetrinn og forstuet ankelen min. Den er nå omtrent dobbelt så stor, og det ser ut som jeg har en stor kreftklump på siden av den (til dere som ikke liker kreftvitser, så sier jeg det bare fordi jeg har så jævlig vondt og synes utrolig synd på meg selv). Heldigvis var det mange som faktisk brydde seg og hjalp meg hjemover (taakk!). Da jeg våknet i går hadde jeg glemt alt og hoppet ut av sengen noe som endte i enda en trynings og litt skriking. Faen, det var det ja. Jeg oppdaget også at jeg har blåmerker både over, under og på rompen, type strekblåmerker, sikkert fra trappen. Pluss skrubbsår på hendene og kneet. Aua.
I mitt katastrofiske fall klarte jeg også på en eller annen måte å ta av batteriet på mobilen min, og da legge det igjen i Bristol, trodde jeg. Great! Så da satt jeg der, ganske så isolert uten føtter å gå på eller mobil å snakke i. Løsningen var (som alltid) Facebook. (I dag fant jeg mobilbatteriet, lett crush'et i jakkelommen, heldigvis. Så nå sitter jeg og ser på at det popper inn mld på mobilen. Akk.) Satt og ventet på at potensielle støttehjelpere skulle logge på. Aneeka ble mitt offer, og vi brukte vel en halvtime på å komme oss ut av Eastwood, med museskritt og hinking, en avstand som vanligvis tar tre minutter. Nevnte jeg at det var storm og regn og at jeg ikke fikk foten inn i skoen?
Heldigvis kom det en dame løpende etter oss og spurte om vi trengte hjelp, ja sa vi og så ringte damen security som skulle kjøre meg bort på medical centre't. Jippi tenkte vi. Aneeka måtte gå, og jeg hoppet (kravlet er kanskje et bedre ord) inn i bilen. Veldig grei security vakt (de er utrolig greie, faktisk. Hvem skulle tro det? Not me.), for da vi fant ut at det stygge medical centre ikke ville ta meg inn fordi jeg ikke var registrert (dumma) så kjørte han meg likegodt til emergency room i byen. Her fant jeg ut at det ikke var noe brudd som helst, bare en forstuing (hadde gjort en liten happy dance om det hadde vært mulig). Og så fikk jeg noen herlige smertestillende.
Da jeg endelig kom meg hjem, følte jeg meg veldig mye bedre, og bestemte meg for å gå på monogamy talken som jeg virkelig ikke ville gå glipp av. Sakte men sikkert tuslet jeg meg bort til 8West. Dette leder meg til andre del av dette blogginlegget, som skal handle om ja, monogami.
En eller annen person, "berømt"på universitetet for sine kontroversielle tanker om monogami og fantastisk argumentering, hadde et utrolig bra møte. Kort sagt mente han at monogami ikke er naturlig for mennesker, men at den eneste grunnen til at vi søker det er fordi slik er normen i samfunnet. Han sammenliknet det med det å være homofil, som inntil et par tiår siden var ulovlig og sett på som unaturlig, selv om vi i dag vet at i dyreriket er sex mellom to kjønn til for kos, mens heterofil dyreparing er bare paring - rett og slett for å føre slekten videre. Slik kan vi også referrere til dyreriket for monogami, at det er svært få dyr som har samme partner hele livet. Vi tror at monogami er noe som alltid har eksistert, men sannheten er at monogami kun er en noe rundt 150 år gammel tradisjon. Det vil si, for begge kjønn. Monogami har i alle tider blitt brukt for å holde kvinner i bånd.
Uansett, poengene hans var forbløffende og morsomme. Han selv hadde vært gift i 11 år (ironisk, men bare vent), der de 9 siste årene av forholdet hadde vært et åpent forhold. Han mener likevel at det er umulig å kun elske én person i en lang periode, og sammenliknet kjærlighet mellom to kjærester med kjærlighet vi har for våre barn. Man regner at uansett hvor mange barn du har, elsker du dem like mye. Hvorfor gjelder ikke dette for romantiske forhold? Han la ikke forskjell mellom et romantisk forhold og forholdet du har til din beste venn. Det er den samme greien, bortsett fra den romantiske delen av det, som i følge Anderson (ja nå husket jeg hva han het, Eric Anderson) fader vekk mer eller mindre etter tre måneder. Spørsmål fra publikum: "Men selv om man er i forhold med noen, så betyr ikke det at man forteller sin andre halvdel alt, det er forskjellen. Din beste venn kan du fortelle ting som du ikke akn fortelle kjæresten din." Godt poeng, svarer Anderson. "That's what I call cheating." Utrolig bra poeng. Det er jo i grunn det samme, å være utro fysisk eller psykisk. Hm.
Jeg skal ikke si at jeg er enig med han på alt, spesielt ikke når han snakka om prostitusjon. Da reagerte jeg litt. "Det er jo helt greit å betale for sex. Jeg gjør ikke det fordi jeg ikke trenger det, men innser at når jeg blir eldre må jeg kanskje gjøre det." Vi: "Hva med trafficking?!" Anderson:"Ja, det er selvsagt en kjedelig bieffekt, men rent teoretisk er sex bare en gode som man kan kjøpe." IKKE ENIG.
Protitusjon er IKKE det samme som å selge en fysis tjeneste, som for eksempel at du får noen til å vaske huset ditt. Det er salg av intimiteten, seksualiteten, følelsene dine og kjønnet ditt. Hvis vi ser bort fra trafficking og vold som uansett er en viktig del av bildet, er prostitusjon i seg selv vold mot mennesker (kvinner) og mangel på respekt.
Tilbake til monogami-tema, så har han forbløffende rett. Men jeg tror likevel ikke det vil passe for alle mennesker å være i et åpent forhold. Men det bør ikke være noe vi ser ned på. Selv om det kanskje ikke er så smart å starte et forhold med spørsmålet om et åpent forhold, bør fordommene mot det bekjempes. Monogami er faktisk ikke naturlig, men det kan være fint likevel.
I dag fikk jeg den gamle matteboken min som jeg så sårt har trengt, og er nå klar for en helg med statistikk og matte frem til prøven på mandag. Æsj. Men så har jeg jo en forstuet fot og det er full høststorm utenfor, så det er ikke så fristende å gå ut likevel. Mamma sendte også med den nye boken til Hege Duckert, så nå skal jeg gå og vaske klær, og lese om livene til Beauvoir, Blixen, Holiday og Kahlo. mmm.
Fred & Kjærleik.
PS! Bilder fra Bring a straight mate, før "ulykken":
Hvordan er det mulig egentlig? Jeg faller, tryner, sklir, snubler og tråkker i små random hull i veien mer enn jeg orker å tenke på. Men jeg skader meg aldri. Til nå. På ondag som skulle være en knallkveld, og som forsåvidt var det også, var dagen jeg falt ned noen trappetrinn og forstuet ankelen min. Den er nå omtrent dobbelt så stor, og det ser ut som jeg har en stor kreftklump på siden av den (til dere som ikke liker kreftvitser, så sier jeg det bare fordi jeg har så jævlig vondt og synes utrolig synd på meg selv). Heldigvis var det mange som faktisk brydde seg og hjalp meg hjemover (taakk!). Da jeg våknet i går hadde jeg glemt alt og hoppet ut av sengen noe som endte i enda en trynings og litt skriking. Faen, det var det ja. Jeg oppdaget også at jeg har blåmerker både over, under og på rompen, type strekblåmerker, sikkert fra trappen. Pluss skrubbsår på hendene og kneet. Aua.I mitt katastrofiske fall klarte jeg også på en eller annen måte å ta av batteriet på mobilen min, og da legge det igjen i Bristol, trodde jeg. Great! Så da satt jeg der, ganske så isolert uten føtter å gå på eller mobil å snakke i. Løsningen var (som alltid) Facebook. (I dag fant jeg mobilbatteriet, lett crush'et i jakkelommen, heldigvis. Så nå sitter jeg og ser på at det popper inn mld på mobilen. Akk.) Satt og ventet på at potensielle støttehjelpere skulle logge på. Aneeka ble mitt offer, og vi brukte vel en halvtime på å komme oss ut av Eastwood, med museskritt og hinking, en avstand som vanligvis tar tre minutter. Nevnte jeg at det var storm og regn og at jeg ikke fikk foten inn i skoen?
Heldigvis kom det en dame løpende etter oss og spurte om vi trengte hjelp, ja sa vi og så ringte damen security som skulle kjøre meg bort på medical centre't. Jippi tenkte vi. Aneeka måtte gå, og jeg hoppet (kravlet er kanskje et bedre ord) inn i bilen. Veldig grei security vakt (de er utrolig greie, faktisk. Hvem skulle tro det? Not me.), for da vi fant ut at det stygge medical centre ikke ville ta meg inn fordi jeg ikke var registrert (dumma) så kjørte han meg likegodt til emergency room i byen. Her fant jeg ut at det ikke var noe brudd som helst, bare en forstuing (hadde gjort en liten happy dance om det hadde vært mulig). Og så fikk jeg noen herlige smertestillende.
Da jeg endelig kom meg hjem, følte jeg meg veldig mye bedre, og bestemte meg for å gå på monogamy talken som jeg virkelig ikke ville gå glipp av. Sakte men sikkert tuslet jeg meg bort til 8West. Dette leder meg til andre del av dette blogginlegget, som skal handle om ja, monogami.
En eller annen person, "berømt"på universitetet for sine kontroversielle tanker om monogami og fantastisk argumentering, hadde et utrolig bra møte. Kort sagt mente han at monogami ikke er naturlig for mennesker, men at den eneste grunnen til at vi søker det er fordi slik er normen i samfunnet. Han sammenliknet det med det å være homofil, som inntil et par tiår siden var ulovlig og sett på som unaturlig, selv om vi i dag vet at i dyreriket er sex mellom to kjønn til for kos, mens heterofil dyreparing er bare paring - rett og slett for å føre slekten videre. Slik kan vi også referrere til dyreriket for monogami, at det er svært få dyr som har samme partner hele livet. Vi tror at monogami er noe som alltid har eksistert, men sannheten er at monogami kun er en noe rundt 150 år gammel tradisjon. Det vil si, for begge kjønn. Monogami har i alle tider blitt brukt for å holde kvinner i bånd.
Uansett, poengene hans var forbløffende og morsomme. Han selv hadde vært gift i 11 år (ironisk, men bare vent), der de 9 siste årene av forholdet hadde vært et åpent forhold. Han mener likevel at det er umulig å kun elske én person i en lang periode, og sammenliknet kjærlighet mellom to kjærester med kjærlighet vi har for våre barn. Man regner at uansett hvor mange barn du har, elsker du dem like mye. Hvorfor gjelder ikke dette for romantiske forhold? Han la ikke forskjell mellom et romantisk forhold og forholdet du har til din beste venn. Det er den samme greien, bortsett fra den romantiske delen av det, som i følge Anderson (ja nå husket jeg hva han het, Eric Anderson) fader vekk mer eller mindre etter tre måneder. Spørsmål fra publikum: "Men selv om man er i forhold med noen, så betyr ikke det at man forteller sin andre halvdel alt, det er forskjellen. Din beste venn kan du fortelle ting som du ikke akn fortelle kjæresten din." Godt poeng, svarer Anderson. "That's what I call cheating." Utrolig bra poeng. Det er jo i grunn det samme, å være utro fysisk eller psykisk. Hm.
Jeg skal ikke si at jeg er enig med han på alt, spesielt ikke når han snakka om prostitusjon. Da reagerte jeg litt. "Det er jo helt greit å betale for sex. Jeg gjør ikke det fordi jeg ikke trenger det, men innser at når jeg blir eldre må jeg kanskje gjøre det." Vi: "Hva med trafficking?!" Anderson:"Ja, det er selvsagt en kjedelig bieffekt, men rent teoretisk er sex bare en gode som man kan kjøpe." IKKE ENIG.
Protitusjon er IKKE det samme som å selge en fysis tjeneste, som for eksempel at du får noen til å vaske huset ditt. Det er salg av intimiteten, seksualiteten, følelsene dine og kjønnet ditt. Hvis vi ser bort fra trafficking og vold som uansett er en viktig del av bildet, er prostitusjon i seg selv vold mot mennesker (kvinner) og mangel på respekt.
Tilbake til monogami-tema, så har han forbløffende rett. Men jeg tror likevel ikke det vil passe for alle mennesker å være i et åpent forhold. Men det bør ikke være noe vi ser ned på. Selv om det kanskje ikke er så smart å starte et forhold med spørsmålet om et åpent forhold, bør fordommene mot det bekjempes. Monogami er faktisk ikke naturlig, men det kan være fint likevel.
I dag fikk jeg den gamle matteboken min som jeg så sårt har trengt, og er nå klar for en helg med statistikk og matte frem til prøven på mandag. Æsj. Men så har jeg jo en forstuet fot og det er full høststorm utenfor, så det er ikke så fristende å gå ut likevel. Mamma sendte også med den nye boken til Hege Duckert, så nå skal jeg gå og vaske klær, og lese om livene til Beauvoir, Blixen, Holiday og Kahlo. mmm.
Fred & Kjærleik.
PS! Bilder fra Bring a straight mate, før "ulykken":
Datarock?
Helle is my fabulous straight mate
"Oh I'm dancing with myself, I'm dancing with myself"
tsss.
mandag 9. november 2009
Little garcon, little fille
I dag er det krystallnatten, og 20. års jubileet til berlinmurens fall. Det er også dagen da jeg ble ferdig med helvetes dritt courseworket og jeg lovet å skrive et innlegg dedikert til Hanna.
Hm, hva skal jeg skrive. Slike innlegg er ofte lettere nå de kommer naturlig, ikke når visse personer beordrer deg til det. Men det er jo Hanna, så jeg skal nok få til noe.
På rommet mitt har jeg kortet jeg fikk av deg til 18-årsdagen, det av den fine gamle damen. Du sa at det var sånn jeg kom til å se ut når jeg ble gammel, bortsett fra at jeg kom til å ligge på gulvet og rulle rundt av latter. Sikkert sant. Jeg lurer på hvordan du blir når du blir gammel. Du kommer i alle fall til å ha den beste granny-stilen ever. Det er jeg sikker på. Om du ikke kommer til å bo med Solveig og meg i et pepperkakehus på Shetland, så kommer jeg til å ta båten hver lørdag for å besøke deg. Spesielt for å høre på en av røverhistoriene dine, kanskje den da jeg liksom falt oppi bosspannet etter å ha gått på glassdøren i kantinen. As if. Men det er morsomt i alle fall. Du er morsom. Lystløgneren i deg gir meg glede, mer enn du tror. Jeg digger deg, you're my everything. (Jeg vet du digger dette, så jeg smører på). Men dette vet du jo. Du ville jo bare ha oppmerksomhet? Ja, og jeg vil gi det til deg, for du er verdt det.
Og når jeg bor i et pepperkakehus som sakte men sikkert spises opp kommer jeg til å ønske at du bodde der med oss, kanskje du gjør det. I så fall vet jeg at alderdommen min kommer til å bli en morsom, fantastisk og ikke minst en lykkelig en!
For baby, dette vet du jo, men du gjør meg lykkelig. Køben er langt unna, men vi klarer det for vi skal bli gamle sammen. Grått hår, du og jeg. (dette hørtes kanskje litt romantisk ut, men ikke dra det for langt)
Hanna I love you.
Du sa uten bilder, jeg sier med bilder. Det er forskjellen.
Hm, hva skal jeg skrive. Slike innlegg er ofte lettere nå de kommer naturlig, ikke når visse personer beordrer deg til det. Men det er jo Hanna, så jeg skal nok få til noe.
På rommet mitt har jeg kortet jeg fikk av deg til 18-årsdagen, det av den fine gamle damen. Du sa at det var sånn jeg kom til å se ut når jeg ble gammel, bortsett fra at jeg kom til å ligge på gulvet og rulle rundt av latter. Sikkert sant. Jeg lurer på hvordan du blir når du blir gammel. Du kommer i alle fall til å ha den beste granny-stilen ever. Det er jeg sikker på. Om du ikke kommer til å bo med Solveig og meg i et pepperkakehus på Shetland, så kommer jeg til å ta båten hver lørdag for å besøke deg. Spesielt for å høre på en av røverhistoriene dine, kanskje den da jeg liksom falt oppi bosspannet etter å ha gått på glassdøren i kantinen. As if. Men det er morsomt i alle fall. Du er morsom. Lystløgneren i deg gir meg glede, mer enn du tror. Jeg digger deg, you're my everything. (Jeg vet du digger dette, så jeg smører på). Men dette vet du jo. Du ville jo bare ha oppmerksomhet? Ja, og jeg vil gi det til deg, for du er verdt det.
Og når jeg bor i et pepperkakehus som sakte men sikkert spises opp kommer jeg til å ønske at du bodde der med oss, kanskje du gjør det. I så fall vet jeg at alderdommen min kommer til å bli en morsom, fantastisk og ikke minst en lykkelig en!
For baby, dette vet du jo, men du gjør meg lykkelig. Køben er langt unna, men vi klarer det for vi skal bli gamle sammen. Grått hår, du og jeg. (dette hørtes kanskje litt romantisk ut, men ikke dra det for langt)
Hanna I love you.
Du sa uten bilder, jeg sier med bilder. Det er forskjellen.
Pepperkakedamer?
søndag 8. november 2009
lørdag 7. november 2009
And it's contagious.
Nå sitter jeg atter inne, lørdags kveld. Ikke at det er kveld enda, i alle fall ikke natt. Men jeg har ikke tenkt meg ut. Ikke tale om. Denne helgen er dedikert til min hatede bekjente, Microeconomics. Kanskje drar vi med oss Politics og Modern World Economy hvis ting blir litt kjedelig.
Gaaaaah. Jeg orker ikke mer. Deadline mandag, har ikke fullført én oppgave. Jeg skjønner ikke seks av dem, og det er åtte tilsammen. Og de jeg forsår hjalp Maria meg med. Litt lost? Kanskje. Fra nå av blir det mindre festing og mer jobbing. Gøy? Ikke helt. Turen til Birmingham må ofres, og jeg har allerede prøvd å glemme alt det kjekke som skjer denne helgen.
Det eneste som holder meg oppe er... Nei jeg vet ikke. Kaffe kanskje?
Vel, jeg må innrømme at jeg fant en liten glede i at det på Vaselinboksen min (som jeg kjøpte i N-G-land) står MADE IN NORWAY. Jeg ante ikke at vaselin kom fra Norge. Eller er det noe alle vet utenom meg? Er jeg dum nå? (Ifølge den teite oppgaven er jeg dum, så det kan godt stemme.) Åe. Jeg vil hjem. Gleder meg. Kun seks uker igjen nå! NEI! Fem! Er jeg heldig eller hva!?
To do list for de som er interessert (altså bare meg)
- Micro Coursework til mandag
- Analyseessay om finanskrisen til fredag (tror jeg)
- Lese 3 kapitler i Politics
- Lese NOE i Modern World Economy
- Statistics prøve (teller 30 %) mandag om en uke
- Matteprøve (teller 30 %) om to uker
-Essay i Politics til 18. desember (den gidder jeg ikke å ta nå uansett)
På torsdag gikk det et lys opp for meg. Leselyset
(håhå, tørr humor), altså at nå MÅÅ jeg faktisk begynne å gjøre noe.
Hadde nemlig politikkseminar, med et case study som (i følge en eller annen) var liknende til Nord-Irland konflikten. Jeg, hadde selvsagt ikke fulgt med, så trodde det var to sider langt. Et kvarter før seminaret tenkte jeg at jeg skulle lese det. Caset var 17 sider. Æsj tenkte jeg, da skipper vi det. Men det gikk jo ikke kom jeg på da jeg akkurat hadde lagt meg under dyna for å sove litt (lider av noe omvendt insomnia greier), det er jo compulsory (hadde jeg skippet det måtte jeg ha tatt det en annen gang, og det gidder jeg ikke). Så jeg tenker, jaja, hvorfor ikke. Kan jo bare sitte i et hjørne og late som jeg er enig. Dårlig plan. Vanligvis er vi ganske mange i klassen, i dag var vi ganske få (de hadde sikekrt trodd det var på to sider de også). Ble satt på gruppe med 2 gutter og tre andre jenter. Alle hadde lest, så følte meg allerede ganske dum. Likevel var det bare de to guttene som diskuterte, og de andre jentene holdt godt kjeft. Ble litt irritert for at de bare skulle la guttene snakke (jeg hadde jo faktisk ikke lest, så ante virkelig ikke hva vi snakket om). Så jeg tenkte, jaja jeg kan jo sikkert komme med noe fornuftig. Enda dårligere plan. Begynte å snakke, og etter litt nøling følte jeg virkelig at dette gikk bra. Det var før jeg så etter på de andre og følte visse tvilsomme blikk mot meg. Ok, kanskje det ikke var helt riktig. Så lot jeg guttene fortsette å snakke for seg selv. Feminisme på sitt verste.
Jeg er glad for at neste seminar ikke er før om tre uker. Da håper jeg at de har glemt hvem jeg er. Uansett skal jeg så sykt vise dem. Tema er revolusjoner. Oh yeah.
Jeg liker ikke å si at jeg har fritidsprobleme når jeg har hauger av ting å gjøre, men jo. Her er resultatet av mitt fantastisk funn:
Vaseline makes me happy...
...men...
...nå vil jeg vekk fra microhelvetet!
Men nå må jeg tilbake og i alle fall late som om jeg jobber med micro. Surt smilefjes.
Gaaaaah. Jeg orker ikke mer. Deadline mandag, har ikke fullført én oppgave. Jeg skjønner ikke seks av dem, og det er åtte tilsammen. Og de jeg forsår hjalp Maria meg med. Litt lost? Kanskje. Fra nå av blir det mindre festing og mer jobbing. Gøy? Ikke helt. Turen til Birmingham må ofres, og jeg har allerede prøvd å glemme alt det kjekke som skjer denne helgen.
Det eneste som holder meg oppe er... Nei jeg vet ikke. Kaffe kanskje?
Vel, jeg må innrømme at jeg fant en liten glede i at det på Vaselinboksen min (som jeg kjøpte i N-G-land) står MADE IN NORWAY. Jeg ante ikke at vaselin kom fra Norge. Eller er det noe alle vet utenom meg? Er jeg dum nå? (Ifølge den teite oppgaven er jeg dum, så det kan godt stemme.) Åe. Jeg vil hjem. Gleder meg. Kun seks uker igjen nå! NEI! Fem! Er jeg heldig eller hva!?
To do list for de som er interessert (altså bare meg)
- Micro Coursework til mandag
- Analyseessay om finanskrisen til fredag (tror jeg)
- Lese 3 kapitler i Politics
- Lese NOE i Modern World Economy
- Statistics prøve (teller 30 %) mandag om en uke
- Matteprøve (teller 30 %) om to uker
-Essay i Politics til 18. desember (den gidder jeg ikke å ta nå uansett)
På torsdag gikk det et lys opp for meg. Leselyset
(håhå, tørr humor), altså at nå MÅÅ jeg faktisk begynne å gjøre noe.
Hadde nemlig politikkseminar, med et case study som (i følge en eller annen) var liknende til Nord-Irland konflikten. Jeg, hadde selvsagt ikke fulgt med, så trodde det var to sider langt. Et kvarter før seminaret tenkte jeg at jeg skulle lese det. Caset var 17 sider. Æsj tenkte jeg, da skipper vi det. Men det gikk jo ikke kom jeg på da jeg akkurat hadde lagt meg under dyna for å sove litt (lider av noe omvendt insomnia greier), det er jo compulsory (hadde jeg skippet det måtte jeg ha tatt det en annen gang, og det gidder jeg ikke). Så jeg tenker, jaja, hvorfor ikke. Kan jo bare sitte i et hjørne og late som jeg er enig. Dårlig plan. Vanligvis er vi ganske mange i klassen, i dag var vi ganske få (de hadde sikekrt trodd det var på to sider de også). Ble satt på gruppe med 2 gutter og tre andre jenter. Alle hadde lest, så følte meg allerede ganske dum. Likevel var det bare de to guttene som diskuterte, og de andre jentene holdt godt kjeft. Ble litt irritert for at de bare skulle la guttene snakke (jeg hadde jo faktisk ikke lest, så ante virkelig ikke hva vi snakket om). Så jeg tenkte, jaja jeg kan jo sikkert komme med noe fornuftig. Enda dårligere plan. Begynte å snakke, og etter litt nøling følte jeg virkelig at dette gikk bra. Det var før jeg så etter på de andre og følte visse tvilsomme blikk mot meg. Ok, kanskje det ikke var helt riktig. Så lot jeg guttene fortsette å snakke for seg selv. Feminisme på sitt verste.
Jeg er glad for at neste seminar ikke er før om tre uker. Da håper jeg at de har glemt hvem jeg er. Uansett skal jeg så sykt vise dem. Tema er revolusjoner. Oh yeah.
Jeg liker ikke å si at jeg har fritidsprobleme når jeg har hauger av ting å gjøre, men jo. Her er resultatet av mitt fantastisk funn:
Vaseline makes me happy...
...men...
...nå vil jeg vekk fra microhelvetet!
Men nå må jeg tilbake og i alle fall late som om jeg jobber med micro. Surt smilefjes.
torsdag 5. november 2009
Poster of a girl.
Når jeg prøver å gjøre skolearbeid og ikke får det til blir jeg merkelig rebelsk.
Da begynner jeg å tenke på alle de flotte damene der ute, som Eva Fjeldstad som kuppet missekåringen i 1978. Hvorfor gjør vi ikke slikt lengre?
Demo fra Trondheim, 1978
Og så går jeg inn på weheartit og finner fine bilder som inspirerer meg enda mindre til å tenke på matte og økonomi, men som gir meg lyst til å være aktiv feminist igjen i et mindre konservativt landskap. Savn.
Men så tenker jeg, nok depression, I want candy
Yes I do.
søndag 1. november 2009
I'm just a sweet transvestite from Transexual, Transylvania.
Dette innlegget skal ikke (bare) handle om meg og mitt "fantastiske" liv i Bath. I dag går vi fra halvveis patetisk moteblogg til halvveis patetisk politisk blogg. Tenkte jeg skulle skrive litt om transseksualitet siden det er Trans-uke og Elliot virkelig fullbyrdet det ved å gå kledd som Magenta fra The Rocky Horror Picture Show på Halloween-festen i går.
Først, litt raske fakta. Vi kan dele T'en i LGBT (Lesbian, Gay, Bisexual and Trans) i tre, transseksuell, transkjønnet og transvestitt. En transkjønnet person er en mann eller kvinne som føler at de er født i feil kropp, en transseksuell er en transkjønnet person som går igjennom selve overgangen med hormoner og kjønnsoperasjoner for å forandre kjønn. Transvestitt er en mann eller kvinne som kler seg i hva samfunnet setter som standard kleskoder for det motsatte kjønn.
Dette er et ganske sårt tema, og vanskelig å snakke om fordi det er såpass personlig, at i alle fall jeg er redd for å fornærme noen ved å si noe feil, eller å generalisere for mye. Dette kommer av at det er alt for lite fokus på dette temaet i dag, og det er lett å glemme eller se bort fra transene i det skeive miljøet.
Personlig har jeg et veldig åpent forhold til kjønn. Her må vi skille mellom biologisk og sosialt kjønn. Dette kan være vanskelig hvis du ikke har vært inne på tanken før, spesielt fordi vi på norsk ikke har to separate ord for biologisk og sosialt kjønn som f.eks. på engelsk; sex og gender. Jeg tror ikke at vi bare kun har to sosiale kjønn, parallelle med de biologiske, men at det finnes et spekter der vi plasserer oss selv nærmere eller lengre fra ytterkantene som er de stereotypiske kjønnsrollene av menn og kvinner.
Slik jeg tenker, er det rollene i samfunnet som skaper behovet noen har for å identifisere seg som transkjønnet eller transvestitt i det hele tatt. Selv om mange nekter for det, ser vi stadig kjønnsrollene igjen i dagens samfunn, i media, barneoppdragelse, arbeidsmarkedet, bare se på hvordan gutter og jenter kler og oppfører seg forskjellig. I et samfunn fritt fra kjønnsroller ville det ikke være noe behov for termen transkjønnethet, fordi vi alle ville vært det. Se for deg et samfunn der seksualitet og kjønnsidentitet er flytende, hvor vi alle er individer, uavhengig av kjønn. Et samfunn hvor biologiske menn kan gå i blomsterkjole og det ikke kreves av jenter å barbere beina.
I et slikt samfunn, et såkalt kjønnsanarki, ville det vært mye enklere å være seg selv, og slippe å konstant bli minnet på hvilket kjønn du er, og hvordan du bør oppføre deg utifra det.
Er du enig/uenig? Jeg synes dette er kjempeinteressant, så bare kom med innspill. Skal prøve å gjøre bloggen litt mer politisk etterhvert, dette var en liten pilot.
Så, over til i går, Halloween-party på Wonky! Utrolig kjekt! Elliot, Jourdan, Laura og jeg dro sammen utover, men vi klarte selvfølgelig å ta toget for langt, så vi måtte gå av in the middle of nowhere og vente på neste tog tilbake, haha. Da vi endelig kom til Bristol dro vi innom The Apple, en cider-båt-bar. Ja det finnes faktisk. Her møtte vi opp med Bath Spa, Bristol Uni og UWE før vi dro til Wonkey som basically er et stort varehus med to etasjer hvor det spilles forskjellig musikk. Digget stempelet de hadde; "Wonky made me gay." Jeg hadde det utrolig kjekt, selv om jeg ikke husker så alt for mye. Og dumme meg, jeg fikk ikke tatt så veldig mange bilder, utenom av Elliot som seriøst forelsket seg helt i seg selv og tvang meg til å ta sånn hundre bilder av han. Fair enough, kostymet hans er i alle fall noe jeg kommer til å huske. Ta en titt under:
Først, litt raske fakta. Vi kan dele T'en i LGBT (Lesbian, Gay, Bisexual and Trans) i tre, transseksuell, transkjønnet og transvestitt. En transkjønnet person er en mann eller kvinne som føler at de er født i feil kropp, en transseksuell er en transkjønnet person som går igjennom selve overgangen med hormoner og kjønnsoperasjoner for å forandre kjønn. Transvestitt er en mann eller kvinne som kler seg i hva samfunnet setter som standard kleskoder for det motsatte kjønn.
Dette er et ganske sårt tema, og vanskelig å snakke om fordi det er såpass personlig, at i alle fall jeg er redd for å fornærme noen ved å si noe feil, eller å generalisere for mye. Dette kommer av at det er alt for lite fokus på dette temaet i dag, og det er lett å glemme eller se bort fra transene i det skeive miljøet.
Personlig har jeg et veldig åpent forhold til kjønn. Her må vi skille mellom biologisk og sosialt kjønn. Dette kan være vanskelig hvis du ikke har vært inne på tanken før, spesielt fordi vi på norsk ikke har to separate ord for biologisk og sosialt kjønn som f.eks. på engelsk; sex og gender. Jeg tror ikke at vi bare kun har to sosiale kjønn, parallelle med de biologiske, men at det finnes et spekter der vi plasserer oss selv nærmere eller lengre fra ytterkantene som er de stereotypiske kjønnsrollene av menn og kvinner.
Slik jeg tenker, er det rollene i samfunnet som skaper behovet noen har for å identifisere seg som transkjønnet eller transvestitt i det hele tatt. Selv om mange nekter for det, ser vi stadig kjønnsrollene igjen i dagens samfunn, i media, barneoppdragelse, arbeidsmarkedet, bare se på hvordan gutter og jenter kler og oppfører seg forskjellig. I et samfunn fritt fra kjønnsroller ville det ikke være noe behov for termen transkjønnethet, fordi vi alle ville vært det. Se for deg et samfunn der seksualitet og kjønnsidentitet er flytende, hvor vi alle er individer, uavhengig av kjønn. Et samfunn hvor biologiske menn kan gå i blomsterkjole og det ikke kreves av jenter å barbere beina.
I et slikt samfunn, et såkalt kjønnsanarki, ville det vært mye enklere å være seg selv, og slippe å konstant bli minnet på hvilket kjønn du er, og hvordan du bør oppføre deg utifra det.
Er du enig/uenig? Jeg synes dette er kjempeinteressant, så bare kom med innspill. Skal prøve å gjøre bloggen litt mer politisk etterhvert, dette var en liten pilot.
Så, over til i går, Halloween-party på Wonky! Utrolig kjekt! Elliot, Jourdan, Laura og jeg dro sammen utover, men vi klarte selvfølgelig å ta toget for langt, så vi måtte gå av in the middle of nowhere og vente på neste tog tilbake, haha. Da vi endelig kom til Bristol dro vi innom The Apple, en cider-båt-bar. Ja det finnes faktisk. Her møtte vi opp med Bath Spa, Bristol Uni og UWE før vi dro til Wonkey som basically er et stort varehus med to etasjer hvor det spilles forskjellig musikk. Digget stempelet de hadde; "Wonky made me gay." Jeg hadde det utrolig kjekt, selv om jeg ikke husker så alt for mye. Og dumme meg, jeg fikk ikke tatt så veldig mange bilder, utenom av Elliot som seriøst forelsket seg helt i seg selv og tvang meg til å ta sånn hundre bilder av han. Fair enough, kostymet hans er i alle fall noe jeg kommer til å huske. Ta en titt under:
onsdag 28. oktober 2009
The random variables of life
Alt det facebook-chat kan gi deg...
"you know the guy who came with elliot...
im sure he has some polish in him
as he has similarities to my ex who was polish"
- Jourdan
Om jeg lo.
Og her har du et quote fra min fantastiske statistics/sannsynlighets foreleser når han viser en likning og alle de 500 economics studentene i salen gisper av frykt:
"I know it looks complicated, but we're gonna break it down" Åe.
Og: Denne sangen hadde jeg nesten glemt, og så dukket den opp på ipoden min og nå har jeg hørt den alt for mange ganger på en dag. The Supremes, sukk!
Hør, og nyt!
Og så (nå ble det mange og'er her gitt) gleder jeg meg syyykt til fredag! Halloween-rave-party i Bristol! Elliot skal være drag og jeg skal oppfylle min evige drøm om å gå utkledd som leopard fra topp til tå.
Men nå må jeg seriøst legge meg hvis planen om en normal døgnrytme noen gang skal gå i boks. Jeg hater at jeg først våkner til live klokken tolv om natten...
"you know the guy who came with elliot...
im sure he has some polish in him
as he has similarities to my ex who was polish"
- Jourdan
Om jeg lo.
Og her har du et quote fra min fantastiske statistics/sannsynlighets foreleser når han viser en likning og alle de 500 economics studentene i salen gisper av frykt:
"I know it looks complicated, but we're gonna break it down" Åe.
Og: Denne sangen hadde jeg nesten glemt, og så dukket den opp på ipoden min og nå har jeg hørt den alt for mange ganger på en dag. The Supremes, sukk!
Hør, og nyt!
Og så (nå ble det mange og'er her gitt) gleder jeg meg syyykt til fredag! Halloween-rave-party i Bristol! Elliot skal være drag og jeg skal oppfylle min evige drøm om å gå utkledd som leopard fra topp til tå.
Men nå må jeg seriøst legge meg hvis planen om en normal døgnrytme noen gang skal gå i boks. Jeg hater at jeg først våkner til live klokken tolv om natten...
mandag 26. oktober 2009
I don't have a bandit mask, but I did modify this tube sock.
Hola Hombra!
Denne dagen har vært den perfekte søndagen. Kjempe digg å kunne stå opp en time senere, så på sunday (aka sungay, haha) lunch. Hadde ikke spist frokost, så det ble litt heftig med engelsk pub meal, men veldig godt. Så dro Elliot og meg på kino for å se Fantastic Mr Fox, som jeg elsket! SE DEN! Ekte i form til Ash! Og det beste var at vi fikk spise is inne på kinoen, Ben & Jerrys skal jeg si deg.
I går var også en ganske morsom dag. Stod opp tidlig for å dra ned til byen for å gjøre (dvs kjøpe) alt jeg ikke hadde fått gjort når jeg ikke hadde penger. Men jeg klarte selvfølgelig ikke å få gjort noe av det jeg egentlig burde gjøre, som å kjøpe en pute, kjøkkenutstyr og mobil (sistnevnte var ikke egentlig min feil). Kjøpte klær i steden for, og to par sko. MEN jeg trengte det, i alle fall skoene. Klærene kan diskuteres.
Og, i fare for å høres ut som en wannabe-moteblogger som jeg så intenst hater, skal jeg legge ut noen bilder av noen av de tingene jeg kjøpte. Sorry, men sånn er det bare:
Denne dagen har vært den perfekte søndagen. Kjempe digg å kunne stå opp en time senere, så på sunday (aka sungay, haha) lunch. Hadde ikke spist frokost, så det ble litt heftig med engelsk pub meal, men veldig godt. Så dro Elliot og meg på kino for å se Fantastic Mr Fox, som jeg elsket! SE DEN! Ekte i form til Ash! Og det beste var at vi fikk spise is inne på kinoen, Ben & Jerrys skal jeg si deg.
I går var også en ganske morsom dag. Stod opp tidlig for å dra ned til byen for å gjøre (dvs kjøpe) alt jeg ikke hadde fått gjort når jeg ikke hadde penger. Men jeg klarte selvfølgelig ikke å få gjort noe av det jeg egentlig burde gjøre, som å kjøpe en pute, kjøkkenutstyr og mobil (sistnevnte var ikke egentlig min feil). Kjøpte klær i steden for, og to par sko. MEN jeg trengte det, i alle fall skoene. Klærene kan diskuteres.
Og, i fare for å høres ut som en wannabe-moteblogger som jeg så intenst hater, skal jeg legge ut noen bilder av noen av de tingene jeg kjøpte. Sorry, men sånn er det bare:
Et ny tutu/ballerinaskjørt. Fordi jeg fortjener det.
FABULOUS kjole/romper i blå fløyel fra Top Shop
Blå Keds / Converse Leopard (et must)
OK, KANSKJE DET VAR TRE PAR. Men dette er tøffler og det teller ikke.
(Jeg har kanskje et par ting å lære om motebloggbilder, men det er en del av sjarmen ved å ikke være moteblogger. Ever. Men jeg kan ikke vise dere dette på en annen måte, så da får jeg ty til ekstreme metoder)
Senere møtte jeg Jourdan og vi tuslet rundt i enda flere timer, og så spiste vi lønsj som nå hadde blitt middag på en kafe med tidlig Madonna som bakgrunnsmusikk, jippi.
Senere var jeg fast bestemt på å gå ut siden fredagen egentlig bare hadde vært utrolig usosial. Camilla og jeg ville ut, men kom litt sent i gang, og siden vi ikke hadde billett til Come Play som er eventen på Campus på lørdager, dro vi til byen. Uten noen peiling på hva som fremdelesvar åpent og ikke så alt for dyrt, vandret vi ganske lenge rundt på ukjente steder. Fant etterhvert ut at utelivet i Bath på lørdager ikke er å anbefale, da alt er dyrt og stenger tidlig. Merkelig. Men vi hadde det supert vi, og jeg fikk til og med med meg en fantastisk forlatt herrejakke fra en av byens mørklagte gater. Score!
Jeg elsker suvenirer fra fuktige kvelder.
Legger til slutt ved noen bilder som Jourdan tok fra Bar Crawlen i Bristol:
Skeptisk. ...., Elliot og meg
Elliot, meg og Felix
Ok, her har vi (jeg) det morsomt tydeligvis. Tror dette var midt oppi Like a virgin-sirkuset vårt.
Et lite snik-peak fra Viking Bar Crawl
Husker ikke alle navn, men Camilla og meg foran, Thea og Helle bak.
Håper dere hadde en fin helg!
torsdag 22. oktober 2009
I love this record but I can't see straight anymore
Visste du at ordet heterofil opprinnelig ble brukt om mennesker som hadde en sykelig sexdrift? Og at homofil da ble sagt om mennesker som hadde en sykelig sexdrift til samme kjønn? (forresten så klarte jeg akkurat å skrive sex med ks. I'm a genious)
Altså er vi alle helt ruskende gale.
Akkurat nå er det umulig å se gulvet på rommet mitt, bortsett fra den lille flekken hvor stolen min står. Det er så rotete at jeg ikke en gang gidder å rydde. Og midt i mitt "dedikerte" blogginnlegg hører jeg noen syke skrik fra kjøkkenet. Hva var det? Ikke at jeg gidder å sjekke. That's Eastwood for you.
Det var en direksjon; uansett, rotet ble nok til i går natt/dag morges da jeg kom hjem fra en heftig gay bar crawl i Bristol. Jeg har ikke hatt det så gøy på lenge! I tillegg til vår lille gruppe fra Bath Uni var det også et par fra Bath Spa og en haug fra Bristol og UWE. Vi ble delt inn i tre blanda lag, grønn, rød og blå. Jeg kom på lag med Elliot som forsåvidt er den morsomste personen jeg har møtt her hittil. Den morsomste stemmen og hysteriske overdrivelser. Ikke ukjent, så holdt jeg på å le meg ihjel nesten hele kvelden.
Vi (det blå laget) begynte på en liten bar som het The Retreat der vi fikk beskjed om å utnevne fire frivillige til en konkurranse. Etter at fire hadde meldt seg (jeg meldte meg ikke, og er veldig glad for det) fikk vi vite hva konkurransen gikk ut på: de fire ble paret opp og gitt en ballong hver. Poenget var å ha ballongen mellom seg mens de utførte diverse sexposisjoner. Så skulle resten stille seg på hver sin side av rommet etter hvem de trodde klarte å sprekke ballongen først. Veldig morsomt. Laget mitt vant og vi fikk gratis vodka shots, helt nedpå av en elegant transedame.
Videre kom vi til en enda mindre (og kanskje også ganske mer dodgy) bar hvor det ble enda mer øl. Neste sted hadde karaoke (jeg skjønner ikke helt greien med gays&karaoke, men ok) og vår fantastiske chair, Bethany, sang I will survive, mens Elliot og meg satt oss opp på Like a virgin som aldri ble noe av (ikke denne gangen heller nei!). Vi sang likevel, sikkert hundre ganger, på vei til endestoppet, Flamingo's, hvor det var åpen bar. I morges merket jeg at det ikke akkurat var den beste idéen. Flamingo's var mer en klubb og hadde veldig bra lydsystem, og nesten litt for mye Lady Gaga (hvis det er mulig). Danset, falt og lo masse hele kvelden til minibussen hentet oss halv tre. På bussen oppdaget jeg at jeg ikke var den eneste som hadde utnyttet gratis drikke, og stakkars Jourdan var helt ute. Det endte med at vi begge sovnet tungt, og da vi kom tilbake og jeg snublet meg ut av bussen klarte jeg ikke helt å samle tankene; kunne ikke helt forstå hvorfor jeg ikke var i Bergen. Etter et par øyeblikk gikk det opp for meg at oi, vi var jo akkurat i Bristol og dette er Bath. Flott. Så fikk jeg somlet meg hjem og inn på rommet - prøvde først å legge klærne mine inn i skapet men det resulterte i at jeg rev ned det som allerede var der hence the mess.
Det ble nok ingen forelesninger på meg i dag, kanskje like greit. Men klarte heldigvis å samle meg nok til politikkseminaret. Burde kanskje ha unngått det istedenfor, tema var nemlig: Redefine the british state. Oh well. Hadde ikke så mye å si i den sammenhengen nei, og gjennom gruppesamarbeidet ble jeg mektig irritert på sidemannen min som virkelig tok hans egne meninger for gitt som hele gruppens samlede konklusjon. Jeg var så irritert at jeg skalv i fingrene, men det kan også ha vært på grunn av litt for mye kaffe på litt for kort tid. Shit happens.
I kveld har jeg vært på LGBT-møte. Skulle egentlig handle om pink families, men innlederen kom ikke, så det ble et litt improvosert møte om bisexuality av vår veldig fantastiske, veldig bifile David som ikke alltid er så ydmyk når han uttrykker meningene sine. Det var ganske interessant og det ble etterhvert en god diskusjon. Me like. Vanligvis går vi ut etter møtene, men i dag orket jeg bare ikke. Ganske digg å sitte inne, skrive blogg, lese og se på Gossip Girl (jeg vet. kan noen gi meg en annen serie å se på? Jeg liker ikke GG. Jeg tror jeg ser på det for å kritisere og psykoanalysere. Ikke bra.).
På Halloween (neste fredag) skal vi til Bristol på en stor fest i et gammelt lager! Gleder meg masse. Det blir vel samme gjengen som i går, så det er lovende.
Neste uke er blir det transe-uke, vi skal se en trans-film, ha møte om transe og dele ut (her kommer det geniale) te på campus -don't forget the T (in LGBT)! Jeg gleder meg. Har egentlig aldri tenkt på meg selv som en homoaktivist, men det er utrolig kjekt og interessant, og siden det er lite feministgreier i Bath (med mindre jeg starter noe neste semester, hm) blir dette kanskje min nye (andre, vel og merke. Feminist først og fremst) hjertesak. Det skal være noe LGBT-activist konferanse i november, og det skal jeg i alle fall få med meg.
Dette ble et litt lengre innlegg enn jeg hadde tenkt, men dere liker det jo, og hva gjør jeg ikke for fansen?
Uansett så skal jeg gå over i en litt tristere tone, for jeg har for første gang på tre uker fått en bølge av hjemlengsel (sikkert derfor jeg var så forvirret i går natt, høhø). Den er kanskje framprovosert av min forbausende dårlig forståelse for matte og den overvelmende politikkoppgaven, men likevel, jeg savner dere. Jeg savner mamma og pappa (kan du tro det), dere, mine fantastiske, altbetydene venner, Bergen, Norge og det å alltid ha noen å gå til. Men høsten hører sammen med triste ting, så det ligger vel litt der også. Kaki King, Uh Huh Her, Asobi Seksu og Feist hjelper meg gjennom det. Jeg får tørke tårene og komme meg gjennom disse to månedene til jeg ser dere igjen. JA JEG KOMMER TIL BERGEN 19. DESEMBER OG ER HJEMME I TRE UKER. START NEDTELLINGEN! Jeg er sikker på at fagfrustrasjonen vil gå over (nesten i alle fall), og hvis ikke bytter jeg bare neste år. Litt dyrt å ha dette som "tenke-år" men sånn er nå situasjonen.
Men nå slutter de ikke å skrike og hoie på kjøkkenet, så jeg tror nesten jeg bør sjekke what's going on. See you, loves!
Altså er vi alle helt ruskende gale.
Akkurat nå er det umulig å se gulvet på rommet mitt, bortsett fra den lille flekken hvor stolen min står. Det er så rotete at jeg ikke en gang gidder å rydde. Og midt i mitt "dedikerte" blogginnlegg hører jeg noen syke skrik fra kjøkkenet. Hva var det? Ikke at jeg gidder å sjekke. That's Eastwood for you.
Det var en direksjon; uansett, rotet ble nok til i går natt/dag morges da jeg kom hjem fra en heftig gay bar crawl i Bristol. Jeg har ikke hatt det så gøy på lenge! I tillegg til vår lille gruppe fra Bath Uni var det også et par fra Bath Spa og en haug fra Bristol og UWE. Vi ble delt inn i tre blanda lag, grønn, rød og blå. Jeg kom på lag med Elliot som forsåvidt er den morsomste personen jeg har møtt her hittil. Den morsomste stemmen og hysteriske overdrivelser. Ikke ukjent, så holdt jeg på å le meg ihjel nesten hele kvelden.
Vi (det blå laget) begynte på en liten bar som het The Retreat der vi fikk beskjed om å utnevne fire frivillige til en konkurranse. Etter at fire hadde meldt seg (jeg meldte meg ikke, og er veldig glad for det) fikk vi vite hva konkurransen gikk ut på: de fire ble paret opp og gitt en ballong hver. Poenget var å ha ballongen mellom seg mens de utførte diverse sexposisjoner. Så skulle resten stille seg på hver sin side av rommet etter hvem de trodde klarte å sprekke ballongen først. Veldig morsomt. Laget mitt vant og vi fikk gratis vodka shots, helt nedpå av en elegant transedame.
Videre kom vi til en enda mindre (og kanskje også ganske mer dodgy) bar hvor det ble enda mer øl. Neste sted hadde karaoke (jeg skjønner ikke helt greien med gays&karaoke, men ok) og vår fantastiske chair, Bethany, sang I will survive, mens Elliot og meg satt oss opp på Like a virgin som aldri ble noe av (ikke denne gangen heller nei!). Vi sang likevel, sikkert hundre ganger, på vei til endestoppet, Flamingo's, hvor det var åpen bar. I morges merket jeg at det ikke akkurat var den beste idéen. Flamingo's var mer en klubb og hadde veldig bra lydsystem, og nesten litt for mye Lady Gaga (hvis det er mulig). Danset, falt og lo masse hele kvelden til minibussen hentet oss halv tre. På bussen oppdaget jeg at jeg ikke var den eneste som hadde utnyttet gratis drikke, og stakkars Jourdan var helt ute. Det endte med at vi begge sovnet tungt, og da vi kom tilbake og jeg snublet meg ut av bussen klarte jeg ikke helt å samle tankene; kunne ikke helt forstå hvorfor jeg ikke var i Bergen. Etter et par øyeblikk gikk det opp for meg at oi, vi var jo akkurat i Bristol og dette er Bath. Flott. Så fikk jeg somlet meg hjem og inn på rommet - prøvde først å legge klærne mine inn i skapet men det resulterte i at jeg rev ned det som allerede var der hence the mess.
Det ble nok ingen forelesninger på meg i dag, kanskje like greit. Men klarte heldigvis å samle meg nok til politikkseminaret. Burde kanskje ha unngått det istedenfor, tema var nemlig: Redefine the british state. Oh well. Hadde ikke så mye å si i den sammenhengen nei, og gjennom gruppesamarbeidet ble jeg mektig irritert på sidemannen min som virkelig tok hans egne meninger for gitt som hele gruppens samlede konklusjon. Jeg var så irritert at jeg skalv i fingrene, men det kan også ha vært på grunn av litt for mye kaffe på litt for kort tid. Shit happens.
I kveld har jeg vært på LGBT-møte. Skulle egentlig handle om pink families, men innlederen kom ikke, så det ble et litt improvosert møte om bisexuality av vår veldig fantastiske, veldig bifile David som ikke alltid er så ydmyk når han uttrykker meningene sine. Det var ganske interessant og det ble etterhvert en god diskusjon. Me like. Vanligvis går vi ut etter møtene, men i dag orket jeg bare ikke. Ganske digg å sitte inne, skrive blogg, lese og se på Gossip Girl (jeg vet. kan noen gi meg en annen serie å se på? Jeg liker ikke GG. Jeg tror jeg ser på det for å kritisere og psykoanalysere. Ikke bra.).
På Halloween (neste fredag) skal vi til Bristol på en stor fest i et gammelt lager! Gleder meg masse. Det blir vel samme gjengen som i går, så det er lovende.
Neste uke er blir det transe-uke, vi skal se en trans-film, ha møte om transe og dele ut (her kommer det geniale) te på campus -don't forget the T (in LGBT)! Jeg gleder meg. Har egentlig aldri tenkt på meg selv som en homoaktivist, men det er utrolig kjekt og interessant, og siden det er lite feministgreier i Bath (med mindre jeg starter noe neste semester, hm) blir dette kanskje min nye (andre, vel og merke. Feminist først og fremst) hjertesak. Det skal være noe LGBT-activist konferanse i november, og det skal jeg i alle fall få med meg.
Dette ble et litt lengre innlegg enn jeg hadde tenkt, men dere liker det jo, og hva gjør jeg ikke for fansen?
Uansett så skal jeg gå over i en litt tristere tone, for jeg har for første gang på tre uker fått en bølge av hjemlengsel (sikkert derfor jeg var så forvirret i går natt, høhø). Den er kanskje framprovosert av min forbausende dårlig forståelse for matte og den overvelmende politikkoppgaven, men likevel, jeg savner dere. Jeg savner mamma og pappa (kan du tro det), dere, mine fantastiske, altbetydene venner, Bergen, Norge og det å alltid ha noen å gå til. Men høsten hører sammen med triste ting, så det ligger vel litt der også. Kaki King, Uh Huh Her, Asobi Seksu og Feist hjelper meg gjennom det. Jeg får tørke tårene og komme meg gjennom disse to månedene til jeg ser dere igjen. JA JEG KOMMER TIL BERGEN 19. DESEMBER OG ER HJEMME I TRE UKER. START NEDTELLINGEN! Jeg er sikker på at fagfrustrasjonen vil gå over (nesten i alle fall), og hvis ikke bytter jeg bare neste år. Litt dyrt å ha dette som "tenke-år" men sånn er nå situasjonen.
Men nå slutter de ikke å skrike og hoie på kjøkkenet, så jeg tror nesten jeg bør sjekke what's going on. See you, loves!
lørdag 17. oktober 2009
I'm not stupid, I swear.
I dag er lesedag, jobbedag og alt utenom kosedag. Skulle ikke jeg til Bristol da? Åjoda, men engelsk bank byråkrati satt en stopper for den. Pengene har ikke kommet over på den engelske kontoen enda, og som kjent funker ikke det norske kortet mitt, og mastercardet er brukt opp. Oje! Jeg ber til gud (hvis jeg hadde vært religiøs, men du vet, whatever) om at pengene er inne på mandag. Hvis ikke vet jeg ikke hva jeg gjør, har såvidt mat til da...
Uansett, siden penger=fun, blir det ganske kjedelig denne helgen. MEN, jeg skal utnytte den til å gjør noe nyttig. Nemlig (trommevirvler!) skole! Oh yes, i dag skal det løses sannsynlighetsoppgaver, leses om den britiske stat og micro-formler, i det hele tatt, jeg skal få gjort det jeg virkelig ikke gjorde sist uke!
Men først må jeg rydde, for jeg klarer ikke å jobbe i dette rotet. Den lille perfeksjonisten i meg (som ellers er ganske bortgjemt) kommer frem i slike tilfeller. Sikkert bare for å utsette det virkelige arbeidet.
Vil du vite hvordan lærerne på Bath Uni er? Take a look at my statistics lecturer. Fun fun fun!
Uansett, siden penger=fun, blir det ganske kjedelig denne helgen. MEN, jeg skal utnytte den til å gjør noe nyttig. Nemlig (trommevirvler!) skole! Oh yes, i dag skal det løses sannsynlighetsoppgaver, leses om den britiske stat og micro-formler, i det hele tatt, jeg skal få gjort det jeg virkelig ikke gjorde sist uke!
Men først må jeg rydde, for jeg klarer ikke å jobbe i dette rotet. Den lille perfeksjonisten i meg (som ellers er ganske bortgjemt) kommer frem i slike tilfeller. Sikkert bare for å utsette det virkelige arbeidet.
Vil du vite hvordan lærerne på Bath Uni er? Take a look at my statistics lecturer. Fun fun fun!
torsdag 15. oktober 2009
Lullaby
Da jeg kom hjem fra skolen i dag føltes det ut som om hjernen min holdt på å kreppere, beina mine var gele og jeg klarte så vidt å puste. Var helt utrolig trøtt etter timer fra kl 8 med alt for lit søvn fra natten før, så jeg bestemte meg for å ta en power-nap på 20 min, som ble til tre timer. På de tre timene hadde jeg den sykeste drømmen noen sinne.
Jeg drømte at jeg dro hjem fra Bath, og pappa hentet meg på flyplassen. Christiane var der også, og vi hadde avtalt at hun skulle bo hos meg noen dager. På vei hjem sier pappa at vi egentlig skal i et familieselvskap med hele pappa sin familie. jeg sier at det kan jeg nok ikke, fordi Christiane er der. På en eller annen måte forlater vi Christiane et eller annet sted ved nesttun, og drar til familiefesten. Der var det en liste over alle i familien og når de var forventet å komme (vår familie er så travel, at det sikkert kunne skjedd i virkeligheten), altså måtte jeg vente til alle hadde kommet. Jeg var sykt stresset over tiden og Christiane, og plutselig hadde jeg lagt meg på en benk og begynt å gråte. Så våknet jeg, stjal bilnøklene til pappa og kjørte hjem (tenkte ikke på å hente Christiane på veien nei..).
Da jeg kom opp på rommet mitt var veldig rotete, så jeg tenkte jeg burde rydde det før jeg hentet Christiane (!?). Mens jeg rydder, hører jeg masse bråk utenfor. Jeg ser ut vinduet, og neimen er det ikke kommet et nytt hus rett ved siden av vårt. På taket er det tydeligvis full fest, og jeg blir ganske irritert for de bråker sånn. Åpner vinduet og spør hva og hvem, og de sier at de akkurat har flyttet inn i det nye huset (som forresten har en blek, blå-gusjegrønn farge) og har innflytningsfest. De kan allerede navnet mitt, noe jeg ikke tenker helt over med det første.
Jeg lukker igjen vinduet for å prøve å stenge lyden ute, men akkurat da jeg skal til å låse det, blir det revet opp av to av mennene på taket. Jeg legger plutselig merke til at alle sammen har mystisk, grå hud, og jeg vet ikke om det er fordi de er badet i støv eller om de bare er sånn. Alle er kledd i type Eva- og Adam-kostyme, med visne blader, og greiner i håret. Disse to mennene hopper inn vinduet og går mot meg med litt psyco-killer-blikk. Plutselig er vinduene på rommet mitt omringet av alle menneskene på taket (jeg hadde ganske mange vinduer på rommet mitt i drømmen, så det var ganske skummelt), og mens en vivelvind bringer inn løv og stein begynner de å gaule vilt. Jeg blir ganske redd, og sier at det hadde vært koselig med besøk, men at jeg nok må gå å hente venninnen min som nå har ventet i flere timer in the middle of Nowhere. Men neida, så langt kommer jeg ikke, og det er som om jeg blir innestengt innestengt på rommet, døren forsvinner. De går rundt og roter i skuffene mine, ruller seg i sengetøyet mitt, prøver på klærne mine, hiver ut dataen min, knuser lampen, og ja, det tar ganske av. Jeg blir mer og mer stresset, og etter det som føltes som timesvis av terror, der jeg kommer på mer og mer jeg må få gjort, er de endelig på vei til å gå. Men først må alle sammen holde meg i hånden på en og samme gang. (det var sånn 20 stk, så jeg skjønner ikke helt logikken bak det, men men). I dette øyeblikket skjønner jeg at vi egentlig har blitt ganske så gode venner etter alle disse timene, og nå vil jeg ikke at de skal dra. Men det er ingen vei tilbake, og vips så forsvinner de ut vinduet og jeg spretter opp av sengen helt anpusten og ikke det minste uthvilt.
Herregud. Det føltes helt utrolig virkelig. Det verste er at jeg faktisk skjønner poenget med drømmen. De siste dagene har jeg vært ganske stresset fordi jeg virkelig ikke klarer å sette meg ned å få gjort det jeg faktisk er nødt til å gjøre. I dag hadde jeg tenkt å gjøre alt før jeg skulle ut i kveld, men så sovnet jeg jo og fikk ikke gjort noe som helst likevel (derfor bruker jeg tid på et blogginnlegg...!). Skummelt. Men det blir vel bra så lenge jeg slutter å stresse. Eller, slutter å stresse inni meg. Jeg tror det er greien. Jeg er helt avslappet utenpå, men inni meg herjer et indre kaos av plikter og tanker. Jeg håper drømmen tok med seg litt av det, siden jeg faktisk ble venner med disse menneskene/vesnene til slutt.
Etter den dramatiske drømmen, går jeg ned på kjøkkenet og treffer på Jaslene. På en eller annen måte kommer vi innpå spøkelser og det at det har skjedd så mange dødsfall på campus (Eastwood, faktisk! Altså der jeg bor). Jeg visste om tre selvmordstilfeller fra tidligere som jeg kanskje har skrevet om her. Men hun forteller om flere dødsfall som jeg ikke hadde hørt om, blant annet en mann som døde under byggingen av Woodland (det nyeste studentboligkomplekset) og en student som døde i Eastwood 33. Det rare er at det finnes ikke noe Eastwood 33 lenger...
Tania kommer inn og blir med i samtalen som blir skumlere og skumlere. Hun forteller at hver kveld kl 12 hører hun banking fra den ene siden av veggen, og som holder på i nøyaktig fem minutter hver gang. Hun forteller også om at hun har hørt at det er flere hus i Eastwood som er hjemsøkte.
Skummelt!
Egentlig synes jeg det er litt gøy, men tenker at jeg kommer til å bli ganske redd når jeg skal hjem fra byen i kveld...
Jeg drømte at jeg dro hjem fra Bath, og pappa hentet meg på flyplassen. Christiane var der også, og vi hadde avtalt at hun skulle bo hos meg noen dager. På vei hjem sier pappa at vi egentlig skal i et familieselvskap med hele pappa sin familie. jeg sier at det kan jeg nok ikke, fordi Christiane er der. På en eller annen måte forlater vi Christiane et eller annet sted ved nesttun, og drar til familiefesten. Der var det en liste over alle i familien og når de var forventet å komme (vår familie er så travel, at det sikkert kunne skjedd i virkeligheten), altså måtte jeg vente til alle hadde kommet. Jeg var sykt stresset over tiden og Christiane, og plutselig hadde jeg lagt meg på en benk og begynt å gråte. Så våknet jeg, stjal bilnøklene til pappa og kjørte hjem (tenkte ikke på å hente Christiane på veien nei..).
Da jeg kom opp på rommet mitt var veldig rotete, så jeg tenkte jeg burde rydde det før jeg hentet Christiane (!?). Mens jeg rydder, hører jeg masse bråk utenfor. Jeg ser ut vinduet, og neimen er det ikke kommet et nytt hus rett ved siden av vårt. På taket er det tydeligvis full fest, og jeg blir ganske irritert for de bråker sånn. Åpner vinduet og spør hva og hvem, og de sier at de akkurat har flyttet inn i det nye huset (som forresten har en blek, blå-gusjegrønn farge) og har innflytningsfest. De kan allerede navnet mitt, noe jeg ikke tenker helt over med det første.
Jeg lukker igjen vinduet for å prøve å stenge lyden ute, men akkurat da jeg skal til å låse det, blir det revet opp av to av mennene på taket. Jeg legger plutselig merke til at alle sammen har mystisk, grå hud, og jeg vet ikke om det er fordi de er badet i støv eller om de bare er sånn. Alle er kledd i type Eva- og Adam-kostyme, med visne blader, og greiner i håret. Disse to mennene hopper inn vinduet og går mot meg med litt psyco-killer-blikk. Plutselig er vinduene på rommet mitt omringet av alle menneskene på taket (jeg hadde ganske mange vinduer på rommet mitt i drømmen, så det var ganske skummelt), og mens en vivelvind bringer inn løv og stein begynner de å gaule vilt. Jeg blir ganske redd, og sier at det hadde vært koselig med besøk, men at jeg nok må gå å hente venninnen min som nå har ventet i flere timer in the middle of Nowhere. Men neida, så langt kommer jeg ikke, og det er som om jeg blir innestengt innestengt på rommet, døren forsvinner. De går rundt og roter i skuffene mine, ruller seg i sengetøyet mitt, prøver på klærne mine, hiver ut dataen min, knuser lampen, og ja, det tar ganske av. Jeg blir mer og mer stresset, og etter det som føltes som timesvis av terror, der jeg kommer på mer og mer jeg må få gjort, er de endelig på vei til å gå. Men først må alle sammen holde meg i hånden på en og samme gang. (det var sånn 20 stk, så jeg skjønner ikke helt logikken bak det, men men). I dette øyeblikket skjønner jeg at vi egentlig har blitt ganske så gode venner etter alle disse timene, og nå vil jeg ikke at de skal dra. Men det er ingen vei tilbake, og vips så forsvinner de ut vinduet og jeg spretter opp av sengen helt anpusten og ikke det minste uthvilt.
Herregud. Det føltes helt utrolig virkelig. Det verste er at jeg faktisk skjønner poenget med drømmen. De siste dagene har jeg vært ganske stresset fordi jeg virkelig ikke klarer å sette meg ned å få gjort det jeg faktisk er nødt til å gjøre. I dag hadde jeg tenkt å gjøre alt før jeg skulle ut i kveld, men så sovnet jeg jo og fikk ikke gjort noe som helst likevel (derfor bruker jeg tid på et blogginnlegg...!). Skummelt. Men det blir vel bra så lenge jeg slutter å stresse. Eller, slutter å stresse inni meg. Jeg tror det er greien. Jeg er helt avslappet utenpå, men inni meg herjer et indre kaos av plikter og tanker. Jeg håper drømmen tok med seg litt av det, siden jeg faktisk ble venner med disse menneskene/vesnene til slutt.
Etter den dramatiske drømmen, går jeg ned på kjøkkenet og treffer på Jaslene. På en eller annen måte kommer vi innpå spøkelser og det at det har skjedd så mange dødsfall på campus (Eastwood, faktisk! Altså der jeg bor). Jeg visste om tre selvmordstilfeller fra tidligere som jeg kanskje har skrevet om her. Men hun forteller om flere dødsfall som jeg ikke hadde hørt om, blant annet en mann som døde under byggingen av Woodland (det nyeste studentboligkomplekset) og en student som døde i Eastwood 33. Det rare er at det finnes ikke noe Eastwood 33 lenger...
Tania kommer inn og blir med i samtalen som blir skumlere og skumlere. Hun forteller at hver kveld kl 12 hører hun banking fra den ene siden av veggen, og som holder på i nøyaktig fem minutter hver gang. Hun forteller også om at hun har hørt at det er flere hus i Eastwood som er hjemsøkte.
Skummelt!
Egentlig synes jeg det er litt gøy, men tenker at jeg kommer til å bli ganske redd når jeg skal hjem fra byen i kveld...
onsdag 14. oktober 2009
The lucky one
Jeg er så utrolig demotivert, fint vær virker omvendt på meg. Jeg vil ut ut ut! Mellom forelesningene i dag har jeg bare sittet på gresset utenfor campus og prøvd å lese. Kjempe deilig, men veldig ineffektivt.
Det er skikkelig varmt, sånn 10-15 grader i solen, I'm loving it!
I dag fikk jeg også penger fra Lånekassen. Hat-forholdet ble fort omgjort til svermeri. I morgen får jeg det engelske bankkortet, så nå skal jeg klare å komme meg ut av både gjeld og sparsommelighet (ja jeg vet at "lån" i LÅNekassen betyr noe, men trenger ikke å tenke på det nå)! Dette skal jeg feire ved å dra til Bristol på lørdag, jippi!
For dere som har lest de forrige innleggene, så kan jeg fortelle litt mer om Eva. Hun er så utrolig søt. Vi var ute på mandag, og på bussen kommer hun bort til meg og sier: "You're a punk. Do you play in a punk band?" Øeh, nei, det gjør jeg nok ikke sier jeg og ser mildt latterlig uforstående på henne. "I showed you to my friend and she said: Oh, there's the punk, I love her. You are so punk!" Ok! Herregud, jeg holdt på å le meg ihjel. Det samme skjedde i går, på vei hjem fra skolen. Møter henne på veien, og så sier hun: "I showed that picture to my mother and she loves you." WHAT?! (FYI, da vi var ute hadde hun tydeligvis tatt et bilde av meg som jeg fremdeles ikke husker, men whatever). Dette vil ingen ende ta men det er helt hysterisk morsomt. Og hun gir alle komplementer, hele tiden. Hver gang hun snakker til meg blir jeg så glad enten fordi hun sier noe helt sprøtt eller sier noe fint om deg. Jeg elsker henne!
Til Hanna som vil ha mer gossip, så kommer jeg ikke til å legge ut mye sladderdetaljer her. For å være litt moralsk og teit, så synes jeg ikke det er så snilt å slenge dritt om folk som ikke forstår språket. Men jeg kan være litt vag i beskrivelsene og ikke nevne navn. Oh yeah, den gyldne middelvei.
(Jeg tror jeg har blitt snillere av å være i England. Sarkasmen og frekkheten min er mindre tilstede nå. Men jeg vet ikke om det er en god ting..)
Skip det, og finn veien til gossipet: Da vi var ute, var det en som innrømmet sitt store crush på housematen sin, selv om denne personen har en mer eller mindre trofast forloved hjemme. Veldig morsomt. Personen var stupfull og sååå glad fordi housematen hadde holdt hånden til personen i ti minutter (Oh joy!). Fikk masse fyllameldinger ETTER at vi hadde gått hjem, og utover morgenen. Personen var passe flau dagen etterpå. Høhø.
Det er alt du får. Hvis du synes det er kjedelig, får du heller komme på besøk og oppleve det selv.
I dag har jeg også lært hvordan skrive en paragraf. Hvis det var noe å lære. Jeg må skrive en paragraf på 50-70 ord til fredag. Det viste seg å være vanskeligere enn jeg trodde. Fail. (Bare for å forsikre dere, denne bloggen har INGEN skrivestruktur. Og det er meningen) Og så har jeg lært hva politikk er. Det VAR tydeligvis noe å lære, men jeg visste det fra før (oh je, score). det jeg ikke har lært i dag er forskjellen på å skatte selgeren og kjøperen av en vare, og funksjonsbeskrivelse. Noe jeg egentlig ikke har lyst til å lære. Det pleier vel å være sånn.
Til informasjon, så har jeg også klart å lage verdens ekleste middag i dag. Tenkte jeg skulle lage mashed potatoes med paprika og sjaminjong. F-a-i-l, med store bokstaver. Jeg hadde ikke potetskreller, potetene var dritharde, og vannet kokte over. Resultatet ble altså en ekkel, klumpet suppe med poteter. Æsj. Jeg skal så investere i ordentlig kjøkkenutstyr (noe jeg kan, nå som Lånekassen har begynt å like meg). Tror ikke jeg skal prøve meg på noe så avansert før den tid, i morgen blir det nok oppvarmet suppe, som vanlig.
Og til slutt elsker jeg Lady Gaga:
Peace out!
Det er skikkelig varmt, sånn 10-15 grader i solen, I'm loving it!
I dag fikk jeg også penger fra Lånekassen. Hat-forholdet ble fort omgjort til svermeri. I morgen får jeg det engelske bankkortet, så nå skal jeg klare å komme meg ut av både gjeld og sparsommelighet (ja jeg vet at "lån" i LÅNekassen betyr noe, men trenger ikke å tenke på det nå)! Dette skal jeg feire ved å dra til Bristol på lørdag, jippi!
For dere som har lest de forrige innleggene, så kan jeg fortelle litt mer om Eva. Hun er så utrolig søt. Vi var ute på mandag, og på bussen kommer hun bort til meg og sier: "You're a punk. Do you play in a punk band?" Øeh, nei, det gjør jeg nok ikke sier jeg og ser mildt latterlig uforstående på henne. "I showed you to my friend and she said: Oh, there's the punk, I love her. You are so punk!" Ok! Herregud, jeg holdt på å le meg ihjel. Det samme skjedde i går, på vei hjem fra skolen. Møter henne på veien, og så sier hun: "I showed that picture to my mother and she loves you." WHAT?! (FYI, da vi var ute hadde hun tydeligvis tatt et bilde av meg som jeg fremdeles ikke husker, men whatever). Dette vil ingen ende ta men det er helt hysterisk morsomt. Og hun gir alle komplementer, hele tiden. Hver gang hun snakker til meg blir jeg så glad enten fordi hun sier noe helt sprøtt eller sier noe fint om deg. Jeg elsker henne!
Til Hanna som vil ha mer gossip, så kommer jeg ikke til å legge ut mye sladderdetaljer her. For å være litt moralsk og teit, så synes jeg ikke det er så snilt å slenge dritt om folk som ikke forstår språket. Men jeg kan være litt vag i beskrivelsene og ikke nevne navn. Oh yeah, den gyldne middelvei.
(Jeg tror jeg har blitt snillere av å være i England. Sarkasmen og frekkheten min er mindre tilstede nå. Men jeg vet ikke om det er en god ting..)
Skip det, og finn veien til gossipet: Da vi var ute, var det en som innrømmet sitt store crush på housematen sin, selv om denne personen har en mer eller mindre trofast forloved hjemme. Veldig morsomt. Personen var stupfull og sååå glad fordi housematen hadde holdt hånden til personen i ti minutter (Oh joy!). Fikk masse fyllameldinger ETTER at vi hadde gått hjem, og utover morgenen. Personen var passe flau dagen etterpå. Høhø.
Det er alt du får. Hvis du synes det er kjedelig, får du heller komme på besøk og oppleve det selv.
I dag har jeg også lært hvordan skrive en paragraf. Hvis det var noe å lære. Jeg må skrive en paragraf på 50-70 ord til fredag. Det viste seg å være vanskeligere enn jeg trodde. Fail. (Bare for å forsikre dere, denne bloggen har INGEN skrivestruktur. Og det er meningen) Og så har jeg lært hva politikk er. Det VAR tydeligvis noe å lære, men jeg visste det fra før (oh je, score). det jeg ikke har lært i dag er forskjellen på å skatte selgeren og kjøperen av en vare, og funksjonsbeskrivelse. Noe jeg egentlig ikke har lyst til å lære. Det pleier vel å være sånn.
Til informasjon, så har jeg også klart å lage verdens ekleste middag i dag. Tenkte jeg skulle lage mashed potatoes med paprika og sjaminjong. F-a-i-l, med store bokstaver. Jeg hadde ikke potetskreller, potetene var dritharde, og vannet kokte over. Resultatet ble altså en ekkel, klumpet suppe med poteter. Æsj. Jeg skal så investere i ordentlig kjøkkenutstyr (noe jeg kan, nå som Lånekassen har begynt å like meg). Tror ikke jeg skal prøve meg på noe så avansert før den tid, i morgen blir det nok oppvarmet suppe, som vanlig.
Og til slutt elsker jeg Lady Gaga:
Peace out!
mandag 12. oktober 2009
'cause you're too smart to remember, lucky you.
Tid er en jævlig variabel. Det var en ganske håpløs idé, men nå legger jeg den fra meg.
Sånn. Under bordet, ned i skuffen, oppi boksen. Glemt.
Forhåpentligvis ikke bare tilsynelatende.
Jeg er ute på prøve uansett.
Sånn. Under bordet, ned i skuffen, oppi boksen. Glemt.
Forhåpentligvis ikke bare tilsynelatende.
Jeg er ute på prøve uansett.
fredag 9. oktober 2009
Picture this.
Wow, disse dagene har gått helt utrolig fort! Og gleder meg til helg igjen (forhåpentligvis uten brannøvelse tidlig lørdag morgen), jeg er helt utslitt! Har vært ute tre dager denne uken, og skal ut igjen i dag, så det er litt hardt. Men kjempe kjekt!
På tirsdag var jeg altså på en LGBT fresher's gettogether på en pub i byen. Ganske kjekt, men jeg hadde selvfølgelig klart å glemme id (på campus vet jo alle at du er student, så da trenger vi liksom ikke å tenke på det), så jeg måtte få andre til å kjøpe drikke for meg. Følte med ganske liten akkurat da, spesielt siden han som kjøpte for meg nettopp var blitt 18...
I stedenfor kino, dro vi til et annet utested. Eller det vil si, de andre dro til et annet utested. Jeg kom jo selvsagt ikke inn. Da vi stod i køen og ventet og jeg så at de sjekket legg, sa jeg dette til Nico, og fortalte at jeg ikke hadde noe med meg. Vennlige Nico gir meg legget sitt diskret og sier at jeg kan bruke det. Høhø, tenker jeg, for om jeg husker riktig er Nico gutt og jeg er jente. Men hvem bryr seg vel egentlig om det?
Jeg kommer åpenbart ikke inn, så Nico og jeg bestemmer oss for å dra til et annet utested kalt Revolution, hvor vennene hans er. ID-problemet dukket selvsagt opp igjen, så Nico stakk inn, og jeg ble stående utenfor å snakke med en jente på Psycology. Veldig hyggelig, og etterhvert som køen forsvant, forsvant også vaktene, og jeg kom meg inn. Det var derimot ikke så veldig kjekt der, alt for fullt og jeg fant ikke igjen Nico. Hang meg på Corina og hennes venner, og vi vandret litt rundt fra pub til pub. Jeg bestemte meg etterhvert for bare å dra hjem siden jeg ikke hadde drukket noe særlig og ikke ville bruke penger på inngangsbillett.
Litt bummer, men greit nok siden jeg var ganske trøtt fra en hard skoledag.
Jeg har jo hatt alle fagene mine nå, og det skal nok gå fint. Har også fått kjøpt de fleste bøkene jeg trenger. Jeg er ganske frustrert over matten, fordi jeg vet at jeg har gjort det før, men klarer liksom ikke å huske det helt, spesielt når det er på engelsk. Key Concepts in Politics var helt ekstremt kjedelig, noe jeg fant skuffende. Foreleseren snakket alt for sakte og lavt, så jeg klarte virkelig ikke å konsentrere meg. Men han har nevnt feminisme konsekvent opp til flere ganger hver gang jeg har hatt han og det er et stort pluss! Får bare se hvordan det går.
Liker veldig godt microeconomics læreren min og foreleseren i modern world economy. Sistnevnte kunne opplyse på forelesningen i dag, at aksjemarkedet styres av hormonene til aksjemeglerne. Dersom en aksjemegler har mye testosteron i seg vil de være mye sikrere på investeringer enn ved et vanlig testosteron-nivå. Høyt testosteron nivå fører altså til at de godtar høyere risiko for en investering. Konklusjonen var derfor at kvinner burde dominere aksjemarkedet fordi de har et mye lavere testostoronnivå og kan ta rasjonelle beslutninger. Et lite punch til dem som mener at kvinner generelt er irrasjonelle.
I går var det første offisielle møte i LGBT-gruppen (ok, vet jeg snakker alt for mye om det, men det er den eneste gruppen jeg har joinet so far, og de arrangerer masse kjekke greier), hvor det egentlig bare var sosialt igjen, med pubquiz og så en bytur. Det er to homoutesteder i Bath, The Tap som er en rolig pub med hunder(?) som går litt rundt om kring. Det andre utestedet likner litt på Fincken, bare mindre. Vi dro til The Tap først, tok en øl, og så gikk de fleste videre til det andre (som jeg ikke husker navnet på). Veldig gøy, og jeg ble i ganske godt humør utover kvelden for å si det sånn. Snakket med en nord-ire om feminisme, meldte Pete og meg på karaoke (som vi selvfølgelig stakk fra, huff. dårlig ide) og hadde det alt i alt veldig fint. Nedsiget kom i dag tidlig kl 9 da det var tid for forelesning. Huff.
Ok, jeg VET at jeg jeg bør legge ut bilder snart, men jeg glemmer alltid kameraet når jeg går ut, så de bildene jeg faktisk har tatt er lite spennende, og er for det meste av huset og rundtomkring. Jaja, dere får i alle fall se hvordan det ser ut her.
På tirsdag var jeg altså på en LGBT fresher's gettogether på en pub i byen. Ganske kjekt, men jeg hadde selvfølgelig klart å glemme id (på campus vet jo alle at du er student, så da trenger vi liksom ikke å tenke på det), så jeg måtte få andre til å kjøpe drikke for meg. Følte med ganske liten akkurat da, spesielt siden han som kjøpte for meg nettopp var blitt 18...
I stedenfor kino, dro vi til et annet utested. Eller det vil si, de andre dro til et annet utested. Jeg kom jo selvsagt ikke inn. Da vi stod i køen og ventet og jeg så at de sjekket legg, sa jeg dette til Nico, og fortalte at jeg ikke hadde noe med meg. Vennlige Nico gir meg legget sitt diskret og sier at jeg kan bruke det. Høhø, tenker jeg, for om jeg husker riktig er Nico gutt og jeg er jente. Men hvem bryr seg vel egentlig om det?
Jeg kommer åpenbart ikke inn, så Nico og jeg bestemmer oss for å dra til et annet utested kalt Revolution, hvor vennene hans er. ID-problemet dukket selvsagt opp igjen, så Nico stakk inn, og jeg ble stående utenfor å snakke med en jente på Psycology. Veldig hyggelig, og etterhvert som køen forsvant, forsvant også vaktene, og jeg kom meg inn. Det var derimot ikke så veldig kjekt der, alt for fullt og jeg fant ikke igjen Nico. Hang meg på Corina og hennes venner, og vi vandret litt rundt fra pub til pub. Jeg bestemte meg etterhvert for bare å dra hjem siden jeg ikke hadde drukket noe særlig og ikke ville bruke penger på inngangsbillett.
Litt bummer, men greit nok siden jeg var ganske trøtt fra en hard skoledag.
Jeg har jo hatt alle fagene mine nå, og det skal nok gå fint. Har også fått kjøpt de fleste bøkene jeg trenger. Jeg er ganske frustrert over matten, fordi jeg vet at jeg har gjort det før, men klarer liksom ikke å huske det helt, spesielt når det er på engelsk. Key Concepts in Politics var helt ekstremt kjedelig, noe jeg fant skuffende. Foreleseren snakket alt for sakte og lavt, så jeg klarte virkelig ikke å konsentrere meg. Men han har nevnt feminisme konsekvent opp til flere ganger hver gang jeg har hatt han og det er et stort pluss! Får bare se hvordan det går.
Liker veldig godt microeconomics læreren min og foreleseren i modern world economy. Sistnevnte kunne opplyse på forelesningen i dag, at aksjemarkedet styres av hormonene til aksjemeglerne. Dersom en aksjemegler har mye testosteron i seg vil de være mye sikrere på investeringer enn ved et vanlig testosteron-nivå. Høyt testosteron nivå fører altså til at de godtar høyere risiko for en investering. Konklusjonen var derfor at kvinner burde dominere aksjemarkedet fordi de har et mye lavere testostoronnivå og kan ta rasjonelle beslutninger. Et lite punch til dem som mener at kvinner generelt er irrasjonelle.
I går var det første offisielle møte i LGBT-gruppen (ok, vet jeg snakker alt for mye om det, men det er den eneste gruppen jeg har joinet so far, og de arrangerer masse kjekke greier), hvor det egentlig bare var sosialt igjen, med pubquiz og så en bytur. Det er to homoutesteder i Bath, The Tap som er en rolig pub med hunder(?) som går litt rundt om kring. Det andre utestedet likner litt på Fincken, bare mindre. Vi dro til The Tap først, tok en øl, og så gikk de fleste videre til det andre (som jeg ikke husker navnet på). Veldig gøy, og jeg ble i ganske godt humør utover kvelden for å si det sånn. Snakket med en nord-ire om feminisme, meldte Pete og meg på karaoke (som vi selvfølgelig stakk fra, huff. dårlig ide) og hadde det alt i alt veldig fint. Nedsiget kom i dag tidlig kl 9 da det var tid for forelesning. Huff.
Ok, jeg VET at jeg jeg bør legge ut bilder snart, men jeg glemmer alltid kameraet når jeg går ut, så de bildene jeg faktisk har tatt er lite spennende, og er for det meste av huset og rundtomkring. Jaja, dere får i alle fall se hvordan det ser ut her.
Eastwood (nei det er ikke en park, det er "boligfeltet" mitt)
På vei til huset mitt (du kan ikke se det pga av alle trærne...)
Den berømte innsjøen på campus med masse grønt rundt. Vi har til og med et "gress"-amfi til høyre for bildet.
Biblioteket sett fra innsjøen en sen kveld med dårlig kamera
Tania og meg. Jeg ser litt sløv ut, men tenkte at dere nok var litt lei av å stalke de gamle bildene av meg på facebook, så her har dere et nytt et å kose dere med.(dette var riktignok før hårklippen tok sted, be prepared...)
En av gatene som leder til The Abbey midt i Bath
Hovedgaten (Union St)
NAM.
Til slutt, for nerder som meg: Mine fantastiske bøker. Æsj. Jeg har ikke åpnet en eneste en enda. Spesielt ikke matteboken.
Forøvrig er jeg helt i vanntro når jeg hører at Obama har fått nobelsfredspris. Når ble det satt likhetstegn mellom krig og fred? Hva er det som skjer i Nobelkomiteen egentlig?
Noen har kommentert at dette kan være et pluss for å sette press på og rette oppmerksomheten til USA i en mer fredelig retning, men jeg synes ikke at prisen skal brukes som et pressmiddel, da mister konseptet hele poenget. Det verste er at samtlige partier på stortinget støtter denne beslutningen (bortsett fra Høyre og FrP som ikke er noen stor fan av Obama), og jeg vil bare si at Thorbjørn Jageland er en liten skam for Norge, og jeg er virkelig flau over å være norsk akkurat nå.
Håper det blir massedemonstrasjon i gatene når Obama kommer. SKUFF.
Det var det for nå! Håper dere får en fin helg! xxx
Abonner på:
Innlegg (Atom)
