Judy, I don't know you if you're gonna show me everything.

Stressnivået er høyt akkurat nå. Har et gruppecoursework å få gjort, og jeg har til o med fått de letteste oppgavene. Vi skal samle data og studere sammenhengen mellom inflasjon og arbeidsledighet, i forbindelse med data analysis. Jeg skal da skrive om bakgrunnen og finne data. Enkelt nok, ja. Det viser seg først at siden vi ble henvist til ikke har de variablene. Så får jeg en ny side, som er helt idiotisk fordi linkene ikke funker. og resten av gruppen tar ikke telefonen/er ikke på facebook/skype. Og i morgen drar jeg til Berlin. Er allerede svakeste linken i gruppen i og med at jeg ikke forstår meg på hverken excel eller matte. Så skyldfølelsen er litt høy i øyeblikket.

Derfor velger jeg å sone ut litt med Ingrid Olava og blogg-skriving. Nå har jeg faktisk litt annet å skrive om enn mitt såkalt engelske liv. På torsdag ble jeg valgt til chair av LGBT-gruppen som jeg gleder meg utrolig mye til. Vi gikk også igjennom konstitusjonen, og det dukket opp et par interessante ting, som for eksempel det at vi har female og male chair. Vi er den eneste (eller en av få) LGBT-grupper i landet som har denne ordningen. Resten har vanligvis en post for kvinner og en åpen post. Hvorfor er dette problematisk? Det kan jo på overflaten virke som en ganske grei og likestilt ordning. Ja, hvis vi tenker oss at det bare eksisterer to kjønn.

For å stille til en av de to postene må du enten være av det biologiske kjønnet, eller identifisere deg med det. Hva med mennesker som er gender-queered (dvs flytende) eller ikke føler seg som noen av de to? Det er kanskje vanskelig å forestille seg hvorfor dette kan være vanskelig, men etter å ha fått litt erfaring innenfor miljøet er det lett å se det. Vi kom frem til at vi skulle fjerne navnene female og male, og heller kalle det co-chairs, men beskrivelsen blir det samme. I tillegg åpner vi opp for en ny "open place" der hvem som helst kan stille, og de to som får mest stemmer blir chairs.

Det er likevel et vanskelig tema, fordi en på en side vil opprettholde likestilling, men på andre siden prøve å inkludere dem som ikke identifiserer seg innenfor det binære systemet. I den nye kommitteen er det to kvinner og tre menn, som er den første gangen på flere år. Jeg foreslo at vi kunne ha en kvoteringslov der det måtte være minst en kvinne med i kommitteen og deretter ta vekk kriteriene for leder-rollene. Desverre er vårt universitet litt nazi på det punktet, så det var ikke mulig. Det er også derfor vi ikke har en female og en open-place rolle.

Jeg synes vi kom et steg videre, og kanskje neste år kan vi utvikle det videre. Men det er veldig vanskelig å få det til bli helt politisk korrekt. Hva synes du?

Det andre jeg har tenkt på i det siste, er fat acceptance, eller fethet aksept (hm, dårlig norsk). Jeg har snakket en del om det med min venn Ida og har sett en del youtubevideoer om emnet som jeg har lagt ut nederst. To key-personer er Joy Nash og MeMe Roth. Joy Nash er "klassifisert" moderate obese av legen sin, men er likevel veldig fornøyd med livet sitt. I videoene inspirere hun andre "store" mennesker til for eksempel å ikke kjøpe klær i butikker som ikke selger store størrelser, å akseptere kroppen sin og ikke bruke det som en unnskyldning. Hun kommer også opp med smarte kommentarer til folk som slenger ut stygge ting til tykke folk.

Meme Roth er en del av NAAO (National Action Against Obesity). En veldig velargumentert dame, på feil side av saken, mener jeg. Hun argumenterer for mer trening og forandring av livsstil til amerikanere. Dette er jeg veldig enig i. Det som provoserer meg er måten hun portretterer tykke mennesker. Etter å ha sett sikkert ti klipp fra debatter vil jeg si at hun har et veldig nedverdigende syn på større mennesker. I en debatt med Joy Nash går hun direkte utifra at hun har en dårlig livsstil, bare ved å se på henne. Fokuset hennes går veldig på utseendet, selv om argumentene står fast på helse og livsstil. Hun er ganske ekstremt på frontlinjen, der hun vil ta fra skoleunger muffins før ferien og boikotte scouting girls cookie sale, i tillegg til å foreslå å ta tykke unger fra foreldrene.

Personlig er jeg veldig for en sunnere livsstil (ja det kom fra rette person, men i prinsippet i alle fall) med mer trening, mindre bil, mindre kjøtt og så videre. Men dette virker ikke for alle. Noen er født tykke, noen er født tynne. Derfor er dte viktig å finne en aksept for alle former for kropper, og isteden for å fokusere på utseendet og vekt, heller på livskvalitet. Vi kjenner alle en eller annen supertynn person som spiser mer enn du orker å se på, og tykke personer som spiser veldig lite. Ingen av delene er sunt, men det betyr ikke at de er mindre verdt som mennesker og at de ikke skal få lov til å like sin egen kropp.

Ta en titt på videoene!

Debatt mellom Roth, Bliss og Nash (Kan ikke embes)
Intervju om Jennifer Love Hewitt's rumpe
Jordin Sparks







OG:


(dette var faktisk ikke et forsøk på propaganda, men Roth's videoer ville ikke embe!)

Det var det, tilbake til statistikkens verden. Og i morgen -BERLIN! Iiiik!

Black and blue.

Hvem vet. Jeg mener, antioksidanter...

Butter for my piece of bun.

Det er fint å kunne diskutere feminisme på universitet. Det gjør meg lykkelig, kan en si. Har definitivt bestemt meg for å velge feministessayet i Political Ideologies.

Selv om det er litt drama i flokken for tiden, er jeg glad jeg ikke er midt inni det. Men å være støttespiller for to parter er heller ikke enkelt. En setter pris på det en har, i alle fall.

Lykke varer ikke evig, men forandring skaper nye former for lykke. Og det kan skje hvert øyeblikk.

Four months, three weeks and two days.

Noen som har sett 4 months 3 weeks and 2 days?

Dette er en spillefilm som viser abortsituasjonen for kvinner i Ceausescus Romania i 1987. Den viser godt hvordan kvinner var tvunget til å gå til tvilsomme metoder og personer for å få tatt abort.

Abort ble ulovliggjort i Romania under Ceausescu i 1966 for kvinner under førti gitt at de hadde minst fem barn. I 1986 ble aldersgrensen hevet til 45 år, og i 1984 ble minimum giftealder for jenter senket til 15 år. Mange barn ble dermed uønsket satt til verden, og mange ble satt på barnehjem. Disse barna har som kjent lidd et stort handikapp, der de ble mishandlet og brukt til soldater.

Jeg skal prøve å ikke gi vekk så mye av handlingen i filmen, men vi hadde en diskusjon etterpå som opprørte meg til de grader. Visse menn i salen hadde ikke fått med seg at jentene ble misbrukt, selv om det i filmen var ganske klart da de etter tur gikk ut fra badet og kom med nakne underliv og dermed vasket seg intenst i badekaret.

Men det som oppsatte meg mest var en mann som tok diskusjonen ut av proposisjoner, og begynte og diskutere om det var moralt riktig å legaliser abort. Han sammenliknet med det å ha sex før ekteskapet, og til og med legalisering av dop. For dem som ikke ser den klare forskjellen kan jeg nevne at abort er noe de fleste kvinner ser på som en siste utvei, og det blir ikke brukt som prevensjon. Abort er en veldig vanskelig beslutning som for de fleste er en nødløsning for varierende, personlige grunner som kvinnen bør ha rett til å bestemme selv. Abort gjort på sikre steder med trente leger vil vansligvis gå greit, og i Norge får alle tilbud om støttetilbud rundt aborten. Legalisering av dop, slik jeg ser det, er å lovliggjøre eventuelt farlige nytelsesmidler som kan skade både kropp og sinn, i verste fall lede til overdose og død.

Dette er en vakker laget og sterk film som jeg anbefaler alle som har mulighet til å se.

Tonight I'm not takin' no calls cause I'll be dancin'!

Jeg vil se Lady Gaga & Beyonce sin video til Telephone. Mitt største ønske for øyeblikket.
Så man kan si at jeg har det ganske fint.

Har vært på mitt første møte som Gender Equality Rep, og det gik fint. Føler stillingen er litt sånn hva du gjør det til, noe som passer meg fint. Første mål er å hindre en "fitness-pole dancing" gruppe i å lage show på et av utestedene på campus. Her er en del av kommentaren:


As we discussed at the meeting, people are obviously free to do whatever
they wish in their spare time, even pole dancing. The problem comes when
this is turned into entertainment. Pole dancing is a way of  objectifying
women through putting their bodies on display and also  creating a
standard in body image. This is a demeaning of women as  human beings,
and a direct punch to women's hard, long way work for our rights. I
suppose there aren't any men in the group, however, if  so, I
nevertheless disapprove. Men can also be objectified, and it  doesn't
cover up the undignifying role that the women are put to.

 A respectable university  (any university, really) can not approve of 
such an infiltration of a horrible and abject industry. 
The myth of pole dancing being a liberalisation of women's bodies can 
not take it's toll on this campus.


I dag har jeg faktisk ikke gjort noe som helst. Kom hjem i dag tidlig, leverte inn det dårligste macroessayet noen gang skrevet, sov hos Nikita, lønsj med Cameron for så å dra til byen for å kjøpe gave til Hoi, men det ble bomtur for jeg kom til byen fem på seks og butikkene stenger kl seks. Men helt ok dag, bare litt sliten fra Thursgay i går. Skal spille pool med Bess og Luke i dag så det blir en nokså chill kveld.


Take care alle my dears x

C'mon use it dream it choose it own it sign it scream it G-I-R-L!

God overstått Internasjonal Kvinnedag! Håper den var fin hvor enn du er i verden. Her i Bath var det ikke mye som ble gjort utav det skal jeg si, men det blir forhåpentligvis forandret neste år, siden jeg nå har blitt Gender Equality rep på universitetet! Neste 8. mars lover jeg fyrverkeri og fest. Personlig hadde jeg en veldig fin dag, med lite studier, mye sol og ligging på gresset. På kvelden "feiret" Bess, Charis, Hoi og meg på Parade Bar. Kos.

Som alltid på kvinnedagen, er det sprøsmål om en mannedag. Og jeg er ærlig talt dritt lei av å smile tvilsomt av standard kommentaren "Ja, dere har kanskje 8. mars, men de andre 364 dagene i året er jo mannedager." Hallo i luken altså. De ande 364 dagene i året er alles dager. den eneste grunnen til at vi har en Kvinnedag og ikke en spesifikk mannedag er jo fordi det ikke er likestilling. En Kvinndag åpner for fokus på kvinnersrettigheter og likestilling. Om e skulle ha glemt hele likestillingsperspektivet i løpet av året, kan det være godt å bli minnet på det på 8. mars. En dag med "women of the world unite!" skader vel ingen. Samtidig kan det være interessant å tenke på hvem disse kvinnene er. Er det biologiske kvinner? Eller skal vi også inkludere transkjønnede? Personlig består min drømmeverden av et kjønnsløst samfunn, derav vil jeg si at det finnes et helt spekter av forskjellige kjønn. Så kvinnedagen er kanskje mer inkluderende enn du skulle tro? (Vil du lese mer kan du se på denne artikkelen her)
Hva synes dere?

Nå må jeg bli seriøs med essayet mitt som skal inn om fire dager. Pluss at jeg har fått streng beskjed av Bess om at jeg ikke får komme i kveld med mindre jeg har jobbet. Da har jeg i alle fall motvasjon, for jeg tror dette er noe av det kjedeligste jeg har kommet over. Budget deficit liksom. Jah.

Jeg har i alle fall kule briller.

En liten reminder bare :)

Wanna show some appreciation on behalf of the queer foundation!

Hm lenge siden.

You make a circus in my tummy.

Jeg har gjennoppdaget Fleetwood Mac og The Cure, etter en pause på nesten et år.
Det var digg. Og så er det vår her. Sol, (nesten) varme og ender.
Og Bess.