Judy, I don't know you if you're gonna show me everything.

Stressnivået er høyt akkurat nå. Har et gruppecoursework å få gjort, og jeg har til o med fått de letteste oppgavene. Vi skal samle data og studere sammenhengen mellom inflasjon og arbeidsledighet, i forbindelse med data analysis. Jeg skal da skrive om bakgrunnen og finne data. Enkelt nok, ja. Det viser seg først at siden vi ble henvist til ikke har de variablene. Så får jeg en ny side, som er helt idiotisk fordi linkene ikke funker. og resten av gruppen tar ikke telefonen/er ikke på facebook/skype. Og i morgen drar jeg til Berlin. Er allerede svakeste linken i gruppen i og med at jeg ikke forstår meg på hverken excel eller matte. Så skyldfølelsen er litt høy i øyeblikket.

Derfor velger jeg å sone ut litt med Ingrid Olava og blogg-skriving. Nå har jeg faktisk litt annet å skrive om enn mitt såkalt engelske liv. På torsdag ble jeg valgt til chair av LGBT-gruppen som jeg gleder meg utrolig mye til. Vi gikk også igjennom konstitusjonen, og det dukket opp et par interessante ting, som for eksempel det at vi har female og male chair. Vi er den eneste (eller en av få) LGBT-grupper i landet som har denne ordningen. Resten har vanligvis en post for kvinner og en åpen post. Hvorfor er dette problematisk? Det kan jo på overflaten virke som en ganske grei og likestilt ordning. Ja, hvis vi tenker oss at det bare eksisterer to kjønn.

For å stille til en av de to postene må du enten være av det biologiske kjønnet, eller identifisere deg med det. Hva med mennesker som er gender-queered (dvs flytende) eller ikke føler seg som noen av de to? Det er kanskje vanskelig å forestille seg hvorfor dette kan være vanskelig, men etter å ha fått litt erfaring innenfor miljøet er det lett å se det. Vi kom frem til at vi skulle fjerne navnene female og male, og heller kalle det co-chairs, men beskrivelsen blir det samme. I tillegg åpner vi opp for en ny "open place" der hvem som helst kan stille, og de to som får mest stemmer blir chairs.

Det er likevel et vanskelig tema, fordi en på en side vil opprettholde likestilling, men på andre siden prøve å inkludere dem som ikke identifiserer seg innenfor det binære systemet. I den nye kommitteen er det to kvinner og tre menn, som er den første gangen på flere år. Jeg foreslo at vi kunne ha en kvoteringslov der det måtte være minst en kvinne med i kommitteen og deretter ta vekk kriteriene for leder-rollene. Desverre er vårt universitet litt nazi på det punktet, så det var ikke mulig. Det er også derfor vi ikke har en female og en open-place rolle.

Jeg synes vi kom et steg videre, og kanskje neste år kan vi utvikle det videre. Men det er veldig vanskelig å få det til bli helt politisk korrekt. Hva synes du?

Det andre jeg har tenkt på i det siste, er fat acceptance, eller fethet aksept (hm, dårlig norsk). Jeg har snakket en del om det med min venn Ida og har sett en del youtubevideoer om emnet som jeg har lagt ut nederst. To key-personer er Joy Nash og MeMe Roth. Joy Nash er "klassifisert" moderate obese av legen sin, men er likevel veldig fornøyd med livet sitt. I videoene inspirere hun andre "store" mennesker til for eksempel å ikke kjøpe klær i butikker som ikke selger store størrelser, å akseptere kroppen sin og ikke bruke det som en unnskyldning. Hun kommer også opp med smarte kommentarer til folk som slenger ut stygge ting til tykke folk.

Meme Roth er en del av NAAO (National Action Against Obesity). En veldig velargumentert dame, på feil side av saken, mener jeg. Hun argumenterer for mer trening og forandring av livsstil til amerikanere. Dette er jeg veldig enig i. Det som provoserer meg er måten hun portretterer tykke mennesker. Etter å ha sett sikkert ti klipp fra debatter vil jeg si at hun har et veldig nedverdigende syn på større mennesker. I en debatt med Joy Nash går hun direkte utifra at hun har en dårlig livsstil, bare ved å se på henne. Fokuset hennes går veldig på utseendet, selv om argumentene står fast på helse og livsstil. Hun er ganske ekstremt på frontlinjen, der hun vil ta fra skoleunger muffins før ferien og boikotte scouting girls cookie sale, i tillegg til å foreslå å ta tykke unger fra foreldrene.

Personlig er jeg veldig for en sunnere livsstil (ja det kom fra rette person, men i prinsippet i alle fall) med mer trening, mindre bil, mindre kjøtt og så videre. Men dette virker ikke for alle. Noen er født tykke, noen er født tynne. Derfor er dte viktig å finne en aksept for alle former for kropper, og isteden for å fokusere på utseendet og vekt, heller på livskvalitet. Vi kjenner alle en eller annen supertynn person som spiser mer enn du orker å se på, og tykke personer som spiser veldig lite. Ingen av delene er sunt, men det betyr ikke at de er mindre verdt som mennesker og at de ikke skal få lov til å like sin egen kropp.

Ta en titt på videoene!

Debatt mellom Roth, Bliss og Nash (Kan ikke embes)
Intervju om Jennifer Love Hewitt's rumpe
Jordin Sparks







OG:


(dette var faktisk ikke et forsøk på propaganda, men Roth's videoer ville ikke embe!)

Det var det, tilbake til statistikkens verden. Og i morgen -BERLIN! Iiiik!