This is not a test.

Nå har jeg fått igjen mitt første coursework i microeconomics, gitt så som så, 54 %, 2.1 (tilsvarer en solid C). Først var det litt nedtur, men hadde jo faktisk ikke peiling på hva jeg drev med da jeg gjorde oppgavene så etterhvert ble jeg ganske fornøyd. I morgen får jeg igjen Stats, og forventer ikke akkurat noe bedre på den, høhø. Det nærmer seg fort hjemreise, og jeg er ganske så i ekstase! Bare to essays igjen og så er det Bergen og ferie!

Var i London i helgen, eller det vil si i ca. 3 timer. Haha, jeg er egentlig veldig glad i offentlig transport men da jeg kom hjem lørdag kveld var jeg ganske lei for å si det mildt. På billetten stod det at det skulle ta 2-2.30 time, men det tok fire timer hver vei. Ganske slitsomt. Men det var utrolig kos likevel. Møtte Veslemøy som besøker kasper i Old Street, og vi vandret gjennom Brick Lane og de mange forskjellige julemarkedene. Veldig kjekt! Og masse fine ting som jeg ville kjøpe, men hadde brukt opp til grensen på kortet mitt, så det var litt kjipt.

Ellers har det vært en rolig helg, i motsetning til uken som var litt slitsom, både med tanke på skole og festing. Denne uken blir nok ikke noe bedre, da deadlinen for første av to essay er på fredag og jeg skal på to julebord (LGBT og Scandinavian Society - JULEGRØT!) og i en bursdag. Jippi. Håper i alle fall jeg greier å begynne litt tidligere enn sist gang, for to all-nighters var bare litt for mye.

Nå skal jeg fortelle om noe fint som skjedde på torsdag.
Jeg har en venn som etter stereotypiske definisjoner kan virke ganske så homofil. Jourdan og jeg hadde tidligere en liten argument om dette, da han sto fast på at denne vennen definitivt var gay, og jeg var ganske så sikker på at han ikke var det, både fordi jeg hadde spurt noen andre venner før og de sa at han har hatt en del jentekjærester, og fordi jeg ble litt sur for at Jourdan bare kunne anta dette fordi han var camp (dvs feminin/"homofil"). Denne krangelen var litt morsom i seg selv siden Jourdan ble så sur at han gikk fra meg, og så ble jeg sur fordi han gjorde dette, men så drakk vi litt og så gikk det fint igjen, høhø.

Uansett, for et par uker siden satt vi på bibloteket og gjorde matte, og så begynte vi å snakke om hvilke societies vi var med i, og jeg fortalte om LGBT. Denne vennen, virket ganske så interessert, og foreslo at hele gjengen skulle bli med bare for gøy, siden det faktisk heter Bath LGBT & friends (åe, vi aksepterer alle lzm). I tillegg hadde han fått vite gjennom Srishti at Jourdan tror han er homo, så vi tenkte at vi skulle overraske ham litt ved å være med på møtet uten å si noe til Jourdan på forhånd.

Så, på torsdag gikk han, jeg og en annen venn av oss på møtet som jeg skal skrive litt om etterpå.
Vellykket det, bortsett fra at vi ble skuffet over at Jourdan ikke ga oss noen ekajson i dte hele tatt. Bummer. Som vanlig pleier vi å gå ut etterpå, og min venn ble med.
På bussen og på vei til Mandy's begynte han å spørre mye om hvordan jeg fant ut av/visste at jeg var lesbisk osv med stor interesse, og etterhvert kom det: Jeg tror jeg er litt bi-curious. Dette utviklet seg utover kvelden til å bli: Ok, I'm so gay.

Denne personen er helt fantastisk, og jeg er utrolig glad for at han turde å bli med, og i det hele tatt fortelle meg, og nye personer han møtte der, at han faktisk var homo.
Og siden det er karaoke hver torsdag, sang han en sang til meg. Åe!
Etterhvert forstod jeg hvorfor dette var vanskelig for han, ikke alle har snille mammaer og pappaer for å si det sånn.
Før han dro til Bath, hadde han prøvd å snakke med foreldrene sine, og det han eksakt sa var: I think I might be bi-curious. Som er et ganske vagt utsagn. Det som skjedde da var at faren begynte å grine og sa: You're dead to me. Og begynte å riste ham og si ting som: gi meg sønnen min tilbake. Følgende begynte moren å vekke ham midt på natten og slå han. De vurderte også å ikke la han dra til Bath.

Jeg er så stolt over han, og synes det er helt fantastisk at han på en eneste kveld klarte å gå fra å være i et låst skap til og faktisk komme seg ut gjennom dørene.

Tenkte bare dette var verdt å nevne, homofobi eksisterer fortsatt rundt oss, og ikke bare i land som Uganda.

Ok, tilbake til møtet! Denne gangen var det question-time, dvs med et panel bestående av Laura, Bethany, David og Cameron, med Felix som ordleder svarte på spørsmål om diverse politiske LGBT-saker. De tre temaene var, adopsjon, partnerskap/giftemål, og om LGBT bevegelsen har gått for langt.

I adopsjonssaken er det vanligste argumentet at et barn bør være i kontakt med begge kjønn, og at samme-kjønn foresatte kan være skadelig for barnet. Dette er jo egentlig bare tull. Vi har jo for eksempel alene-mødre(/fedre), og vi vet jo alle at barn er i kontakt med andre familiemedlemmer/rollemodeller enn foreldre, dvs besteforeldre, tanter, onkler, lærere, venner av foreldre osv. Et annet argument i mot er at barna blir mobbet. Jeg gidder ikke en gang skrive noe motargument for dette utenom det selvfølgelige at det er folk som tenker sånn som skaper mobbing. I tillegg vil alle barn bli mobbet for noe. Barn er slemme mot hverandre, uansett.

Når det gjaldt partnerskap/giftemål synes jeg det var interessant at ikke alle var for. Men de brukte derimot andre argumenter enn homofobene (naturlig nok). Hvorfor er vi så interessert i å bli godtatt/inngå de samme ritualene i religionen som ikke ønsker oss der? Personlig er jeg ikke mot at homofile skal fp gifte seg i kirken, men jeg synes ikke det er noe mål. Jeg mener at vi bør avskaffe dette som et ideal, både fordi det har mistet sin betydning -de fleste gjør det ikke fordi de er kristne, men fordi de vil ha the perfect white wedding- og fordi (ja nå er jeg kanskje litt for politisk korrekt/sint feminist) ekteskapet ble grunnlagt for å eie og binde kvinnen. Isteden for synes jeg vi skal la alle få inngå sivilt partnerskap, med de samme rettighetene som ekteskapet har i dag. Visste du at i motsetning til i et ekteskap så er ikke utroskap et grunnlag for skilsmisse i et partnerskap?

Det at LGBTbevegelsen har gått for langt er jeg sterkt uenig i, bare se hva min venn måtte/går igjennom. Vi har ikke kommet så langt enda at det er ingen vei tilbake, selv om kanskje mange tror det. Det ble snakket litt om Pride, og om hvordan det kanskje faktisk kan være med på å styrke fordommer fordi det er stereotypene vi viser i Pride, ikke det at vi faktisk er lik alle andre. Er litt delt når det gjelder det, fordi jeg mener fortsatt at vi må kjempe for å synliggjøre oss. Men om det vil si å synliggjøre stereotypene kan diskuteres.

Nå må jeg vel tilbake til lønnsdiskriminering, boring. Gleder meg til å se dere alle igjen snart!!
(Beklager hvis norsken min er litt dårlig, det var helt sykt vanskelig å snakke norsk med Veslemøy i helgen!)