No more dancing queen & monogamy hypocrisy?

Min klumshet (jeg tror ikke det er et ord, men dere skjønner hva jeg mener lzm) har nådd nye høyder.
Hvordan er det mulig egentlig? Jeg faller, tryner, sklir, snubler og tråkker i små random hull i veien mer enn jeg orker å tenke på. Men jeg skader meg aldri. Til nå. På ondag som skulle være en knallkveld, og som forsåvidt var det også, var dagen jeg falt ned noen trappetrinn og forstuet ankelen min. Den er nå omtrent dobbelt så stor, og det ser ut som jeg har en stor kreftklump på siden av den (til dere som ikke liker kreftvitser, så sier jeg det bare fordi jeg har så jævlig vondt og synes utrolig synd på meg selv). Heldigvis var det mange som faktisk brydde seg og hjalp meg hjemover (taakk!). Da jeg våknet i går hadde jeg glemt alt og hoppet ut av sengen noe som endte i enda en trynings og litt skriking. Faen, det var det ja. Jeg oppdaget også at jeg har blåmerker både over, under og på rompen, type strekblåmerker, sikkert fra trappen. Pluss skrubbsår på hendene og kneet. Aua.

I mitt katastrofiske fall klarte jeg også på en eller annen måte å ta av batteriet på mobilen min, og da legge det igjen i Bristol, trodde jeg. Great! Så da satt jeg der, ganske så isolert uten føtter å gå på eller mobil å snakke i. Løsningen var (som alltid) Facebook. (I dag fant jeg mobilbatteriet, lett crush'et i jakkelommen, heldigvis. Så nå sitter jeg og ser på at det popper inn mld på mobilen. Akk.) Satt og ventet på at potensielle støttehjelpere skulle logge på. Aneeka ble mitt offer, og vi brukte vel en halvtime på å komme oss ut av Eastwood, med museskritt og hinking, en avstand som vanligvis tar tre minutter. Nevnte jeg at det var storm og regn og at jeg ikke fikk foten inn i skoen?
Heldigvis kom det en dame løpende etter oss og spurte om vi trengte hjelp, ja sa vi og så ringte damen security som skulle kjøre meg bort på medical centre't. Jippi tenkte vi. Aneeka måtte gå, og jeg hoppet (kravlet er kanskje et bedre ord) inn i bilen. Veldig grei security vakt (de er utrolig greie, faktisk. Hvem skulle tro det? Not me.), for da vi fant ut at det stygge medical centre ikke ville ta meg inn fordi jeg ikke var registrert (dumma) så kjørte han meg likegodt til emergency room i byen. Her fant jeg ut at det ikke var noe brudd som helst, bare en forstuing (hadde gjort en liten happy dance om det hadde vært mulig). Og så fikk jeg noen herlige smertestillende.
Da jeg endelig kom meg hjem, følte jeg meg veldig mye bedre, og bestemte meg for å gå på monogamy talken som jeg virkelig ikke ville gå glipp av. Sakte men sikkert tuslet jeg meg bort til 8West. Dette leder meg til andre del av dette blogginlegget, som skal handle om ja, monogami.

En eller annen person, "berømt"på universitetet for sine kontroversielle tanker om monogami og fantastisk argumentering, hadde et utrolig bra møte. Kort sagt mente han at monogami ikke er naturlig for mennesker, men at den eneste grunnen til at vi søker det er fordi slik er normen i samfunnet. Han sammenliknet det med det å være homofil, som inntil et par tiår siden var ulovlig og sett på som unaturlig, selv om vi i dag vet at i dyreriket er sex mellom to kjønn til for kos, mens heterofil dyreparing er bare paring - rett og slett for å føre slekten videre. Slik kan vi også referrere til dyreriket for monogami, at det er svært få dyr som har samme partner hele livet. Vi tror at monogami er noe som alltid har eksistert, men sannheten er at monogami kun er en noe rundt 150 år gammel tradisjon. Det vil si, for begge kjønn. Monogami har i alle tider blitt brukt for å holde kvinner i bånd.

Uansett, poengene hans var forbløffende og morsomme. Han selv hadde vært gift i 11 år (ironisk, men bare vent), der de 9 siste årene av forholdet hadde vært et åpent forhold. Han mener likevel at det er umulig å kun elske én person i en lang periode, og sammenliknet kjærlighet mellom to kjærester med kjærlighet vi har for våre barn. Man regner at uansett hvor mange barn du har, elsker du dem like mye. Hvorfor gjelder ikke dette for romantiske forhold? Han la ikke forskjell mellom et romantisk forhold og forholdet du har til din beste venn. Det er den samme greien, bortsett fra den romantiske delen av det, som i følge Anderson (ja nå husket jeg hva han het, Eric Anderson) fader vekk mer eller mindre etter tre måneder. Spørsmål fra publikum: "Men selv om man er i forhold med noen, så betyr ikke det at man forteller sin andre halvdel alt, det er forskjellen. Din beste venn kan du fortelle ting som du ikke akn fortelle kjæresten din." Godt poeng, svarer Anderson. "That's what I call cheating." Utrolig bra poeng. Det er jo i grunn det samme, å være utro fysisk eller psykisk. Hm.

Jeg skal ikke si at jeg er enig med han på alt, spesielt ikke når han snakka om prostitusjon. Da reagerte jeg litt. "Det er jo helt greit å betale for sex. Jeg gjør ikke det fordi jeg ikke trenger det, men innser at når jeg blir eldre må jeg kanskje gjøre det." Vi: "Hva med trafficking?!" Anderson:"Ja, det er selvsagt en kjedelig bieffekt, men rent teoretisk er sex bare en gode som man kan kjøpe." IKKE ENIG.
Protitusjon er IKKE det samme som å selge en fysis tjeneste, som for eksempel at du får noen til å vaske huset ditt. Det er salg av intimiteten, seksualiteten, følelsene dine og kjønnet ditt. Hvis vi ser bort fra trafficking og vold som uansett er en viktig del av bildet, er prostitusjon i seg selv vold mot mennesker (kvinner) og mangel på respekt.

Tilbake til monogami-tema, så har han forbløffende rett. Men jeg tror likevel ikke det vil passe for alle mennesker å være i et åpent forhold. Men det bør ikke være noe vi ser ned på. Selv om det kanskje ikke er så smart å starte et forhold med spørsmålet om et åpent forhold, bør fordommene mot det bekjempes. Monogami er faktisk ikke naturlig, men det kan være fint likevel.

I dag fikk jeg den gamle matteboken min som jeg så sårt har trengt, og er nå klar for en helg med statistikk og matte frem til prøven på mandag. Æsj. Men så har jeg jo en forstuet fot og det er full høststorm utenfor, så det er ikke så fristende å gå ut likevel. Mamma sendte også med den nye boken til Hege Duckert, så nå skal jeg gå og vaske klær, og lese om livene til Beauvoir, Blixen, Holiday og Kahlo. mmm.

Fred & Kjærleik.

PS! Bilder fra Bring a straight mate, før "ulykken":

Datarock?

Helle is my fabulous straight mate

"Oh I'm dancing with myself, I'm dancing with myself"

tsss.