Gaaaaah. Jeg orker ikke mer. Deadline mandag, har ikke fullført én oppgave. Jeg skjønner ikke seks av dem, og det er åtte tilsammen. Og de jeg forsår hjalp Maria meg med. Litt lost? Kanskje. Fra nå av blir det mindre festing og mer jobbing. Gøy? Ikke helt. Turen til Birmingham må ofres, og jeg har allerede prøvd å glemme alt det kjekke som skjer denne helgen.
Det eneste som holder meg oppe er... Nei jeg vet ikke. Kaffe kanskje?
Vel, jeg må innrømme at jeg fant en liten glede i at det på Vaselinboksen min (som jeg kjøpte i N-G-land) står MADE IN NORWAY. Jeg ante ikke at vaselin kom fra Norge. Eller er det noe alle vet utenom meg? Er jeg dum nå? (Ifølge den teite oppgaven er jeg dum, så det kan godt stemme.) Åe. Jeg vil hjem. Gleder meg. Kun seks uker igjen nå! NEI! Fem! Er jeg heldig eller hva!?
To do list for de som er interessert (altså bare meg)
- Micro Coursework til mandag
- Analyseessay om finanskrisen til fredag (tror jeg)
- Lese 3 kapitler i Politics
- Lese NOE i Modern World Economy
- Statistics prøve (teller 30 %) mandag om en uke
- Matteprøve (teller 30 %) om to uker
-Essay i Politics til 18. desember (den gidder jeg ikke å ta nå uansett)
På torsdag gikk det et lys opp for meg. Leselyset
(håhå, tørr humor), altså at nå MÅÅ jeg faktisk begynne å gjøre noe.
Hadde nemlig politikkseminar, med et case study som (i følge en eller annen) var liknende til Nord-Irland konflikten. Jeg, hadde selvsagt ikke fulgt med, så trodde det var to sider langt. Et kvarter før seminaret tenkte jeg at jeg skulle lese det. Caset var 17 sider. Æsj tenkte jeg, da skipper vi det. Men det gikk jo ikke kom jeg på da jeg akkurat hadde lagt meg under dyna for å sove litt (lider av noe omvendt insomnia greier), det er jo compulsory (hadde jeg skippet det måtte jeg ha tatt det en annen gang, og det gidder jeg ikke). Så jeg tenker, jaja, hvorfor ikke. Kan jo bare sitte i et hjørne og late som jeg er enig. Dårlig plan. Vanligvis er vi ganske mange i klassen, i dag var vi ganske få (de hadde sikekrt trodd det var på to sider de også). Ble satt på gruppe med 2 gutter og tre andre jenter. Alle hadde lest, så følte meg allerede ganske dum. Likevel var det bare de to guttene som diskuterte, og de andre jentene holdt godt kjeft. Ble litt irritert for at de bare skulle la guttene snakke (jeg hadde jo faktisk ikke lest, så ante virkelig ikke hva vi snakket om). Så jeg tenkte, jaja jeg kan jo sikkert komme med noe fornuftig. Enda dårligere plan. Begynte å snakke, og etter litt nøling følte jeg virkelig at dette gikk bra. Det var før jeg så etter på de andre og følte visse tvilsomme blikk mot meg. Ok, kanskje det ikke var helt riktig. Så lot jeg guttene fortsette å snakke for seg selv. Feminisme på sitt verste.
Jeg er glad for at neste seminar ikke er før om tre uker. Da håper jeg at de har glemt hvem jeg er. Uansett skal jeg så sykt vise dem. Tema er revolusjoner. Oh yeah.
Jeg liker ikke å si at jeg har fritidsprobleme når jeg har hauger av ting å gjøre, men jo. Her er resultatet av mitt fantastisk funn:
Vaseline makes me happy...
...men...
...nå vil jeg vekk fra microhelvetet!
Men nå må jeg tilbake og i alle fall late som om jeg jobber med micro. Surt smilefjes.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar