Little garcon, little fille

I dag er det krystallnatten, og 20. års jubileet til berlinmurens fall. Det er også dagen da jeg ble ferdig med helvetes dritt courseworket og jeg lovet å skrive et innlegg dedikert til Hanna.

Hm, hva skal jeg skrive. Slike innlegg er ofte lettere nå de kommer naturlig, ikke når visse personer beordrer deg til det. Men det er jo Hanna, så jeg skal nok få til noe.

På rommet mitt har jeg kortet jeg fikk av deg til 18-årsdagen, det av den fine gamle damen. Du sa at det var sånn jeg kom til å se ut når jeg ble gammel, bortsett fra at jeg kom til å ligge på gulvet og rulle rundt av latter. Sikkert sant. Jeg lurer på hvordan du blir når du blir gammel. Du kommer i alle fall til å ha den beste granny-stilen ever. Det er jeg sikker på. Om du ikke kommer til å bo med Solveig og meg i et pepperkakehus på Shetland, så kommer jeg til å ta båten hver lørdag for å besøke deg. Spesielt for å høre på en av røverhistoriene dine, kanskje den da jeg liksom falt oppi bosspannet etter å ha gått på glassdøren i kantinen. As if. Men det er morsomt i alle fall. Du er morsom. Lystløgneren i deg gir meg glede, mer enn du tror. Jeg digger deg, you're my everything. (Jeg vet du digger dette, så jeg smører på). Men dette vet du jo. Du ville jo bare ha oppmerksomhet? Ja, og jeg vil gi det til deg, for du er verdt det.

Og når jeg bor i et pepperkakehus som sakte men sikkert spises opp kommer jeg til å ønske at du bodde der med oss, kanskje du gjør det. I så fall vet jeg at alderdommen min kommer til å bli en morsom, fantastisk og ikke minst en lykkelig en!

For baby, dette vet du jo, men du gjør meg lykkelig. Køben er langt unna, men vi klarer det for vi skal bli gamle sammen. Grått hår, du og jeg. (dette hørtes kanskje litt romantisk ut, men ikke dra det for langt)

Hanna I love you.

Du sa uten bilder, jeg sier med bilder. Det er forskjellen.

 Pepperkakedamer?