We’re just a million little gods causing rain storms, turning every good thing to rust.

Jeg føler jeg alltid kommer på å skrive blogg når jeg har mest å gjøre.
Det er også da jeg begynner å tenke på alle de kjekke tingene jeg kunne gjort isteden for å lese om international trade eller løse integraler og finne priselastisitet. For eksempel å gå på kino. Det har det blitt lite av denne høsten, det skal jeg si deg, men nå er det så mange filmer jeg har lyst til å se at jeg faktisk bare må ta meg tid.

Vi har blant annet The men who stare at goats med George Clooney, Ewan McGregor og Kevin Spacey. En genial samling av menn må jeg si. Og så er det A serious man. Og Paranormal Activity, som sikkert kommer til å skremme livsskiten ut av meg, men som jeg er veldig nyskjerrig på.

Til slutt, men ikke minst har vi Where the wild things are, som seriøst må være min yndlingstrailer for øyeblikket. Jeg tror jeg har sett den hundre ganger. Utrolig bra, med Wake up av Arcade Fire. Bedre blir det ikke. Og den kommer ikke til Bath før 11. desember! Å, denne traileren må dere faktisk bare se, jeg blir helt varm inni meg av den.


Denne er også fin:



Vet ikke når den kommer ut i Norge, men når den gjør det, SE DEN!

Ok, back to my beloved maths and my so called life. Vi skal tydeligvis ha masse stoff som vi ikke får snakket om i seminarene på eksamenen. Jeg hater virkelig han foreleseren. Han gir ikke ut noen form for løsninger på oppgavene, og da er du avhengig av å gå på hvert eneste seminar. I tillegg startet vi så sent på seminarene (fordi han sa at det ikke var noen vits i å begynne før. Hva i all verden?!), så nå får vi ikke gått igjennom det siste som selvfølgelig er det vanskeligste. Heldigvis, har prosenten blitt redusert fra 30 til 20, men det betyr jo at finals teller 80 %! Kanskje like greit siden jeg virkelig ikke føler langt fra sikker i faget akkurat nå.

Men, jeg fikk 70% bestått på academic writing assesmenten min, som jeg ikke engang ble ferdig med! Utrolig fornøyd! (70% vil si rundt en A).

I dag var jeg også på Kitchen rep meeting, et møte for alle representantene i hvert hus/flat på alle halls'ene på universitetet. Noe ufrivillig, men det var ingen andre som meldte seg, og så fikk vi gratis mat i tillegg til at min resident tutor virket litt desperat. Uansett, det var helt greit, fant ut at andre hus i Eastwood også hadde opplevd at housekeepers slår seg ned på kjøkkenet, og henger der i ca. 3 timer uten å gjøre noe. Som i grunn er litt merkelig. Og så var det en jente som forlangte at hun og de 10 andre hun bodde sammen med skulle få enda et kjøleskap, tillegg til de resterende tre. Unnskyld meg, men vi er 13 og vi har bare to.

Og Srishti er den søteste jeg vet om!
I dag gikk vi for å lese sammen på matten på biblioteket, og hun var oppriktig lei seg for ikke å ha hjulpet meg med statistikken. Søta, jeg hadde ikke spurt om hjelp en gang, selv om jeg sikkert burde. Hun bare; Å, unnskyld for at jeg ikke ringte deg for å høre hvordan det gikk. Smelt. Så nå har hun lovet å hjelpe meg med matten, som jeg er ever so grateful for!

Men nå må jeg stikke. Kos dere med trailerne. De gjør i alle fall mine dager bedre!