Dette er faktisk helt utrolig. Nå skulle jeg vært hjemme, hos Vilde og truffet alle mine fantastiske girlies igjen. Men nei. Klarte å forsove meg FEM TIMER (to be fair så skulle jeg faktisk stå opp kl fire...). BUMMER. Så nå har jeg betalt hele fire tusen kroner for ny billett i morgen, så da kommer jeg hjem i seks-tiden. I dag har jeg vært hos legen og fått noe for øyebetennelsen min (ja det skjedde IGJEN). Supersøt lege, da jeg sa jeg avr nitten år så sa hun, å virkelig? Kan vi ikke bare late som om du er 18 så slipper du å betale? Ehm, JA! Det var snilt.
Huff det er så tomt her nå, helt utrolig. Jeg tror jeg er den eneste igjen i huset, og har nesten ikke sett en sjel på campus i dag heller. Glad for å dra hjem, for å si det sånn.
OOG, har funnet hus til neste år, og det har den koseligste adressen ever: 1 Comfortable Place. ELSK.
Hvis jeg ikke kommer meg på flyet i morgen gir jeg opp. Helt seriøst. Da går jeg heller i dvale.
Uanz: Snakkes i morgen (forhåpentligvis!)
lørdag 19. desember 2009
onsdag 16. desember 2009
Sexy Bitch
Når skeive gutter vil eksperimentere med jenter for første gang og en annen gutt liker gutt som eksperimenterer med jente, når gutt som er i skapet treffer på sin uvitende venn, sammen med alle sine "hemmelige" skeive venner, når streit gutt har crush på ikke-streit jente og når noen "tilfeldigvis" dytter et mannfolk inn i veggen, blir det drama. For å si det sånn. Haha.
Det er aldri kjedelig i Bath. Men essay-skriving blir det ei av slikt.
Det er aldri kjedelig i Bath. Men essay-skriving blir det ei av slikt.
mandag 14. desember 2009
Love is a feeling that we don't understand, but we're gonna give it to ya
Oh noes. Alt går så fryktelig fort. Men det er jo bra, for om fire-fem dager er jeg hjemme!! Woho. Herregud som jeg gleder meg til min fantastiske, unike, eksklusive, bergenske venner fra nær og fjern, GRØT, gløgg, skolefri (nesten i alle fall), hjemmelaget mat (som jeg ikke har laget selv), rommet mitt, huset mitt, JUL og... ja det var vel det. NEIDA MAMMA OG PAPPA (sæff og Geisha). haha. ikke at de leser dette da (heldigvis).
Når vi snakker om mine foresatte/skapere/foreldre/undersatte (neida, den siste var en spøk) så har jeg kjøpt den beste julegaven. Engelsk fudge fra FUDGE FACTORY som er ubeskrivelig AMAZING. De kan bare glede seg ihjel. Med mindre jeg bestemmer meg for å spise fugde for 15 pund helt selv. Det kan jo hende.
Uansett, i dag har vært en litt kjip dag, min kjære Elliot skal slutte! Jeg er utrolig trist. Og den bitchen sa det til facebook før meg. Men han antar vel at facebook er min nærmeste venn, så jeg skjønner det litt.
Uansett, derfor skal jeg snart bort og ølle med kidsa og feire/gråte over min fantastiske drag queen/tom ford-stalker/manisk gossip'er. Hulk. Steph dro også i dag, men hun kommer jo tilbake etter jul, så det var ikke så trist. men likevel litt.
I går var jeg med Felix og Andy i byen og kjøpte gaver til vår Secret Santa på torsdag. Jeg fikk Dustin som jeg egentlig ikke kjenner i det hele tatt, så det var litt vanskelig. Men vi kom over en supersøt butikk med masse gøye, litt gammeldagse leker, så jeg kjøpte en fin blyant, bokmerke og noe jeg ikke helt skjønte hva var, men som Felix syntes var helt fantastisk. Jaja. Så gikk tok vi et par øl der Andy ble en smule full og underholdt oss resten av kvelden da vi dro til Cameron for å bake til torsdag. Ikke at jeg gjorde så mye. Så på X-factor og var ganske negativ mot de to finalistene, litt skuffet over at 14-åringen med den rare nesen vant. Men det var ikke uventet.
Og, i morgen blir fett. Bursdag til Cameron, så jeg skal kle meg ut som Sveits/careface med en tskjorte der jeg har skrevet: "I'm Switzerland and I can't decide on anything except chocolate and fascism." Burn. Cred til Hanna for tips. Kanskje det blir et lite EU-flagg på stumpen. Som i "EU in my ass" Vi får se hvor frekk jeg føler for å være. Håper det er ingen sveitsere der. DET hadde blitt flaut (og veldig morsomt).
Mitt nyeste funn i Bath er hangover-tea. Eller det vil si, te mot hangover. Jeg kjøpte to.
SNAKKES FORTERE ENN JEG KAN LØPE! KISSEZ&HUGZ&WHATEVER YOU WANT BECAUSE I LOVE YOU!
åja forresten, største worry for tiden: politics essay som teller 50 % før fredag. åja liksom.
Når vi snakker om mine foresatte/skapere/foreldre/undersatte (neida, den siste var en spøk) så har jeg kjøpt den beste julegaven. Engelsk fudge fra FUDGE FACTORY som er ubeskrivelig AMAZING. De kan bare glede seg ihjel. Med mindre jeg bestemmer meg for å spise fugde for 15 pund helt selv. Det kan jo hende.
Uansett, i dag har vært en litt kjip dag, min kjære Elliot skal slutte! Jeg er utrolig trist. Og den bitchen sa det til facebook før meg. Men han antar vel at facebook er min nærmeste venn, så jeg skjønner det litt.
Uansett, derfor skal jeg snart bort og ølle med kidsa og feire/gråte over min fantastiske drag queen/tom ford-stalker/manisk gossip'er. Hulk. Steph dro også i dag, men hun kommer jo tilbake etter jul, så det var ikke så trist. men likevel litt.
I går var jeg med Felix og Andy i byen og kjøpte gaver til vår Secret Santa på torsdag. Jeg fikk Dustin som jeg egentlig ikke kjenner i det hele tatt, så det var litt vanskelig. Men vi kom over en supersøt butikk med masse gøye, litt gammeldagse leker, så jeg kjøpte en fin blyant, bokmerke og noe jeg ikke helt skjønte hva var, men som Felix syntes var helt fantastisk. Jaja. Så gikk tok vi et par øl der Andy ble en smule full og underholdt oss resten av kvelden da vi dro til Cameron for å bake til torsdag. Ikke at jeg gjorde så mye. Så på X-factor og var ganske negativ mot de to finalistene, litt skuffet over at 14-åringen med den rare nesen vant. Men det var ikke uventet.
Og, i morgen blir fett. Bursdag til Cameron, så jeg skal kle meg ut som Sveits/careface med en tskjorte der jeg har skrevet: "I'm Switzerland and I can't decide on anything except chocolate and fascism." Burn. Cred til Hanna for tips. Kanskje det blir et lite EU-flagg på stumpen. Som i "EU in my ass" Vi får se hvor frekk jeg føler for å være. Håper det er ingen sveitsere der. DET hadde blitt flaut (og veldig morsomt).
Mitt nyeste funn i Bath er hangover-tea. Eller det vil si, te mot hangover. Jeg kjøpte to.
SNAKKES FORTERE ENN JEG KAN LØPE! KISSEZ&HUGZ&WHATEVER YOU WANT BECAUSE I LOVE YOU!
åja forresten, største worry for tiden: politics essay som teller 50 % før fredag. åja liksom.
mandag 7. desember 2009
This is not a test.
Nå har jeg fått igjen mitt første coursework i microeconomics, gitt så som så, 54 %, 2.1 (tilsvarer en solid C). Først var det litt nedtur, men hadde jo faktisk ikke peiling på hva jeg drev med da jeg gjorde oppgavene så etterhvert ble jeg ganske fornøyd. I morgen får jeg igjen Stats, og forventer ikke akkurat noe bedre på den, høhø. Det nærmer seg fort hjemreise, og jeg er ganske så i ekstase! Bare to essays igjen og så er det Bergen og ferie!
Var i London i helgen, eller det vil si i ca. 3 timer. Haha, jeg er egentlig veldig glad i offentlig transport men da jeg kom hjem lørdag kveld var jeg ganske lei for å si det mildt. På billetten stod det at det skulle ta 2-2.30 time, men det tok fire timer hver vei. Ganske slitsomt. Men det var utrolig kos likevel. Møtte Veslemøy som besøker kasper i Old Street, og vi vandret gjennom Brick Lane og de mange forskjellige julemarkedene. Veldig kjekt! Og masse fine ting som jeg ville kjøpe, men hadde brukt opp til grensen på kortet mitt, så det var litt kjipt.
Ellers har det vært en rolig helg, i motsetning til uken som var litt slitsom, både med tanke på skole og festing. Denne uken blir nok ikke noe bedre, da deadlinen for første av to essay er på fredag og jeg skal på to julebord (LGBT og Scandinavian Society - JULEGRØT!) og i en bursdag. Jippi. Håper i alle fall jeg greier å begynne litt tidligere enn sist gang, for to all-nighters var bare litt for mye.
Nå skal jeg fortelle om noe fint som skjedde på torsdag.
Jeg har en venn som etter stereotypiske definisjoner kan virke ganske så homofil. Jourdan og jeg hadde tidligere en liten argument om dette, da han sto fast på at denne vennen definitivt var gay, og jeg var ganske så sikker på at han ikke var det, både fordi jeg hadde spurt noen andre venner før og de sa at han har hatt en del jentekjærester, og fordi jeg ble litt sur for at Jourdan bare kunne anta dette fordi han var camp (dvs feminin/"homofil"). Denne krangelen var litt morsom i seg selv siden Jourdan ble så sur at han gikk fra meg, og så ble jeg sur fordi han gjorde dette, men så drakk vi litt og så gikk det fint igjen, høhø.
Uansett, for et par uker siden satt vi på bibloteket og gjorde matte, og så begynte vi å snakke om hvilke societies vi var med i, og jeg fortalte om LGBT. Denne vennen, virket ganske så interessert, og foreslo at hele gjengen skulle bli med bare for gøy, siden det faktisk heter Bath LGBT & friends (åe, vi aksepterer alle lzm). I tillegg hadde han fått vite gjennom Srishti at Jourdan tror han er homo, så vi tenkte at vi skulle overraske ham litt ved å være med på møtet uten å si noe til Jourdan på forhånd.
Så, på torsdag gikk han, jeg og en annen venn av oss på møtet som jeg skal skrive litt om etterpå.
Vellykket det, bortsett fra at vi ble skuffet over at Jourdan ikke ga oss noen ekajson i dte hele tatt. Bummer. Som vanlig pleier vi å gå ut etterpå, og min venn ble med.
På bussen og på vei til Mandy's begynte han å spørre mye om hvordan jeg fant ut av/visste at jeg var lesbisk osv med stor interesse, og etterhvert kom det: Jeg tror jeg er litt bi-curious. Dette utviklet seg utover kvelden til å bli: Ok, I'm so gay.
Denne personen er helt fantastisk, og jeg er utrolig glad for at han turde å bli med, og i det hele tatt fortelle meg, og nye personer han møtte der, at han faktisk var homo.
Og siden det er karaoke hver torsdag, sang han en sang til meg. Åe!
Etterhvert forstod jeg hvorfor dette var vanskelig for han, ikke alle har snille mammaer og pappaer for å si det sånn.
Før han dro til Bath, hadde han prøvd å snakke med foreldrene sine, og det han eksakt sa var: I think I might be bi-curious. Som er et ganske vagt utsagn. Det som skjedde da var at faren begynte å grine og sa: You're dead to me. Og begynte å riste ham og si ting som: gi meg sønnen min tilbake. Følgende begynte moren å vekke ham midt på natten og slå han. De vurderte også å ikke la han dra til Bath.
Jeg er så stolt over han, og synes det er helt fantastisk at han på en eneste kveld klarte å gå fra å være i et låst skap til og faktisk komme seg ut gjennom dørene.
Tenkte bare dette var verdt å nevne, homofobi eksisterer fortsatt rundt oss, og ikke bare i land som Uganda.
Ok, tilbake til møtet! Denne gangen var det question-time, dvs med et panel bestående av Laura, Bethany, David og Cameron, med Felix som ordleder svarte på spørsmål om diverse politiske LGBT-saker. De tre temaene var, adopsjon, partnerskap/giftemål, og om LGBT bevegelsen har gått for langt.
I adopsjonssaken er det vanligste argumentet at et barn bør være i kontakt med begge kjønn, og at samme-kjønn foresatte kan være skadelig for barnet. Dette er jo egentlig bare tull. Vi har jo for eksempel alene-mødre(/fedre), og vi vet jo alle at barn er i kontakt med andre familiemedlemmer/rollemodeller enn foreldre, dvs besteforeldre, tanter, onkler, lærere, venner av foreldre osv. Et annet argument i mot er at barna blir mobbet. Jeg gidder ikke en gang skrive noe motargument for dette utenom det selvfølgelige at det er folk som tenker sånn som skaper mobbing. I tillegg vil alle barn bli mobbet for noe. Barn er slemme mot hverandre, uansett.
Når det gjaldt partnerskap/giftemål synes jeg det var interessant at ikke alle var for. Men de brukte derimot andre argumenter enn homofobene (naturlig nok). Hvorfor er vi så interessert i å bli godtatt/inngå de samme ritualene i religionen som ikke ønsker oss der? Personlig er jeg ikke mot at homofile skal fp gifte seg i kirken, men jeg synes ikke det er noe mål. Jeg mener at vi bør avskaffe dette som et ideal, både fordi det har mistet sin betydning -de fleste gjør det ikke fordi de er kristne, men fordi de vil ha the perfect white wedding- og fordi (ja nå er jeg kanskje litt for politisk korrekt/sint feminist) ekteskapet ble grunnlagt for å eie og binde kvinnen. Isteden for synes jeg vi skal la alle få inngå sivilt partnerskap, med de samme rettighetene som ekteskapet har i dag. Visste du at i motsetning til i et ekteskap så er ikke utroskap et grunnlag for skilsmisse i et partnerskap?
Det at LGBTbevegelsen har gått for langt er jeg sterkt uenig i, bare se hva min venn måtte/går igjennom. Vi har ikke kommet så langt enda at det er ingen vei tilbake, selv om kanskje mange tror det. Det ble snakket litt om Pride, og om hvordan det kanskje faktisk kan være med på å styrke fordommer fordi det er stereotypene vi viser i Pride, ikke det at vi faktisk er lik alle andre. Er litt delt når det gjelder det, fordi jeg mener fortsatt at vi må kjempe for å synliggjøre oss. Men om det vil si å synliggjøre stereotypene kan diskuteres.
Nå må jeg vel tilbake til lønnsdiskriminering, boring. Gleder meg til å se dere alle igjen snart!!
(Beklager hvis norsken min er litt dårlig, det var helt sykt vanskelig å snakke norsk med Veslemøy i helgen!)
Var i London i helgen, eller det vil si i ca. 3 timer. Haha, jeg er egentlig veldig glad i offentlig transport men da jeg kom hjem lørdag kveld var jeg ganske lei for å si det mildt. På billetten stod det at det skulle ta 2-2.30 time, men det tok fire timer hver vei. Ganske slitsomt. Men det var utrolig kos likevel. Møtte Veslemøy som besøker kasper i Old Street, og vi vandret gjennom Brick Lane og de mange forskjellige julemarkedene. Veldig kjekt! Og masse fine ting som jeg ville kjøpe, men hadde brukt opp til grensen på kortet mitt, så det var litt kjipt.
Ellers har det vært en rolig helg, i motsetning til uken som var litt slitsom, både med tanke på skole og festing. Denne uken blir nok ikke noe bedre, da deadlinen for første av to essay er på fredag og jeg skal på to julebord (LGBT og Scandinavian Society - JULEGRØT!) og i en bursdag. Jippi. Håper i alle fall jeg greier å begynne litt tidligere enn sist gang, for to all-nighters var bare litt for mye.
Nå skal jeg fortelle om noe fint som skjedde på torsdag.
Jeg har en venn som etter stereotypiske definisjoner kan virke ganske så homofil. Jourdan og jeg hadde tidligere en liten argument om dette, da han sto fast på at denne vennen definitivt var gay, og jeg var ganske så sikker på at han ikke var det, både fordi jeg hadde spurt noen andre venner før og de sa at han har hatt en del jentekjærester, og fordi jeg ble litt sur for at Jourdan bare kunne anta dette fordi han var camp (dvs feminin/"homofil"). Denne krangelen var litt morsom i seg selv siden Jourdan ble så sur at han gikk fra meg, og så ble jeg sur fordi han gjorde dette, men så drakk vi litt og så gikk det fint igjen, høhø.
Uansett, for et par uker siden satt vi på bibloteket og gjorde matte, og så begynte vi å snakke om hvilke societies vi var med i, og jeg fortalte om LGBT. Denne vennen, virket ganske så interessert, og foreslo at hele gjengen skulle bli med bare for gøy, siden det faktisk heter Bath LGBT & friends (åe, vi aksepterer alle lzm). I tillegg hadde han fått vite gjennom Srishti at Jourdan tror han er homo, så vi tenkte at vi skulle overraske ham litt ved å være med på møtet uten å si noe til Jourdan på forhånd.
Så, på torsdag gikk han, jeg og en annen venn av oss på møtet som jeg skal skrive litt om etterpå.
Vellykket det, bortsett fra at vi ble skuffet over at Jourdan ikke ga oss noen ekajson i dte hele tatt. Bummer. Som vanlig pleier vi å gå ut etterpå, og min venn ble med.
På bussen og på vei til Mandy's begynte han å spørre mye om hvordan jeg fant ut av/visste at jeg var lesbisk osv med stor interesse, og etterhvert kom det: Jeg tror jeg er litt bi-curious. Dette utviklet seg utover kvelden til å bli: Ok, I'm so gay.
Denne personen er helt fantastisk, og jeg er utrolig glad for at han turde å bli med, og i det hele tatt fortelle meg, og nye personer han møtte der, at han faktisk var homo.
Og siden det er karaoke hver torsdag, sang han en sang til meg. Åe!
Etterhvert forstod jeg hvorfor dette var vanskelig for han, ikke alle har snille mammaer og pappaer for å si det sånn.
Før han dro til Bath, hadde han prøvd å snakke med foreldrene sine, og det han eksakt sa var: I think I might be bi-curious. Som er et ganske vagt utsagn. Det som skjedde da var at faren begynte å grine og sa: You're dead to me. Og begynte å riste ham og si ting som: gi meg sønnen min tilbake. Følgende begynte moren å vekke ham midt på natten og slå han. De vurderte også å ikke la han dra til Bath.
Jeg er så stolt over han, og synes det er helt fantastisk at han på en eneste kveld klarte å gå fra å være i et låst skap til og faktisk komme seg ut gjennom dørene.
Tenkte bare dette var verdt å nevne, homofobi eksisterer fortsatt rundt oss, og ikke bare i land som Uganda.
Ok, tilbake til møtet! Denne gangen var det question-time, dvs med et panel bestående av Laura, Bethany, David og Cameron, med Felix som ordleder svarte på spørsmål om diverse politiske LGBT-saker. De tre temaene var, adopsjon, partnerskap/giftemål, og om LGBT bevegelsen har gått for langt.
I adopsjonssaken er det vanligste argumentet at et barn bør være i kontakt med begge kjønn, og at samme-kjønn foresatte kan være skadelig for barnet. Dette er jo egentlig bare tull. Vi har jo for eksempel alene-mødre(/fedre), og vi vet jo alle at barn er i kontakt med andre familiemedlemmer/rollemodeller enn foreldre, dvs besteforeldre, tanter, onkler, lærere, venner av foreldre osv. Et annet argument i mot er at barna blir mobbet. Jeg gidder ikke en gang skrive noe motargument for dette utenom det selvfølgelige at det er folk som tenker sånn som skaper mobbing. I tillegg vil alle barn bli mobbet for noe. Barn er slemme mot hverandre, uansett.
Når det gjaldt partnerskap/giftemål synes jeg det var interessant at ikke alle var for. Men de brukte derimot andre argumenter enn homofobene (naturlig nok). Hvorfor er vi så interessert i å bli godtatt/inngå de samme ritualene i religionen som ikke ønsker oss der? Personlig er jeg ikke mot at homofile skal fp gifte seg i kirken, men jeg synes ikke det er noe mål. Jeg mener at vi bør avskaffe dette som et ideal, både fordi det har mistet sin betydning -de fleste gjør det ikke fordi de er kristne, men fordi de vil ha the perfect white wedding- og fordi (ja nå er jeg kanskje litt for politisk korrekt/sint feminist) ekteskapet ble grunnlagt for å eie og binde kvinnen. Isteden for synes jeg vi skal la alle få inngå sivilt partnerskap, med de samme rettighetene som ekteskapet har i dag. Visste du at i motsetning til i et ekteskap så er ikke utroskap et grunnlag for skilsmisse i et partnerskap?
Det at LGBTbevegelsen har gått for langt er jeg sterkt uenig i, bare se hva min venn måtte/går igjennom. Vi har ikke kommet så langt enda at det er ingen vei tilbake, selv om kanskje mange tror det. Det ble snakket litt om Pride, og om hvordan det kanskje faktisk kan være med på å styrke fordommer fordi det er stereotypene vi viser i Pride, ikke det at vi faktisk er lik alle andre. Er litt delt når det gjelder det, fordi jeg mener fortsatt at vi må kjempe for å synliggjøre oss. Men om det vil si å synliggjøre stereotypene kan diskuteres.
Nå må jeg vel tilbake til lønnsdiskriminering, boring. Gleder meg til å se dere alle igjen snart!!
(Beklager hvis norsken min er litt dårlig, det var helt sykt vanskelig å snakke norsk med Veslemøy i helgen!)
tirsdag 1. desember 2009
Baby, we'll be fine.
Julen er kommet til Bath! Virkelig, bortsett fra at det regner.
Midt i mitt essay-stress ble julelysene tent og julemarkedet åpnet (av selveste Nicoloas Cage, ja han får bare en parentes). Og jeg kunne selvsagt ikke være der. Ubeskrivelig kjipt. På søndag dro James, Edi og jeg ned for å se på det hele, og det var så koselig! Mole wine (type gløgg) og hundre forskjellige boder som solgte alt mulig, både juledekorasjoner og verdenskart. Det var julemusikk, og etterhvert som det ble mørkt kom lysene til syne. Utrolig vakkert! Det avr også en stor karusell, midt i sentrum (?) som vi fant ut at vi ikke var for store til å hoppe på. Utenom James da. Mannfolk, altså.
Perfekt dag om du spør meg! Og nå har jeg også funnet ut at jeg skal bo sammen med house 3, der Edi, Abi, Alex, Sijoe, Eva og James bor, til neste år. Hurra! Vi skal prøve å finne et stort hus, så håper på det!
I dag har jeg vært litt kjedelig, kun vasket klær og sett på Glee (en tvserie som likner litt på high school musica, men MYE bedre. Tenker på deg, Christiane!!).
I morgen skal jeg begynne på mitt neste essay som skal handle om lønnsdiskriminering. Spennende ikke sant? Not. Uansett, så har jeg vært flink og lånt bøker på biblioteket allerede i dag, sånn at jeg faktisk fikk de gode bøkene. Score! OG! I helgen skal jeg til London og se Veslemøy! Gleder meg masse! Og kanskje en ekstra tur om to uker for å besøke Ketil og Christiane. (Jeg må nesten le litt av meg selv hvis jeg klarer å dra til London to ganger på to uker, men ikke en eneste gang til Bristol (som er 15 min med toget) på et helt semester.)
Og nå er det desember! 18 dager til jeg er hjemme, hurra!
Det var vel det for nå, men først, se hva jeg kjøpte på Julemarkedet:
Muffins-klokke!
Midt i mitt essay-stress ble julelysene tent og julemarkedet åpnet (av selveste Nicoloas Cage, ja han får bare en parentes). Og jeg kunne selvsagt ikke være der. Ubeskrivelig kjipt. På søndag dro James, Edi og jeg ned for å se på det hele, og det var så koselig! Mole wine (type gløgg) og hundre forskjellige boder som solgte alt mulig, både juledekorasjoner og verdenskart. Det var julemusikk, og etterhvert som det ble mørkt kom lysene til syne. Utrolig vakkert! Det avr også en stor karusell, midt i sentrum (?) som vi fant ut at vi ikke var for store til å hoppe på. Utenom James da. Mannfolk, altså.
Perfekt dag om du spør meg! Og nå har jeg også funnet ut at jeg skal bo sammen med house 3, der Edi, Abi, Alex, Sijoe, Eva og James bor, til neste år. Hurra! Vi skal prøve å finne et stort hus, så håper på det!
I dag har jeg vært litt kjedelig, kun vasket klær og sett på Glee (en tvserie som likner litt på high school musica, men MYE bedre. Tenker på deg, Christiane!!).
I morgen skal jeg begynne på mitt neste essay som skal handle om lønnsdiskriminering. Spennende ikke sant? Not. Uansett, så har jeg vært flink og lånt bøker på biblioteket allerede i dag, sånn at jeg faktisk fikk de gode bøkene. Score! OG! I helgen skal jeg til London og se Veslemøy! Gleder meg masse! Og kanskje en ekstra tur om to uker for å besøke Ketil og Christiane. (Jeg må nesten le litt av meg selv hvis jeg klarer å dra til London to ganger på to uker, men ikke en eneste gang til Bristol (som er 15 min med toget) på et helt semester.)
Og nå er det desember! 18 dager til jeg er hjemme, hurra!
Det var vel det for nå, men først, se hva jeg kjøpte på Julemarkedet:
Muffins-klokke!
Oi oi oi!
Oppdatering: Nå har jeg akkurat fått My little pony-smykket mitt i posten!! Hurra!!!
Oog, flere filmer som jeg bestilte, bl.a. Flashdance, Footlose, sabrina. Funny Face, But I'm a Cheerleader, Here come the girls og Viva Maria! Ekstase!
fredag 27. november 2009
Go baby go baby go, don't upset the rhythm!
Helvetes uken er ferdig. Endelig. Matteeksamen tirsdag, innlevering av essay fredag. Høres ikke så ille ut sier du. Kanskje ikke hvis du begynner å tenke på det litt før, enn dagen før ja.
Ok, this is my story:
Fredag til søndag praktisk talt levde jeg på biblioteket. Jeg forstår ikke hvorfor de ikke har senger der. Det er jo åpent 24 timer i døgnet og har mer enn nok plass til et par-ti senger for dem som trenger en dupp. Mitt slagord for academic rep election til neste år kanskje? Håhå. Uansett, mattemattematte, bestående av derivasjon, (implicit, partial, total og whatever), d-d-der-derivasjon? Jeg vet ikke hva de forskjellige måtene betyr en gang. Integrasjon. Det motsatte av derivasjon ble jeg fortalt. Men jeg skjønte det ikke. Og så videre. Liten suksess. Været var ganske forferdelig og deprimerende også, og en eller annen gang på veien mellom biblioteket og rommet mitt må jeg ha blitt syk. For mandag måtte biblioteket klare seg uten meg. Aua i hodet og heftig hoste (igjen. This is getting old. Immunsystemet mitt må ha fått en knekk ved overgangen til England. Jeg forstår virkelig ikke dette...). Altså ingen øving den dagen.
1 times eksamen tirsdag. Det vil si, 20 minutter med febrilsk tenkning, rabling og massiv oppgitthet, 40 minutter med likegyldighet og stirring ut i luften. Ofte når du har hatt en prøve og føler at det kanskje ikke gikk helt rette veien går man ofte og klager over det i det kjedsommelige. I alle fall gjør jeg det. Men som oftest går det bedre enn man tror. Det som er utrooolig irriterende er at når man er sikker på at det ikke kommer til å gå bedre, type bombesikker, og INGEN kan få deg til å forandre mening, og folk fremdels sier: å, nei det gikk SIKKERT bedre enn du tror eller, nei nå må du slutte å være så negativ. (mitt motto:) JEG ER IKKE NEGATIV JEG ER BARE REALISTISK. Aaaarh. Jeg kan ikke beskrive den følelsen. Det er som å snakke til en vegg.
Dette sier jeg fordi sånn følte jeg det etter den prøven. Det jeg skrev på arket var egentlig bare omskriving av oppgave teksten. Hva gjør en funksjon homogen? HVORDAN I ALL VERDEN SKAL JEG VITE DET? eller HVORFOR I ALL VERDEN SKAL JEG RY MEG OM DET? Uansett, ferdig med det. Litt bitter på at jeg hadde brukt hele helgen + blit forkjøla for ingenting. Men jeg la det bak meg etter litt sutring. Ny oppgave: Essayskriving i Modern World Economy! Umiddelbar tanke: GØY! Alt som ikke er matte er gøy! Litt etterpå: K-j-e-d-e-l-i-g. Jeg vil ut.
Siden tirsdag ble en sutredag og jeg brukte tid på å finne ut hva jeg skal bytte til når jeg stryker i matte, fikk jeg ikke begynt før onsdag. Da hadde jo alle andre begynt for leeenge siden, så det var nesten ingen bøker igjen på biblioteket. Great. Stuck med shitty books og dårlig tid. At alt alltid skal ha dobbel straff...
Uansett, begynte vel kl 10 om kvelden, ferdig med første utkastet kl 4 torsdag morgen. Ganske imponert over meg selv. Problemet var at førsteutkastet var 1000 ord mer enn ordgrensen. det er helt sykt, ett ord utenfor grensen gjør at du ikke kan få mer enn 40 %, altså akkurat ståkarakter. Damn. Jeg endte opp på 1498 ord. Etter å ha trimmet fettet mer enn nødvendig. Teksten min gikk fra frodig og fyldig til beinrangel. Jeg liker det ikke. Hvordan kan man skrive om alternativer til free trade på 1500 ord?! Vi får vente å se om jeg har skjønt det eller ikke.
Sykdommen min nådde også nye høyder i løpet av disse dagene. Pga stress + for mye kaffe for sent på kvelden + dårlig samvittighet klarte jeg ikke å sove natt til torsdag. Ikke natt til i dag heller. Jeg regner med at dette i tillegg til konstant stirring på dataskjermen ga meg øyebetennelse. I begge øynene. Aua!! I dag ser jeg ut som en dårlig zombie fra en 80-talls skrekkfilm. Ikke morro. Jeg vet ikke om jeg følte meg verre eller bedre med solbriller på i regnet.
Ironisk dette her. Her hadde jeg gledet meg til en helg utenfor disse fire vegger, men det ser ikke sånn ut nå nei. Jaja, jeg har i alle fall en unnskyldning til ikke å gjøre skolearbeid.
Nå skal jeg i alle fall sove! (Utrolig at jeg ikke er trøtteren enn jeg er)
Og ja, jeg har fått enda et essay å skrive. Det stopper aldri, gjør det?
P.S.
http://www.youtube.com/watch?v=Gr6xdP2Eyp4
Elsker Shingai Shoniwa. Kuleste damen i UK i alle fall.
Ok, this is my story:
Fredag til søndag praktisk talt levde jeg på biblioteket. Jeg forstår ikke hvorfor de ikke har senger der. Det er jo åpent 24 timer i døgnet og har mer enn nok plass til et par-ti senger for dem som trenger en dupp. Mitt slagord for academic rep election til neste år kanskje? Håhå. Uansett, mattemattematte, bestående av derivasjon, (implicit, partial, total og whatever), d-d-der-derivasjon? Jeg vet ikke hva de forskjellige måtene betyr en gang. Integrasjon. Det motsatte av derivasjon ble jeg fortalt. Men jeg skjønte det ikke. Og så videre. Liten suksess. Været var ganske forferdelig og deprimerende også, og en eller annen gang på veien mellom biblioteket og rommet mitt må jeg ha blitt syk. For mandag måtte biblioteket klare seg uten meg. Aua i hodet og heftig hoste (igjen. This is getting old. Immunsystemet mitt må ha fått en knekk ved overgangen til England. Jeg forstår virkelig ikke dette...). Altså ingen øving den dagen.
1 times eksamen tirsdag. Det vil si, 20 minutter med febrilsk tenkning, rabling og massiv oppgitthet, 40 minutter med likegyldighet og stirring ut i luften. Ofte når du har hatt en prøve og føler at det kanskje ikke gikk helt rette veien går man ofte og klager over det i det kjedsommelige. I alle fall gjør jeg det. Men som oftest går det bedre enn man tror. Det som er utrooolig irriterende er at når man er sikker på at det ikke kommer til å gå bedre, type bombesikker, og INGEN kan få deg til å forandre mening, og folk fremdels sier: å, nei det gikk SIKKERT bedre enn du tror eller, nei nå må du slutte å være så negativ. (mitt motto:) JEG ER IKKE NEGATIV JEG ER BARE REALISTISK. Aaaarh. Jeg kan ikke beskrive den følelsen. Det er som å snakke til en vegg.
Dette sier jeg fordi sånn følte jeg det etter den prøven. Det jeg skrev på arket var egentlig bare omskriving av oppgave teksten. Hva gjør en funksjon homogen? HVORDAN I ALL VERDEN SKAL JEG VITE DET? eller HVORFOR I ALL VERDEN SKAL JEG RY MEG OM DET? Uansett, ferdig med det. Litt bitter på at jeg hadde brukt hele helgen + blit forkjøla for ingenting. Men jeg la det bak meg etter litt sutring. Ny oppgave: Essayskriving i Modern World Economy! Umiddelbar tanke: GØY! Alt som ikke er matte er gøy! Litt etterpå: K-j-e-d-e-l-i-g. Jeg vil ut.
Siden tirsdag ble en sutredag og jeg brukte tid på å finne ut hva jeg skal bytte til når jeg stryker i matte, fikk jeg ikke begynt før onsdag. Da hadde jo alle andre begynt for leeenge siden, så det var nesten ingen bøker igjen på biblioteket. Great. Stuck med shitty books og dårlig tid. At alt alltid skal ha dobbel straff...
Uansett, begynte vel kl 10 om kvelden, ferdig med første utkastet kl 4 torsdag morgen. Ganske imponert over meg selv. Problemet var at førsteutkastet var 1000 ord mer enn ordgrensen. det er helt sykt, ett ord utenfor grensen gjør at du ikke kan få mer enn 40 %, altså akkurat ståkarakter. Damn. Jeg endte opp på 1498 ord. Etter å ha trimmet fettet mer enn nødvendig. Teksten min gikk fra frodig og fyldig til beinrangel. Jeg liker det ikke. Hvordan kan man skrive om alternativer til free trade på 1500 ord?! Vi får vente å se om jeg har skjønt det eller ikke.
Sykdommen min nådde også nye høyder i løpet av disse dagene. Pga stress + for mye kaffe for sent på kvelden + dårlig samvittighet klarte jeg ikke å sove natt til torsdag. Ikke natt til i dag heller. Jeg regner med at dette i tillegg til konstant stirring på dataskjermen ga meg øyebetennelse. I begge øynene. Aua!! I dag ser jeg ut som en dårlig zombie fra en 80-talls skrekkfilm. Ikke morro. Jeg vet ikke om jeg følte meg verre eller bedre med solbriller på i regnet.
Ironisk dette her. Her hadde jeg gledet meg til en helg utenfor disse fire vegger, men det ser ikke sånn ut nå nei. Jaja, jeg har i alle fall en unnskyldning til ikke å gjøre skolearbeid.
Nå skal jeg i alle fall sove! (Utrolig at jeg ikke er trøtteren enn jeg er)
Og ja, jeg har fått enda et essay å skrive. Det stopper aldri, gjør det?
P.S.
http://www.youtube.com/watch?v=Gr6xdP2Eyp4
Elsker Shingai Shoniwa. Kuleste damen i UK i alle fall.
onsdag 18. november 2009
We’re just a million little gods causing rain storms, turning every good thing to rust.
Jeg føler jeg alltid kommer på å skrive blogg når jeg har mest å gjøre.
Det er også da jeg begynner å tenke på alle de kjekke tingene jeg kunne gjort isteden for å lese om international trade eller løse integraler og finne priselastisitet. For eksempel å gå på kino. Det har det blitt lite av denne høsten, det skal jeg si deg, men nå er det så mange filmer jeg har lyst til å se at jeg faktisk bare må ta meg tid.
Vi har blant annet The men who stare at goats med George Clooney, Ewan McGregor og Kevin Spacey. En genial samling av menn må jeg si. Og så er det A serious man. Og Paranormal Activity, som sikkert kommer til å skremme livsskiten ut av meg, men som jeg er veldig nyskjerrig på.
Til slutt, men ikke minst har vi Where the wild things are, som seriøst må være min yndlingstrailer for øyeblikket. Jeg tror jeg har sett den hundre ganger. Utrolig bra, med Wake up av Arcade Fire. Bedre blir det ikke. Og den kommer ikke til Bath før 11. desember! Å, denne traileren må dere faktisk bare se, jeg blir helt varm inni meg av den.
Denne er også fin:
Vet ikke når den kommer ut i Norge, men når den gjør det, SE DEN!
Ok, back to my beloved maths and my so called life. Vi skal tydeligvis ha masse stoff som vi ikke får snakket om i seminarene på eksamenen. Jeg hater virkelig han foreleseren. Han gir ikke ut noen form for løsninger på oppgavene, og da er du avhengig av å gå på hvert eneste seminar. I tillegg startet vi så sent på seminarene (fordi han sa at det ikke var noen vits i å begynne før. Hva i all verden?!), så nå får vi ikke gått igjennom det siste som selvfølgelig er det vanskeligste. Heldigvis, har prosenten blitt redusert fra 30 til 20, men det betyr jo at finals teller 80 %! Kanskje like greit siden jeg virkelig ikke føler langt fra sikker i faget akkurat nå.
Men, jeg fikk 70% bestått på academic writing assesmenten min, som jeg ikke engang ble ferdig med! Utrolig fornøyd! (70% vil si rundt en A).
I dag var jeg også på Kitchen rep meeting, et møte for alle representantene i hvert hus/flat på alle halls'ene på universitetet. Noe ufrivillig, men det var ingen andre som meldte seg, og så fikk vi gratis mat i tillegg til at min resident tutor virket litt desperat. Uansett, det var helt greit, fant ut at andre hus i Eastwood også hadde opplevd at housekeepers slår seg ned på kjøkkenet, og henger der i ca. 3 timer uten å gjøre noe. Som i grunn er litt merkelig. Og så var det en jente som forlangte at hun og de 10 andre hun bodde sammen med skulle få enda et kjøleskap, tillegg til de resterende tre. Unnskyld meg, men vi er 13 og vi har bare to.
Og Srishti er den søteste jeg vet om!
I dag gikk vi for å lese sammen på matten på biblioteket, og hun var oppriktig lei seg for ikke å ha hjulpet meg med statistikken. Søta, jeg hadde ikke spurt om hjelp en gang, selv om jeg sikkert burde. Hun bare; Å, unnskyld for at jeg ikke ringte deg for å høre hvordan det gikk. Smelt. Så nå har hun lovet å hjelpe meg med matten, som jeg er ever so grateful for!
Men nå må jeg stikke. Kos dere med trailerne. De gjør i alle fall mine dager bedre!
Det er også da jeg begynner å tenke på alle de kjekke tingene jeg kunne gjort isteden for å lese om international trade eller løse integraler og finne priselastisitet. For eksempel å gå på kino. Det har det blitt lite av denne høsten, det skal jeg si deg, men nå er det så mange filmer jeg har lyst til å se at jeg faktisk bare må ta meg tid.
Vi har blant annet The men who stare at goats med George Clooney, Ewan McGregor og Kevin Spacey. En genial samling av menn må jeg si. Og så er det A serious man. Og Paranormal Activity, som sikkert kommer til å skremme livsskiten ut av meg, men som jeg er veldig nyskjerrig på.
Til slutt, men ikke minst har vi Where the wild things are, som seriøst må være min yndlingstrailer for øyeblikket. Jeg tror jeg har sett den hundre ganger. Utrolig bra, med Wake up av Arcade Fire. Bedre blir det ikke. Og den kommer ikke til Bath før 11. desember! Å, denne traileren må dere faktisk bare se, jeg blir helt varm inni meg av den.
Denne er også fin:
Vet ikke når den kommer ut i Norge, men når den gjør det, SE DEN!
Ok, back to my beloved maths and my so called life. Vi skal tydeligvis ha masse stoff som vi ikke får snakket om i seminarene på eksamenen. Jeg hater virkelig han foreleseren. Han gir ikke ut noen form for løsninger på oppgavene, og da er du avhengig av å gå på hvert eneste seminar. I tillegg startet vi så sent på seminarene (fordi han sa at det ikke var noen vits i å begynne før. Hva i all verden?!), så nå får vi ikke gått igjennom det siste som selvfølgelig er det vanskeligste. Heldigvis, har prosenten blitt redusert fra 30 til 20, men det betyr jo at finals teller 80 %! Kanskje like greit siden jeg virkelig ikke føler langt fra sikker i faget akkurat nå.
Men, jeg fikk 70% bestått på academic writing assesmenten min, som jeg ikke engang ble ferdig med! Utrolig fornøyd! (70% vil si rundt en A).
I dag var jeg også på Kitchen rep meeting, et møte for alle representantene i hvert hus/flat på alle halls'ene på universitetet. Noe ufrivillig, men det var ingen andre som meldte seg, og så fikk vi gratis mat i tillegg til at min resident tutor virket litt desperat. Uansett, det var helt greit, fant ut at andre hus i Eastwood også hadde opplevd at housekeepers slår seg ned på kjøkkenet, og henger der i ca. 3 timer uten å gjøre noe. Som i grunn er litt merkelig. Og så var det en jente som forlangte at hun og de 10 andre hun bodde sammen med skulle få enda et kjøleskap, tillegg til de resterende tre. Unnskyld meg, men vi er 13 og vi har bare to.
Og Srishti er den søteste jeg vet om!
I dag gikk vi for å lese sammen på matten på biblioteket, og hun var oppriktig lei seg for ikke å ha hjulpet meg med statistikken. Søta, jeg hadde ikke spurt om hjelp en gang, selv om jeg sikkert burde. Hun bare; Å, unnskyld for at jeg ikke ringte deg for å høre hvordan det gikk. Smelt. Så nå har hun lovet å hjelpe meg med matten, som jeg er ever so grateful for!
Men nå må jeg stikke. Kos dere med trailerne. De gjør i alle fall mine dager bedre!
Abonner på:
Innlegg (Atom)
